Sveinung Stensland (H) var saksordfører for advokatloven i justiskomiteen.
Sveinung Stensland (H) var saksordfører for advokatloven i justiskomiteen.

Advokatloven: Opphever rettsrådsmonopolet og dropper styreverv-forbudet

Politikerne foreslår to vesentlige endringer i lovforslaget.

Publisert Sist oppdatert

- I dag avga justiskomiteen innstilling til ny advokatlov. Loven er den første helhetlige reguleringen av regler om advokater og advokaters virksomhet. Loven er et mer moderne regelverk som er lettere tilgjengelig for både bransjen selv og for folk flest, sier stortingsrepresentant og saksordfører Sveinung Stensland (H) til Advokatbladet.

Han er veldig glad for at rettsrådsmonopolet nå oppheves, en endring Advokatforeningen har vært svært kritisk til.

- Opphevelsen har en side til innovasjon og konkurranse på markedet for juridiske tjenester. Det er mange som kan gi gode råd om rettslige spørsmål uten å være advokat, og dermed utgjøre et viktig supplement til advokattjenester, sier Stensland.

Han mener at en liberalisering av regelverket vil legge bedre til rette for nye måter å levere juridiske tjenester på.

- Dette vil kunne føre til en bredere dekning av rettshjelpsbehovet, både geografisk og sosialt.

Advokatforeningen har fått gjennomslag for sitt krav om at det må være advokatene selv - og ikke Justisdepartementet - som utarbeider regler for god advokatskikk. Se mer lenger ned på siden.

Styreverv og advokatforsikring

Høyre har fått gjennomslag for to viktige endringer i advokatlovproposisjonen fra departementet, forteller han.

- Høyre har fått gjennomslag for å fjerne det foreslåtte forbudet mot at advokater kan kombinere styreverv med advokatvirksomhet. Forslaget i proposisjonen ville ha skapt store vanskeligheter for små virksomheter og organisasjoner i distriktene, hvor tilgangen til advokatbistand er dårligere, sier Stensland.

Det er styrene og advokatene selv som er best egnet til å vurdere om advokatvirksomheten er i strid med hensynet til advokaters uavhengighet, mener Høyre.

Morten Steenstrup: - Griper radikalt inn i næringsfriheten

Oslo Høyres leder, advokat Morten Steenstrup, var en av dem som engasjerte seg sterkt i debatten i fjor da forbudsforslaget ble kjent.

Et forbud ville ramme titusenvis av små og mellomstore bedrifter og store deler av frivillighets-Norge, påpekte Steenstrup.

- Forslaget om å forby advokater å påta seg oppdrag for selskaper der de selv sitter i styret, griper radikalt inn i dagens næringsfrihet på en rekke områder, uttalte Morten Steenstrup til Advokatbladet.

Debatten, der Advokatforeningen, NHO og flere andre organisasjoner var involvert, førte til at departementet la inn et nytt ledd i advokatloven § 27.

I det nye leddet het det at departementet kunne gi forskrift om unntak fra forbudet der det vil være klart ubetenkelig å påta seg slike oppdrag.

Men nå er både forbudet og unntaket droppet, og dagens rettstilstand opprettholdt.

«Det er etter flertallet oppfatning ikke vist til praksis eller empiri som understøtter at den foreslåtte innskjerpingen er nødvendig», heter det i merknaden fra komiteen om styreverv.

Og videre: «Advokater besitter ofte erfaring og kompetanse som gjør advokater attraktive som medlemmer av styrer, og det er svært vanlig at advokater påtar seg slike oppdrag.»

I justiskomiteen var det bare Venstre og SV som stemte imot dette forslaget, mens altså Høyre, Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Fremskrittspartiet stemte for.

Reddet advokatforsikringsordningen

Den andre endringen som foreslås, og som Advokatbladet omtalte i forrige uke, er et unntak i eierskapsreglene som gjør at forsikringsselskaper som selger advokatforsikring, kan fortsette med dette.

