Morten Steenstrup tror et styreverv-forbud for advokater kan føre til distriktsopprør blant tusenvis av virksomheter.
Morten Steenstrup tror et styreverv-forbud for advokater kan føre til distriktsopprør blant tusenvis av virksomheter.

- Det sitter advokater i mange tusen styrer

Forslaget om å forby advokater å påta seg oppdrag for selskaper der de selv sitter i styret, griper radikalt inn i dagens næringsfrihet på en rekke områder, mener Morten Steenstrup, seniorpartner i SANDS.

Publisert Sist oppdatert

Morten Steenstrup er grunnlegger av SANDS advokatfirma, og er nå leder av firmaets konfliktløsing- og prosedyregruppe.

Som Advokatforeningen og NHO, mener han at forslaget til advokatlov § 22 annet ledd - som sier at advokater ikke kan påta seg advokatoppdrag for et selskap der de selv sitter i styret - ikke bør fremmes.

Morten Steenstrup

Satt åtte år på Stortinget for Høyre på 80-tallet, og har vært statssekretær både for tidligere statsminister Kåre Willoch og for tidligere finansminister Rolf Presthus.

Han satt også i Oslo bystyre fra 2015 til 2019, og står på Høyres liste til høstens stortingsvalg.

Grunnla SANDS advokatfirma. Har møterett for Høyesterett.

I et ti siders notat stilet til stortingsrepresentant Peter Christian Frølich (H) begrunner Steenstrup sine synspunkter nærmere.

Forslaget vil, om det blir innført, få vidtrekkende konsekvenser for svært mange virksomheter, inkludert borettslag og foreninger, påpeker Steenstrup i notatet.

- Bør ikke fremmes

- I denne saken har jeg engasjert meg basert på min næringslivserfaring gjennom tretti år. Jeg er opptatt av å kjempe for bedre vilkår for norsk privat næringsliv. Da kan vi ikke ha et slikt forbud, sier Morten Steenstrup til Advokatbladet.

Svært mange små og mellomstore bedrifter har tatt advokater inn i styrene for å få tilgang til juridisk kompetanse og bygge nettverk, understreker han.

- Hvis det skal innføres et slikt forbud, vil det ramme særlig små og mellomstore bedrifter og store deler av frivillighets-Norge. Jeg er ganske sikker på at regjeringen ikke vil fremme et slikt forslag. Men skulle det bli fremmet, tror jeg det ville blitt et nytt distriktsopprør blant tusenvis av virksomheter som vil bli rammet og fratatt muligheten til å velge sine rådgivere og den kompetanse de trenger, sier Steenstrup.

Mangler konsekvens-utredning

I notatet påpeker han at advokatlovutvalgets forslag er mangelfullt utredet.

«Siden utvalget foreslår et forbud som vil få vidtrekkende konsekvenser, ville det være naturlig om det hadde vurdert dagens praksis og omfanget av denne, og hvilken praktisk betydning et slikt forbud vil få for næringslivet, foreningslivet og for eksempel borettslag og andre sameier. Utvalget har imidlertid ikke foretatt noen konsekvensutredninger av dette», skriver Steenstrup.

Advokatlovutvalget har heller ikke undersøkt om advokater faktisk har brutt de retningslinjene som gjelder, fremholder han.

«Utvalget begrenser seg i stedet til en ganske teoretisk tilnærming og kommer med et forslag som etter min mening vanskelig kan forsvares og som ikke bør fremmes av regjeringen.»

Uenig med Advokatforeningens høringsuttalelse

I likhet med Advokatforeningen, viser han til at hovedstyret har vedtatt en anbefaling for advokater med styreverv i selskaper som advokaten eller advokatens advokatfirma utfører juridiske tjenester for, og at Advokatforeningen ikke er kjent med noen tilfeller hvor opptreden i tråd med retningslinjene har vært et brudd på advokatens uavhengighetsplikt.

Steenstrup skriver at han er overrasket og uenig i Advokatforeningens standpunkt under høringsrunden i 2016, der foreningen ikke gikk imot advokatlovutvalgets forslag.

Advokatforeningen har endret oppfatning siden 2016, og ba i mars i år Justis- og beredskapsdepartementet om å skrinlegge § 22 annet ledd.

Henvendelsene fra Advokatforeningen, NHO og andre enkeltadvokater, førte til at Justisdepartementet ikke fremmet advokatlov-proposisjonen innen 10.april, som var fristen for å få lovforslaget behandlet i inneværende stortingsperiode.

- Svært utbredt praksis

Hvor mange advokater som sitter i styrer og samtidig påtar seg oppdrag for selskapene, har Steenstrup ikke sett noen oversikt over.

