Advokatforeningens leder Jon Wessel-Aas, generalsekretær Merete Smith, politisk rådgiver i Advokatforeningen Martin K. Nielsen (bak t.v) og advokat Øyvind Precht-Jensen fra et tidligere møte med Justis- og beredskapsdepartementet.

Advokatforeningen krever 1560 kroner i offentlig rettshjelpssats i 2022

- Vi frykter at dersom «dumpingen» av satsene fortsetter, vil vi få et A-lag og B-lag, spår Anita R. Lykken. Onsdag møtte foreningen Justis- og beredskapsdepartementet.

Publisert Sist oppdatert

I et omfattende innspill, som ble sendt til departementet allerede i november, er foreningen tydelig på sine krav for neste år:

• Rettshjelpsatsen må økes med vesentlig mer enn 46 kroner, slik at man i det minste nærmer seg det bærekraftige nivået på 1560 kroner.

• Halveringen av reisefraværsgodtgjørelsen må reverseres.

• Innslagspunktet for medgått tid i stykkprisordningen bør endres til 25 prosent.

• Rettshjelpssatsen må få et tillegg på 40 prosent i tilfeller der statlige organer planlegger avhør og rettsmøter etter normal arbeidstid.

• Det må foretas en helhetlig gjennomgang av stykkprisforskriften og de enkelte stykkprisene (se egen ramme nederst i saken).

– Det jeg opplevde som positivt, var at departementet var opptatt av hvilken betydning dette har for oss advokater i den praktiske hverdagen – at vi kunne fortelle fra det virkelige liv og om hvordan dette faktisk påvirker oss. Det er ikke bare rettshjelpssatsen som har blitt hengende etter, men det har også skjedd endringer i arbeidsvilkårene våre som gjør jobben mer belastende, sier medlem av Advokatforeningens forhandlingsutvalg og leder av Trøndelag krets, Anita R. Lykken etter dagens møte.

– Tilgjengelighetskravet er ofte høyere i saker under fri rettshjelp, og vi har gjerne en større belastning hva gjelder ubekvem arbeidstid, eksemplifiserer hun.

Anita R. Lykken under møte i Advokatforeningens representantskap i 2019.

- Adskillig mer til advokatstanden enn partnerne ved de største kontorene

Det ligger mye gratisarbeid her, og det blir stadig mer fristende for advokatene som har jobbet med dette lenge å prioritere tiden på noe som faktisk gir dem betalt for den jobben de gjør, sier Lykken.

– Foreløpig er det mange dyktige advokater som driver med fri rettshjelp, men vi frykter at dersom denne «dumpingen» av satsene fortsetter, vil vi få et A-lag og B-lag, spår hun.

Kretslederen tror det er helt avgjørende at Advokatforeningen fortsetter å kjempe for økte satser.

- Vi må løfte den på en måte som gjør at også de øvrige politikerne får kjennskap til problemstillingen. Jeg håper departementet nå har fått et klart bilde av at det er adskillig mer til advokatstanden enn partnerne ved de største kontorene i Oslo. Jeg er veldig spent på om de vil ta med seg innspillene videre.

– Selv om vi ikke har forhandlingsrett, må vi også få til en kontinuitet rundt møtene som kan skape endring, slik at vi slipper å starte på nytt og drive opplæring hver gang. Vi må få etablert tillit og noen gode forhandlingsrammer, mener Lykken.

Krever 50 prosent høyere sats

I innspillene sendt til departementet i forkant av møtet, minner Advokatforeningen om at den mener rettshjelpssatsen har blitt underregulert i nærmere 20 år.

Til statsbudsjettet for 2021 la foreningen ned krav om 1530 kroner i timen. Satsen endte på 1085.

«Advokatforeningens beregninger viser at bærekraftig sats er nesten 50 prosent høyere enn dagens rettshjelpsats. For 2022 er bærekraftig sats beregnet til 1560 kroner, 46 kroner høyere enn tilsvarende for 2021. For å i det heletatt begynne på en tilnærming til bærekraftig nivå, og begynne å reversere to tiår med negativ utvikling, krever foreningen derfor en økning som er klart høyere enn 46 kroner fra 2021 til 2022», heter det i brevet sendt i forkant av onsdagens møte.

«For å sikre rettsikkerheten til klienter i straffe- og fri rettshjelpssaker er en avhengig av at advokater velger å ta saker på rettshjelpsatsen, også etter hvert som deres erfaring øker og de blir mer ettertraktede. Dette er i mindre grad tilfelle i dag. Målet må fortsatt være en bærekraftig rettshjelpsats, og tilstrekkelig med tid i hver sak. Dette krever en økning av stykkprisene og en økning av rettshjelpsatsen opp mot bærekraftig sats, så snart som overhodet mulig», kan man lese videre.

Halv reisesats: - Det «grelleste» eksempelet

I 2017 halverte Justis- og beredskapsdepartementet advokatenes reisegodtgjørelse med løfte om at kuttet skulle evalueres etter tre år.

I fjor kom rapporten som slo fast at halveringen av advokatenes reisesalær har fått «vesentlige utilsiktede negative effekter». Likevel har departementet budsjettert med halv reisesats også i år.

«Dette er enda en faktor som gjør det vanskelig å få forsvarlig rettslig bistand for klientene det gjelder – i saker som er svært viktige for den enkelte. Kuttet i fraværsgodtgjørelsen kan ikke videreføres dersom man ønsker et fullgodt tilbud over hele landet», kan man lese i Advokatforeningens brev.

– Når det kommer til hvorfor den halverte reisesatsen opprettholdes, får vi ingen gode svar. I maktubalansen mellom advokatene under fri rettshjelp og det offentlige, er halveringen av reisesalæret det «grelleste» eksempelet, mener Anita R. Lykken.

Slik vil Advokatforeningen endre stykkprisene:

  • Stykkprisen i saker om blant annet mindreårige asylsøkere settes til 5 (§ 5 andre ledd punkt 1 bokstav b)
  • Stykkprisen i saker om bortvisning, utvisning og tilbakekall av gitt tillatelse settes til 5+1 time (§ 5 annet ledd 1a)
  • Stykkprisen for Dublin II saker settes til 5 (§ 5 andre ledd punkt 1 bokstav c) punkt 3)
  • Stykkprisen for personlig fremmøte i Utlendingsnemnda fjernes til fordel for medgått tid (§ 5 andre ledd alle punkter)
  • Stykkprisen for saker om felleseieskifte og økonomisk oppgjør etter oppløsning av husstandsfellesskap settes til 11 timer (§ 5 andre ledd punkt 7 bokstav a))
  • Stykkprisen for saker om oppsigelse og avskjedigelse settes til 7 (§ 5 andre ledd punkt 10)
  • Stykkprisen for barnevernssaker settes til 8,5 (§ 5 tredje ledd)
  • Stykkprisen for saker om personskadeerstatning eller tap av forsørger settes til 8,5 (§ 5 andre ledd punkt 8)
  • Stykkprisen i saker etter unntaksbestemmelsen fjernes og erstattes av medgått tid (§ 5 fjerde ledd)
  • Anvendelsesområdet for stykkprisforskriften § 7 avgrenses mot begrensede ankesaker, slik at disse alltid avregnes etter salærforskriften
  • Skriving av ankebegrunnelse etter § 9 tredje ledd økes til to ganger rettshjelpsatsen, med mulighet for honorering etter medgått tid i mer omfattende saker.
  • Maksimal tid som honoreres for fengselsbesøk etter stykkprisforskriften § 9 fjerde ledd økes med 50 % i sakene hvor det er nødvendig med tolk.
Powered by Labrador CMS