ju§nytt
Kommunale fosterforeldre er ikke arbeidstakere etter arbeidsmiljøloven
I en fersk avgjørelse konkluderer Høyesterett med at fosterforeldre er selvstendige oppdragstakere, og at det ikke er grunn til fravike beredskapshjem-dommen fra 2013.
Tore Schei, hyesterettsjustitiarius
Henrik Evertsson
I RETTEN:
A
m.fl. ble representert av advokat Morten Mønnich (til prøve).
Oslo kommune ble representert av Kommuneadvokaten i Oslo
v/advokat Helene Wegner.
Dommere: Per Erik Bergsjø, Espen Bergh, Knut Erik Sæther, Thom Arne Hellerslia og Therese Steen.
Over tretti fosterforeldre i beredskapshjem i Oslo ba om fast ansettelse, oppreisning og innmelding i kommunens tjenestepensjonsordning. Etter kontraktene med kommunen, var samtlige klassifisert som oppdragstakere.
Likevel mente beredskapsforeldrene at de burde regnes som arbeidstakere etter legaldefinisjonen i arbeidsmiljøloven § 1-8 første ledd.
Beredskapsforeldrene tapte under dissens i Oslo tingrett, og den videre anken ble forkastet av Borgarting lagmannsrett. Dermed havnet spørsmålet på Høyesteretts bord.
Landets øverste domstol har nå konkludert med at beredskapsforeldre ikke er å regne som arbeidstakere etter arbeidsmiljøloven og at anken må forkastes.
12 år gammel dom blir stående
Tilbake i 2013 tok Høyesterett stilling til det samme spørsmålet for statlige beredskapshjem. Et beredskapshjem er et form for fosterhjem som kan ta imot barn på kort varsel i akutte situasjoner.
Nå fant Høyesterett intet grunnlag for å gå bort fra den tidligere avgjørelsen.
«De ankende parter har vist til at de mottar løpende vederlag, at tilknytningsforholdet til kommunen er stabilt, at de har en svak forhandlingsposisjon, og at arbeidet deres er nært knyttet til kommunens virksomhet og organisasjon. Overordnet har de anført at en formålsorientert totalvurdering tilsier arbeidstakerklassifisering», skriver førstvoterende Therese Steen.
I utgangspunktet er det staten, gjennom barnevernet, som har ansvaret for beredskapshjem. Unntaket er i Oslo kommune hvor befolkningstettheten er så høy.
Standardkontraktene for beredskapsforeldre i Oslo samsvarer også med standardkontraktene til øvrige beredskapsforeldre.
«Jeg kan ikke se at disse argumentene enkeltvis eller samlet gir grunnlag for en annen klassifisering enn i beredskapshjem-dommen.»
Presumsjonsprinsippet kommer ikke til anvendelse
I tillegg til å gjennomgå relevante momenter for klassifisering av arbeidstakere, vurderer Høyesterett også om tre ulike EU-direktiver kan tilsi et annet resultat.
Dette er rådsdirektiv 2003/88/EF (arbeidstidsdirektivet), rådsdirektiv 92/85/EØF (svangerskapsdirektivet) og rådsdirektiv 89/391/EØF (rammedirektivet).
De aktuelle fosterforeldrene i saken har argumentert med at ekskludering av beredskapsforeldre fra lovens arbeidstakervern, bryter med Norges EØS-rettslige forpliktelser etter disse direktivene.
«Direktivene pålegger (...) ikke Norge å innføre et EU-rettslig arbeidstakerbegrep, og gir heller ikke arbeidstakerne rettigheter som fast ansettelse, oppreisning eller pensjon», skriver førstvoterende.
Høyesterett konkluderer med at det ikke er grunnlag for å anvende presumsjonsprinsippet ved
tolkningen av arbeidsmiljøloven § 1-8 slik at beredskapsforeldrene omfattes av
lovens generelle virkeområde.
Hele avgjørelsen kan leses her!