- Vi har fått gjennomslag for å unnta forsikringsselskaper som tilbyr advokattjenester fra forbudet mot eksternt eierskap. Det er viktig for folk flest som ikke har råd til dyre advokatregninger, som i stedet kan få advokathjelp gjennom ulike forsikringsordninger. Det sikrer at flere får tilgang til advokattjenester, og styrker rettssikkerheten, sier Stensland.

Dette forslaget ble enstemmig vedtatt i komiteen.

Justiskomiteens innstilling kan du lese i sin helhet her.

Advokatforeningens fem punkter

Da komiteen arrangerte åpen høring om advokatloven i januar, trakk generalsekretær Merete Smith frem følgende fem punkter som spesielt viktige for Advokatforeningen:

  • Opphevelsen av rettsrådsmonopolet støttes ikke: Advokatforeningen er imot å fjerne kravene til personer som vil tilby juridisk bistand og ikke er advokater.
  • At advokaters taushetsplikt lovfestes: - Ett av lovens viktigste grep, ifølge foreningen.
  • For å sikre advokaters uavhengighet må det være Advokatforeningen, og ikke departementet, som fastsetter de advokatetiske reglene.
  • Det må lages gode overgangsregler for internadvokater, som ifølge advokatloven ikke skal kunne gi juridisk bistand til foretakets klienter.
  • Det må tydeliggjøres at andre yrkesgrupper som skal få tillatelse til å arbeide i advokatfirmaer, som fagfolk innenfor barnevern, skal kunne få snakke direkte med klienten.

Advokatforeningens ansvar for advokatenes etiske regelverk lovfestes

Justiskomiteen har lyttet til Advokatforeningens innspill om hvem som skal fastsette de advokatetiske reglene:

«Komiteen er enig med Advokatforeningen i at det bør komme tydeligere frem at regler for god advokatskikk skal utarbeides av Advokatforeningen, og stadfestes av departementet slik at reglene gis virkning som forskrift», heter det i innstillingen.

I proposisjonen het det at det var Justisdepartementet som kan utarbeide regler for god advokatskikk. Dette er nå endret slik:

«Advokatloven § 37 andre ledd skal lyde: (2) Den Norske Advokatforening kan utarbeide nærmere regler for hva som skal anses som god advokatskikk. Reglene kan godkjennes av departementet og har i så fall virkning som forskrift. Departementet kan godkjenne eller forkaste Den Norske Advokatforenings forslag til forskrift. Tilsvarende gjelder ved endring av forskriften.»

Avstemning 28. april

Stortinget skal i første omgang stemme over loven torsdag 28. april. Hovedregelen er at lovsaker skal behandles i to omganger i Stortinget i plenum, med minst tre dagers mellomrom. Når lovbehandlingen er avsluttet, sendes et brev til Kongen i statsråd for sanksjonering.

Når loven skal tre i kraft, er uvisst. Ettersom mange av reglene skal gis i forskrifter som skal utarbeides av departementet, er det ventet at loven vil tre i kraft tidligst våren 2023.

Advokatloven i kortversjon

  • Rettsrådsmonopolet oppheves, og enhver kan yte rettslig bistand utenfor rettergang.
  • Bare forsvarere og bistandsadvokater kan yte bistand i straffesaker, som i dag.
  • Advokaters taushetsplikt lovfestes.
  • Det gjøres ingen endringer i ordningen med prøvesaker for Høyesterett.
  • Kravet til advokaters uavhengighet lovfestes. Det foreslås også en generell bestemmelse om at advokater ikke kan drive annen virksomhet enn advokatvirksomhet når dette går ut over advokatens uavhengighet.
  • Det skal stilles et nytt krav om utvidet, ordinær politiattest for å få advokatbevilling.
  • Advokatbevillingen skal knyttes til retten til å utøve advokatvirksomhet.
  • Mulighet for å ha passiv advokatbevilling bortfaller.
  • Gjeldende kvalifikasjonskrav for advokatfullmektiger opprettholdes.
  • Alle advokater skal pålegges etterutdanning, regulert i forskrifts form.
Powered by Labrador CMS