Advokatforeningen streiker fra mandag - alle skyggeadvokater legger ned arbeidet

Forsvarergruppen i Advokatforeningen har helt siden desember i fjor varslet nye aksjoner, etter at regjeringen unnlot å følge Salærrådets anbefalte rettshjelpssats på 1464 kroner pr. time i statsbudsjettet for 2024, og i stedet satte satsen 249 kroner lavere enn anbefalt.

Fra mandag 4. mars tas skyggeadvokater i Oslo som benyttes i saker av PST og Etteretningstjenesten - samt advokater som benyttes av politiet i Bergen og Stavanger i saker om kommunikasjonskontroll - ut i streik.

Advokatforeningen krever at regjeringen hever rettshjelpssatsen i revidert nasjonalbudsjett som legges frem i midten av mai, og at regjeringen oppfyller avtalen den inngikk med Advokatforeningen i juni 2022.

Streiken vil ramme PSTs, E-tjenestens og politiets etterforskning av mistenkte personer i alt fra terroretterforskning til saker om organisert kriminalitet, nettovergrep og narkotikalovbrudd.

- Skyggeadvokatene har en veldig viktig funksjon. Men vi vet ingenting om omfanget, da både oppdragene og skyggeadvokatenes identitet er hemmelig, sier advokat Espen Wangberg, nestleder i Forsvarergruppen.

Advokatforeningen kjenner ikke identiteten til skyggeadvokatene, presiserer han.

- Derfor har det gått ut generelle meldinger fra oss til alle forsvarere der vi har oppfordret advokater som måtte ha slike oppdrag, om å streike fra mandag 4. mars. Så vidt vi vet, er alle med, sier Wangberg.

Det er Forsvarergruppen som sammen med bistandsadvokatutvalget har tatt initiativet til streiken. Advokatforeningen opplyser at det vil være mulig å få dispensasjon fra streiken i særskilte tilfeller.

- Viser offentlighetens behov for advokater

En gruppe advokater er oppnevnt som faste skyggeadvokater ved Oslo tingrett etter en grundig prosess som inkluderer sikkerhetsklarering på høyeste nivå.

Advokatene har ikke anledning til å ta kontakt med personen de representerer, og har også taushetsplikt om både oppnevnelsen og oppdragene.

- Vi har valgt å ta ut denne gruppen i streik for å synliggjøre hvilket behov samfunnet har for advokater. Skyggeadvokatene ivaretar hele samfunnets interesser. Personen som de skjulte tvangsmidlene er rettet mot, er uvitende om etterforskningen. Kommunikasjonskontrollen kan fange opp informasjon om helt uskyldige tredjeparter, som partnere, barn, venner og arbeidskolleger. Skyggeadvokatene skal være talsperson for dem som rammes, forteller Espen Wangberg.

I tillegg til nasjonale samfunnsadvokater finnes det også lokale skyggeadvokater i Norge som er involvert når politiet tar turen til domstolen for å be om kommunikasjonskontroll. 

Disse har et annet sikkerhetsnivå enn de nasjonale samfunnsadvokatene.

Advokatforeningen har tatt ut lokale skyggeadvokater i Stavanger og Bergen i streik, i tillegg til de nasjonale skyggeadvokatene i Oslo.

- Folk er forbannet

Advokat Stian Trones Bråstein i Stavanger sitter i aksjonskomiteen for streiken.

- Alle advokater i Stavanger har besluttet å si nei til å påta seg oppdrag som gjelder kommunikasjonskontroll. Jeg har vært i kontakt med omtrent alle advokater som jobber med rettshjelpssaker her i Stavanger, og aksjonsviljen er svært stor. Folk er forbannet på grunn av avtalebruddet fra Justisdepartementet, sier Bråstein til Advokatbladet.

Han er ikke redd for kritikk mot aksjonsformen advokatene har valgt.

- Vi er klar over muligheten for at etterforskningen av alvorlig kriminalitet vil stanse opp nå. Men dette er Justisdepartementets ansvar.  Jeg kan vanskelig se for meg at folk mener at advokatene skal ivareta viktige samfunnsfunksjoner på dugnad, sier Bråstein.

- Advokatene er villige til å gjøre jobben, men det forutsetter at man får godtgjort for det arbeidet man gjør. Vi krever jo ikke noe annet enn at man følger Salærrådets anbefaling. Alle som måtte lurer på hvorfor vi krever dette, bør lese Salærrådets grundige redegjørelser fra 2022 og 2023, sier Bråstein.

Også i Bergen sier advokatene nei til kommunikasjonskontroll-oppdrag for domstolen.

- Rammer staten

Streiken vil i hovedsak ramme staten, påpeker Advokatforeningens leder Jon Wessel-Aas.

- Politiet, PST og E-tjenesten har ikke mulighet til å iverksette kommunikasjonskontroll uten at en skyggeadvokat er involvert. Streiken vil derfor i første rekke ramme staten,  sier han.

-Politiet og påtalemyndigheten vil oppleve at de ikke vil få mulighet til å få gjennomført tvangsmidlene uten forsvarere. Dette vil synliggjøre det viktige samfunnsoppdraget som advokatene har på en veldig god måte, fortsetter Wessel-Aas.

Den siktede, derimot, blir skånet ved ikke å bli utsatt for etterforskning. 

- Det finnes ingen streiker som ikke rammer noen, poengterer Wessel-Aas.

