Ytringer om advokat på Facebook, undersøkelsesplikt ved boligkjøp og straff for voldtekt av barn

Denne uken står tre saker på agendaen i landets øverste domstol.

Strafferett: Hensynsløs atferd

Tirsdag 19. august skal Høyesteretts første avdeling behandle spørsmålet om straffeloven § 266, som gjelder hensynsløs atferd, rammer ytringer som ligger i kjernen av den gamle straffelovens bestemmelser om æreskrenkelser.

Saken gjaldt en 22 år gammel kvinne som var tiltalt for brudd på straffeloven § 266 etter å ha publisert et innlegg på sin åpne Facebook-profil, der hun hevdet at en navngitt advokat tidligere var straffedømt for seksuallovbrudd.

I innlegget sto det først feilaktig at en av dommene gjaldt «voldtekt» av mindreårige barn. Kort tid etter ble dette endret til «seksuell omgang», og advokatens navn ble fjernet. Hun la også ved et bilde av ham fra advokatfirmaet der han jobbet, med ansiktet sladdet.

Lagmannsretten var enig med tingretten i at publiseringen utgjorde et brudd på straffeloven § 266, og la vekt på at tiltalte bevisst formidlet uriktige opplysninger for å skade fornærmede. Retten vurderte tiltaltes ytringsfrihet etter EMK artikkel 10 opp mot fornærmedes rett til privatliv etter EMK artikkel 8.

Tingretten dømte kvinnen til 60 dagers fengsel, hvorav 30 dager betinget med to års prøvetid. Dommen omfattet også to andre overtredelser av § 266 mot andre fornærmede. Lagmannsretten opprettholdt straffen, og fornærmede i ankesaken ble tilkjent 30.000 kroner i oppreisningserstatning.

Nei til lukkede dører

Fornærmede ønsket lukkede dører i Høyesterett fordi vedkommende mente tiltalte kunne bruke saken til å fortsette å spre krenkende uttalelser. Forsvareren var imot, og påtalemyndigheten tok ikke stilling. Loven sier at dørene som hovedregel skal være åpne, men de kan lukkes dersom hensynet til privatlivet krever det. 

Forberedende dommer, Borgar Høgetveit Berg, viste til det grunnleggende prinsippet i norsk rett om adgang til og gjengivelse fra rettsmøter, og at dørene ikke skal lukkes dersom de hensyn som kan begrunne lukkede dører, kan ivaretas på annen måte. Dommeren mente det var tilstrekkelig å innføre referatforbud for opplysninger som kan identifisere fornærmede. 

Avhendingslova: Mangelskrav etter kjøp av bolig

Tirsdag 19. og onsdag 20. skal Høyesteretts annen avdeling behandle sak om kjøpers undersøkelsesplikt i forkant av boligkjøp, etter avhendingslova § 3-10. Rettsmøtet strømmes på Høyesteretts nettsider.

Saken har sitt utspring i et boligkjøp der et ektepar kjøpte en eldre eiendom og reklamerte på flere forhold, blant annet museskader, problemer med yttervegger og elektrisk anlegg, samt manglende rømningsvei fra kjelleren. Tingretten konkluderte med at det forelå mangler, bortsett fra når det gjaldt vannforsyningen, og dømte selgerne til å betale tilbake deler av kjøpesummen samt erstatning. Selgerne anket avgjørelsen. 

Kjøpsavtalen ble inngått etter endringen av avhendingslova som fikk virkning for avtaler inngått etter 1. januar 2022. Blant annet er det ved salg til forbruker ikke lenger adgang til å avtale at en eiendom selges «som den er» etter § 3-9. Dette ble tilføyd gjennom et nytt annet ledd som gjorde det forbudt å selge boliger med generelle ansvarsfraskrivelser.

Høyesterett skal nå tolke bestemmelsens nye annet ledd, som ble introdusert med hensikt om å styrke kjøpers vern ved boligkjøp.

Lagmannsretten mente at kjøperne ikke hadde gjort tilstrekkelige undersøkelser før kjøpet, og reduserte prisavslaget til 550.844 kroner. Kravet om å heve kjøpet ble avvist. 

Straffeutmåling: Voldtekt til samleie av barn under 14 år

Torsdag 21. august skal Høyesteretts annen avdeling behandle sak om straffeutmåling ved voldtekt til samleie av barn under 14 år.

En ung mann ble i tingretten dømt for brudd på straffeloven §§ 300 jf. 299, 302 og 267 a, for seksuell omgang med mindreårige og deling av et krenkende bilde. Anken til lagmannsretten gjaldt brudd på § 300 jf. § 299, voldtekt til samleie med barn under 14 år. Lagmannsrettens flertall fant det bevist at tiltalte og fornærmede hadde hatt seksuell omgang i form av samleie. Fornærmede oppga å være omtrent 15 år og 8 måneder gammel, mens hun i realiteten var 13 år og 7 måneder. 

Flertallet mente tiltalte ikke oppfylte aktsomhetsplikten til å undersøke hennes alder, jf. straffeloven § 307, da han kun stolte på hennes alder uten ytterligere undersøkelser. Flertallet fant det bevist at tiltalte hadde hatt samleie med fornærmede, som var under 14 år, og at det var en overtredelse av straffeloven § 300 jf. § 299.

Mindretallet mente det var rimelig tvil om samleie hadde funnet sted, men at tiltalte hadde utført en kvalifisert seksuell handling med barn under 14 år, jf. § 299, og at han hadde vært tilstrekkelig aktsom angående fornærmedes alder.

For straffutmålingen mente flertallet at en fengselsstraff på fire år og to måneder var passende. Fornærmede ble tilkjent 250.000 kroner i oppreisningserstatning. Mindretallet anså dette som for strengt og mente straffen burde være tre års fengsel, som er minstestraffen, hvorav to år burde være betinget med en prøvetid på to år. Det er kun straffeutmålingen som skal behandles i Høyesterett.