Advokatlovutvalget foreslår at kun advokater skal kunne eie advokatforetak, men at eksterne skal kunne ha styreverv i virksomhetene.
Advokatlovutvalget foreslår at kun advokater skal kunne eie advokatforetak, men at eksterne skal kunne ha styreverv i virksomhetene.

- Nesten sjokkert over eierskapsholdninger

Ifølge fem advokater og gründere virker Advokatforeningen til å være «mest opptatt av å verne allerede velfylte partnerlommer mot ubehagelig konkurranse» i sin motstand mot eksterne eiere. Jon Wessel-Aas mener debatten går i runddans.

Publisert Sist oppdatert

«Hvor god loven blir, avgjøres etter vår oppfatning av reglene for hvem som kan eie advokatvirksomhet. Vi mener at innovasjon i liten grad kommer innenfra, og ønsker oss eiere med ulik bakgrunn og andre ideer.

Vi stiller oss derfor undrende til hvordan Advokatforeningen motarbeider mangfold, med teknologer, økonomer, markedsførere m.fl. som eiere.»

Slik åpner Merete Nygaard, Terje Sjøvold, Bosse Langaas, Nils H. Thommessen, Dag Josef Foss, Morten B. Tidemann og Tore Strandbakken et innlegg i Finansavisen om nettopp eierstrukturer i advokatbransjen.

- Det tar mange tiår å bygge opp et firma som Wiersholm, Thommessen eller BAHR. Skal man ha innovasjon og konkurranse om kundene så må eierbegrensningsreglene endres, sier Nils Thommessen til Advokatbladet.

Nils Thommessen har lang erfaring fra advokatbransjen.
Nils Thommessen har lang erfaring fra advokatbransjen.

- Nærmest som et mytisk trumfkort

Han er en av hovedeierne og arbeidende styreleder i Askeladdens nye advokatsatsning.

Thommessen mener det er interessant at et av hovedargumentene til Advokatforeningen er at advokatene skal være uavhengig.

- Uavhengigheten er nærmest som et litt mytisk trumfkort som til stadighet brukes som motargument mot deregulering. Vi trenger en diskusjon om det faktiske innholdet i begrepet. Det sies at eksterne eiere skal true uavhengigheten, mens interne eiere som er med på beslutninger hver eneste dag ikke gjør det. Det er et paradoks jeg synes det er vanskelig å forstå.

- De aller viktigste elementene i begrepet «uavhengighet», er allerede beskyttet av advokatenes taushetsplikt, og det øvrige innholdet kan enkelt reguleres i lov.

- Dagens tradisjonelle advokatfirmaer drives på en imponerende måte. Men en av grunnene til at de kan drive så bra, er at de ikke har konkurranse fra ekstern kapital. De er sikret av et statlig regulert monopol som bare advokatene tjener på, og som ikke gir kundene noen merverdi. Vi vil sørge for at neste generasjons advokatfirma er kundevennlig i en helt annen grad enn i dag, både når det gjelder pris, transparens og tilgjengelighet. Ønsker man dette, må loven endres, sier Thommessen.

- Beskytter velfylte partnerlommer

Innleggsforfatterne mener Advokatforeningen virker til å være «mest opptatt av å verne allerede velfylte partnerlommer mot ubehagelig konkurranse» i sin motstand mot eksterne eiere.

De mener samtidig at frykten for at eksterne eieres interesser kan havne på kollisjonskurs med klientenes ikke er reell, og viser til at advokatene vil være bundet av det samme etiske regelverket uavhengig av hvem som eier selskapet.

«Advokattjenester koster for mye til at svært mange mennesker og bedrifter har råd til å bruke dem. På ti år er kostnadene ved å gå til retten nær doblet, ifølge Domstolkommisjonen. Forskjellene øker, og for å redusere juridiske klasseskiller, er økt konkurranse om kundene nødvendig. Da må flere typer selskap kunne tilby fullverdige advokattjenester», heter det i innlegget.

Nygaard, Sjøvold, Langaas, Thommessen, Foss, Tidemann og Strandbakken advarer videre politikerne mot å la seg påvirke av det de mener er en villedende analyse av liberaliseringen av eierstrukturene i advokatbransjen i England og Wales, gjennomført av Boston Consulting Group (BCG).

Bosse Langaas ledet Kluge i åtte år.
Bosse Langaas ledet Kluge i åtte år.

- En søkt problemstilling

Flere av oss opplever at det er en foreldet «hakk i plata»-holdning til temaet, sier tidligere COO i Kluge og nå daglig leder av Eies advokatsatsing, Bosse Langaas til Advokatbladet.

Under en debatt om eierskap tidligere i år, ble jeg nesten sjokkert over holdningene. Noe av det som ble trukket frem var at eksternt eierskap kan åpne for at kriminelle overtar kontrollen over strafferettsfirmaer, som igjen vil true rettssikkerheten. Jeg ble veldig overrasket over argumentasjonen. En søkt problemstilling. Vi må kontrollere næringslivet på andre grunnlag, sier han.

– Jeg forstår ikke motstanden rett og slett. Det er definitivt et hinder for å utvikle både faget og tjenestene man leverer.

Selv kjenner Langaas advokatbransjen godt nok til å vite at interne eiere alene gir noen begrensninger, mener han.

– Når man som partner eller assosiert partner årlig får en del av utbyttet, gjør det noe med den videre investeringsviljen i selskapet. Særlig når man begynner å bli eldre kan det være vanskeligere å se gevinsten av å reinvestere. Å investere i bedriften sammen med eksterne gjør noe med dynamikken, og det skaper helt andre diskusjoner enn det man finner i partnermøtene i dagens tradisjonelle advokatfirmaer.

- Det er advokatkontrollen vi vil verne, sier Jon Wessel-Aas.
- Det er advokatkontrollen vi vil verne, sier Jon Wessel-Aas.

- En debatt som går i runddans

Advokatforeningens leder Jon Wessel-Aas uttalte følgende om saken under den nevnte debatten i januar.

- Vi er sterkt imot at advokatvirksomhet i dagens forstand skal ha eksterne eiere. Skal man liberalisere med hensyn til å gi andre enn advokater adgang til å selge juridiske tjenester - som vi er helt åpne for - må vi sørge for å hegne om kjernen i advokatvirksomhet og advokatens særlige rolle i rettssystemet. Vi må beholde regler som gjør at for å bli oppnevnt som offentlig forsvarer eller opptre som prosessfullmektig i retten, må man inneha advokatbevilling. Og vi må hegne om alle regler som sikrer uavhengigheten for advokater, sa han den gang.

Han har samme mening i dag.

- Dette er en debatt som går i runddans, der Advokatforeningen har sagt hva vi mener. Disse aktørene ønsker å selge juridiske tjenester og kunne organisere virksomheten med eksterne eiere, for å få kapital til å investere i innovasjon. Det vil det åpnes for i ny advokatlov. De vil da kunne eies og drives av jurister, økonomer, teknologer eller andre og konkurrere fritt om salg av juridisk og annen rådgivning. Men skal man opptre som advokat, vil det fortsatt måtte skje innenfor de strenge reglene som gjelder for advokatvirksomhet. Og der er det viktig at loven fortsatt stiller strenge krav, som verner om uavhengigheten. Etter ny advokatlov vil man jo kunne velge om man vil drive advokatvirksomhet, med de strenge krav som gjelder og bør gjelde da, eller om man vil selge juridiske og andre tjenester med friere tøyler, sier Wessel-Aas.

Powered by Labrador CMS