Mette Yvonne Larsen - her på talerstolen i forbindelse med Forsvarergruppens ledervalg i 2023.
Mette Yvonne Larsen - her på talerstolen i forbindelse med Forsvarergruppens ledervalg i 2023.

Fersk undersøkelse: 95 prosent av forsvarere og bistandsadvokater ønsker å aksjonere

– Planlagte aksjoner er rett rundt hjørnet og aksjonsformene vil snart bli redegjort for, sier Forsvarergruppens leder Mette Yvonne Larsen.

Publisert

Det skapte sterke reaksjoner blant advokater at regjeringen unnlot å følge Salærrådets anbefalte økning i rettshjelpssatsen i statsbudsjettet for 2024. På Forsvarergruppens høstseminar i oktober i fjor, tok flere til orde for en ny aksjon.

For å kartlegge advokatenes aksjonsvilje, har Advokatforeningen nylig gjennomført en undersøkelse blant alle medlemmer registrert som forsvarer eller bistandsadvokat.

Så mange som 95 prosent av respondentene svarer at de ønsker å aksjonere, og over 80 prosent sier at de er klare for å delta i minst én type aksjon. 

– Vi er veldig fornøyde med at støtten for å aksjonere er så sterk. Planlagte aksjoner er rett rundt hjørnet, og vi vil varsle om oppstart og hvilke typer aksjoner som er på gang når det nærmer seg, sier Forsvarergruppens leder Mette Yvonne Larsen. 

Dette vil skje innen kort tid, understreker hun.

Oversikt over andelen som ønsker aksjoner, og andelen som selv er villige til å delta i minst én type aksjon.
Oversikt over andelen som ønsker aksjoner, og andelen som selv er villige til å delta i minst én type aksjon.

83 prosent ønsker streik, boikott eller ny Høyesterett-aksjon

Ifølge undersøkelsen er aksjonsviljen jevnt fordelt utover hele landet, og i alle fylker svarer nitti prosent eller flere at de ønsker å aksjonere. 

Advokatene i Trøndelag, Finnmark og Nordland er ivrigst. Her svarer 100 prosent av respondentene at de er klare for aksjon. 

I to fritekstfelt kunne respondentene også oppgi hvilke typer aksjoner de ønsker, samt hvilke typer aksjoner de personlig er villige til å delta i. 

Av de 132 respondentene som delte aksjonsforslag, ønsker 83 prosent enten streik, boikott eller en ny aksjon i Høyesterett. Bare sju prosent foreslår synliggjøring i pressen eller protester.

På spørsmål om hva slags aksjon advokatene personlig er villige til å delta i, svarer 27 prosent at de vil delta i alle typer aksjoner foreningen går inn for. 32 prosent vil delta i aksjoner som streik / boikott utover Høyesterett. De resterende er villige til å delta i demonstrasjoner, markeringer eller andre aksjonsformer som ikke fremkommer av rapporten. 

Tabellen viser hvilke aksjonsformer advokatene ser for seg.
Tabellen viser hvilke aksjonsformer advokatene ser for seg.

– Kan ikke sitte stille og vente pent

Like før jul ble det kjent at den offentlige rettshjelpssatsen for 2024 økte med 35 kroner etter endelig budsjettforlik mellom SV og regjeringen.

Det er den samme satsen som regjeringen foreslo i statsbudsjettet for 2024 - 249 kroner lavere enn anbefalingen fra det uavhengige Salærrådet. 

Som reaksjon på kalddusjen fra budsjettforliket og at regjeringen har unnlatt å følge Salærrådets anbefalinger, innkalte Forsvarergruppen til et ekstraordinært styremøte kort tid etterpå. 

I møtet ble det besluttet å etablere en egen aksjonsgruppe som skal vurdere hvilke aksjonsformer som kan gjennomføres frem til revidert nasjonalbudsjett legges frem i mai 2024.

Wessel-Aas: - Bør ikke overraske noen

Mette Yvonne Larsen la frem rapporten for hovedstyret fredag i forrige uke. Til høyre for Larsen sitter Trude Marie Wold, Advokatforeningens nestleder og hovedstyremedlemmene Mohsin Ramani og Kåre A. Shetelig. På skjermen hovedstyremedlem Karianne Tilseth Berg.
Mette Yvonne Larsen la frem rapporten for hovedstyret fredag i forrige uke. Til høyre for Larsen sitter Trude Marie Wold, Advokatforeningens nestleder og hovedstyremedlemmene Mohsin Ramani og Kåre A. Shetelig. På skjermen hovedstyremedlem Karianne Tilseth Berg.

Advokatforeningens leder Jon Wessel-Aas er ikke overrasket over at aksjonsviljen blant advokater som tar oppdrag på offentlig salærsats er sterk.

- I lys av regjeringens fullstendige neglisjering av både avtalen med Advokatforeningen og av Salærrådets anbefaling, bør ikke medlemmenes reaksjoner eller den aksjonsviljen som resultatet av undersøkelsen viser, overraske noen, sier han.

- Den viljen vil realiseres gjennom aksjoner i en eller annen form. Regjeringen må senest i sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett vise at den mener noe med hva justisministeren har lovet og skrevet under på, sier Wessel-Aas.

Inngikk avtale der departementet forpliktet seg til å øke satsen

Den seks måneder lange advokat-aksjonen i 2021-2022 ble avsluttet den 24. juni 2022 da justisminister Emile E. Mehl og Advokatforeningens leder undertegnet en avtale som hadde som formål å sikre en bærekraftig økning av rettshjelpssatsen.

I avtalen het det blant annet at  «departementet erkjenner viktigheten av en bærekraftig rettshjelpssats for å oppfylle statens forpliktelser om forsvarlig rettshjelp til borgerne og forplikter seg til en økning av satsen».

Avtalen sikret opprettelsen av et uavhengig salærråd som hvert år skal komme med en anbefaling til departementet om nivået på rettshjelpssatsen, reisefraværsgodtgjørelsen og stykkprissatsene.

Rådet har hittil kommet med to anbefalinger. Ingen av anbefalingene er blitt fulgt av Justisdepartementet.

Om undersøkelsen

Alle advokater som er registrert som forsvarer og/eller bistandsadvokat i Advokatforeningens medlemsregister, fikk tilsendt undersøkelsen på e-post rett før jul i fjor, totalt 993 advokater. Svarprosent var femti prosent.



Powered by Labrador CMS