- Får ikke prøvd politiets begjæringer

- Hva vil stoppe opp på grunn av streiken?

- Det er mye vi ikke vet på grunn av hemmeligholdet rundt skyggeadvokatene. Men når det gjelder politisakene, vil det bety at retten ikke får prøvd begjæringer om kommunikasjonskontroll, for eksempel i narkotikasaker eller i saker om organisert kriminalitet, der kommunikasjonskontroll er en vanlig metode. Det kan også være at politiet ikke får overvåket internett i overgrepssaker, sier Wessel-Aas.

- Også en del etterforskning av drapssaker og alvorlig kriminalitet der man bruker romavlytting og sporing, vil rammes, sier han.

Wessel-Aas viser til at etterretningstjenestelovens bestemmelse om bruk av skyggeadvokat er en skal-bestemmelse, ikke en kan-bestemmelse.

I punkt 8-5 heter det: 

«Retten skal etter å ha mottatt begjæring som nevnt i § 8-2 oppnevne en advokat som skal ivareta den enkeltes rettigheter og samfunnets interesser i saken. Oppnevnelse kan unnlates dersom retten finner det ubetenkelig.» 

Også straffeprosessloven § 100 a er en skal-bestemmelse. 

(Se mer info om lovene som regulerer oppnevnelse og bruk av skyggeadvokater lenger ned på siden.)

- Mehl kan avslutte streiken

- Hva skal til for å avbryte streiken?

- Da må justisminister Emile Mehl på banen og si at hun skal følge Salærrådets anbefaling. Det er hun som har mulighet til å styre. For eksempel fikk jo politiet en budsjettøkning på 800 millioner kroner i årets statsbudsjett. Politiet har hatt en budsjettøkning på ni til ti milliarder det siste tiåret, sier Wangberg.

- TV2 har regnet ut at de nye politikontorene som regjeringen har opprettet - mot politiets egne ønsker og faglige råd - har kostet mer enn det ville ha kostet å få rettshjelpssatsen opp på det nivået som Salærrådet har anbefalt. Dette viser at det er mulig å finne pengene. Jeg minner om at advokatene er en av grunnpilarene i rettssystemet, sier Wessel-Aas.

TV2 har også kartlagt at regjeringens nye politistasjoner i snitt har under to besøk i uken.

Mehl avviser løftebrudd

Overfor NRK Dagsrevyen lørdag kveld avviser justisminister Emile E. Mehl at departementet har begått løftebrudd.

- Advokatene må som alle andre forholde seg til det budsjettet som legges frem for Stortinget. Det er krevende prioriteringer, sa Mehl til NRK.

Senirorrådgiver Eirik Veum i PST har sendt en skriftlig uttalelse til NRK der det heter at «konsekvensen er det at begjæringer fra oss som gjelder tvangsmiddelbruk i graderte saker, ikke vil bli behandlet i tingretten».

Sterk støtte for aksjonen

Advokatforeningen gjorde en undersøkelse i januar som viser at hele 95 prosent av dem som besvarte undersøkelsen, ønsket å aksjonere. Av disse ønsket 83 prosent enten boikott, streik eller ny aksjon i Høyesterett.

Fersk undersøkelse: 95 prosent av forsvarere og bistandsadvokater ønsker å aksjonere

Forsvarergruppens leder, Mette Yvonne Larsen, varslet allerede den 5. februar at nye aksjoner var rett rundt hjørnet.

- Etter at statsbudsjettet ble lagt frem og det ble klart at regjeringen ikke fulgte Salærrådets anbefaling om nivået på en bærekraftig rettshjelpssats, opplever vi en aksjonsvilje som ikke har vært mulig å stoppe, sier Wangberg.

I desember opprettet Forsvarergruppen en aksjonsgruppe, som har arbeidet med å planlegge ulike aksjoner.

- Aksjonsgruppen representerer alle advokatrollene som rettshjelpssatsen er relevant for, både forsvarere, bistandsadvokater, og advokater som jobber med barnefordeling og barnevernssaker. 

- Det sentrale er at aksjonen skal ha en effekt som merkes på en slik måte at regjeringen forstår alvoret, sier Wangberg.

- Har varslet berørte instanser

Wessel-Aas forteller at Advokatforeningen har varslet ledelsen i PST, E-tjenesten og politiet om aksjonen.

- Vi forsøker å opptre så forsvarlig vi kan, og ønsket å varsle de instansene som har direkte befatning med disse sakene litt i forkant.

Advokatforeningens leder tror og håper at befolkningen vil støtte streiken.

- Sist vi aksjonerte i Høyesterett, fikk vi mye støtte. Behovet som lå til grunn for støtten, er ikke blitt borte. Gjennom avtalen vi gjorde med Justis- og beredskapsdepartementet om opprettelsen av Salærrådet, har vi fått en erkjennelse fra myndighetene om at rettshjelpssatsen ikke ligger på et forsvarlig nivå. 

- Jeg regner med at alle skjønner at når rettshjelpssatsen ligger betydelig under hva det uavhengige Salærrådet mener er bærekraftig for å kunne yte forsvarlig rettshjelp, så da er det ikke så rart at vi setter ned foten, sier Jon Wessel-Aas.

Regjeringens avholder sin planlagte budsjettkonferanse for neste års statsbudsjett  fra 11. til 13. mars.

Advokatforeningen informerer om streiken og om rettshjelpssatsens utvikling på sine nettsider.