«Jeg vet at det er mange erfarne forretningsadvokater som bruker store deler av sin virksomhet som styreledere eller styremedlemmer, og som organiserer det slik at de får et fast styrehonorar, mens hoveddelen av honoreringen for arbeidet for disse bedriftene skjer gjennom betaling for såkalte advokatoppdrag. Disse oppdragene, som formelt organiseres som advokatoppdrag, er i realiteten betaling for løpende rådgivning som det ikke kreves advokatbevilling for å yte.

Jeg tror utenforstående ville bli forbauset over hvor stor del av rådgivningen fra erfarne forretningsadvokater som ikke er i kjernen av det som er advokatvirksomhet, men som likevel er meget verdifull for næringslivet basert på den erfaring og trening advokatvirksomheten har gitt over mange år», skriver Steenstrup.

Han anslår at det sitter advokater i mange tusen styrer rundt om i Norge.

Eksempler fra næringsliv og organisasjonsliv

I notatet gir Steenstrup en rekke eksempler på advokaters engasjement i ulike styrer:

  • Advokaten som sitter i en frivillig organisasjon, påtar seg et oppdrag knyttet til kontakt til kommunen om et rettslig spørsmål som dukker opp. Det er hun som sitter på den nødvendige kompetansen, hun kjenner saken og foreningen har ikke råd til å engasjere ekstern advokat. Utvalgets forslag vil gjøre denne praksis ulovlig.
  • Advokaten sitter i boligsameiets styre. I dag tar hun på seg enkle oppdrag for sameiet når det dukker opp forhold av juridisk karakter innen hennes fagfelt. Hun gjør det gratis eller f.eks. til en sterkt rabattert pris. Utvalgets forslag vil gjøre denne praksis ulovlig.
  • Advokaten eier flere selskaper innen eiendomsvirksomhet. Han sitter i styrene og når det dukker opp juridiske spørsmål håndterer han det som advokat. Han følger alle gjeldende retningslinjer fra Advokatforeningen. Utvalgets forslag vil gjøre denne praksis ulovlig.
  • Bedriften har en advokat som styremedlem. Så viser det seg at dette foretaket blir siktet med krav om foretaksstraff. Tilfeldigvis viser det seg at denne advokaten som sitter i styret er meget godt skikket til å påta seg et slikt forsvareroppdrag og bedriftslederen og eieren ønsker at han skal påta seg oppdaget. Utvalgets lovforslag vil på en alvorlig måte gripe inn i det frie forsvarervalg. Dette representerer også et alvorlig inngrep i rettssikkerheten.

Etterspurt kompetanse

Næringslivet har behov for juridisk kompetanse i styrerommene, påpeker Steenstrup, og viser til at tusenvis av små og mellomstore bedrifter og start-ups har begrensede ressurser til å bygge opp en administrasjon - og at de derfor ønsker å knytte til seg juridisk kompetanse i sammensetningen av styret.

«Mange bedrifter uten stor administrasjon vil for eksempel ønske å få inn i styret en erfaren advokat på kontrakter og forhandlinger, forhold til myndighetene eller regelverk som er særegent for virksomheten. Det siste kan for eksempel være aktuelt for virksomheter som driver innen eiendom, bygg- og anlegg, handel eller verdipapirer.»

«Før regjeringen eventuelt innfører et slikt forbud, som slik jeg ser det, vil ha omfattende skadevirkninger for næringslivets tilgang på viktig kompetanse, bør disse spørsmålene utredes. Det er så langt ikke gjort og virkningene for næringslivet er ikke problematisert», skriver Steenstrup.

Hva et slikt forbud vil koste næringslivet i kroner og øre, bør også utredes før et eventuelt forbud innføres, påpeker han.

- Innføres yrkesforbud

Et forbud vil skape store utfordringer, mener Steenstrup:

«Sannsynligheten er stor for at mange advokatforetak vil løse det hele, basert på en meget uklar forbudsregel, ved å vedta interne forbud mot at noen av firmaets advokater fremover skal påta seg styreverv og at eksisterende styreverv skal avvikles. Det kan forventes at mange advokatfirmaer vil gjøre det av renommémessige grunner, og for å være på den sikre siden. En slik løsning vil imidlertid kunne ramme tusenvis av bedrifter på en negativ måte.»

I notatets oppsummering peker Steenstrup på at det heller ikke er foretatt noen vurdering av de prinsipielle sidene ved å nekte bedrifter et fritt valg av prosessfullmektiger i sivile saker og til fritt forsvarervalg.

«Det er heller ikke foretatt noen vurdering av det yrkesforbud, og proporsjonalitet i den sammenheng, som i realiteten innføres overfor advokater som har en stor del av sin virksomhet knyttet til å sitte i styrer kombinert med advokatoppdrag av den type som er beskrevet ovenfor.»

Powered by Labrador CMS