Advokatforeningens forhandlingsutvalg etter møtet i Justisdepartementet sammen med Advokatforeningens ledelse. Fra v. Cathrin Myre Skram, Else-Marie Merckoll, Merete Smith, Trude Marie Wold, Martin Kaasgaard Nielsen, politisk rådgiver, og Jens Johan Hjort.
Advokatforeningens forhandlingsutvalg etter møtet i Justisdepartementet sammen med Advokatforeningens ledelse. Fra v. Cathrin Myre Skram, Else-Marie Merckoll, Merete Smith, Trude Marie Wold, Martin Kaasgaard Nielsen, politisk rådgiver, og Jens Johan Hjort.

Krever 1530 kroner i salærsats i 2021

Etter å ha streiket for økt salærsats og hatt punktdemonstrasjon for å få forhandlingsrett, har Advokatforeningens forhandlingsutvalg fått nok. For 2021 setter utvalget høye og tydelige krav.

Publisert   Sist oppdatert
  • Salærsatsen må økes med 44,3 prosent til 1530 kroner pr. time.
  • Halveringen av reisesalæret må reverseres.
  • Innføring av tillegg for ubekvem arbeidstid.
  • Endringer i stykkprisene knyttet til fri rettshjelp og straffesaker.
  • Når advokater har jobbet 25 prosent mer enn stykkprisen tilsvarer, må de få betalt for medgått tid (i dag kan de søke om dette dersom de har jobbet henholdsvis 50 prosent mer i sakførselssaker og 100 prosent mer i rettsrådssaker).

Dette er kravene som Advokatforeningen har stilt overfor Justis- og beredskapsdepartementet for budsjettåret 2021.

Kravene ble sendt inn skriftlig i oktober, sammen med et elleve siders langt notat med forslag til endringer i stykkprisene. Foreningen sendte også over to rapporter; Rettshjelpsalæret 2019 – utviklingstrekk og sammenligninger, samt rapporten Reisesalær til besvær.

Forstår frustrasjon

Advokatbladet møtte forhandlingsutvalget rett etter budsjett-møtet med departementet. De var lite fornøyde med møtet.

– Om møtet var godt eller ikke, vet vi ikke før resultatet foreligger når budsjettet for 2021 legges frem til neste år. Men vi fikk veldig tydelig frem at vi mener at nok er nok, sier Else-Marie Merckoll, leder av Oslo krets.

– Departementet gir Advokatforeningen skryt for å ha lagt frem et grundig stykke arbeid i forkant. Og de sier at de forstår at vi er frustrerte. De forstår, men ser ikke ut til å ville gjøre noe med det, sier Trude Marie Wold, kretsleder i Midt-Hålogaland krets.

Leder Jens Johan Hjort forteller at Advokatforeningen fikk et svarbrev på sin krav-spesifikasjon fra departementet i forkant av møtet.

Provosert

– Det var ikke så mye substans i brevet, og noe av innholdet var relativt provoserende i formen. De sier for eksempel at utgangspunktet for stykkprisene skal være et gjennomsnitt, slik at man på de enkle sakene skal kunne tjene penger, og på de vanskelige sakene skal man kunne bruke noe av det man har hentet inn. I møtet beskrev vi hvordan hverdagen faktisk er, sier Hjort.

Cathrin Myre, hovedstyrerepresentant fra Møre og Romsdal krets, la i møtet frem en oversikt over hvordan hennes stykkpris-saker hadde fordelt seg de siste to årene.

– Av to hundre stykkpris-saker, var det bare i to saker at hun anslagsvis har jobbet mindre enn stykkprissatsen. De resterende 198 saker har hun jobbet mer. Så der svikter hele resonnementet, sier Jens Johan Hjort.

– Vi vet at veldig mange advokater jobber gratis i stykkpris-saker, sier Hjort.

Avslo avtale

Advokatforeningen takket i oktober nei til å inngå en ny avtale om konsultasjoner om fastsettelse av salærsatsen.

«Advokatforeningens hovedstyre har vedtatt at vi ikke under noen omstendighet kan signere avtalen i sin nåværende form. Den foreslåtte avtale innebærer ikke reelle endringer slik forespeilet i Jeløya-plattformen og budsjettforliket for 2019», heter det i et brev fra Advokatforeningen til Justis- og beredskapsdepartementet.

– Det vi har fått til knyttet til en mulig avtale om dette, er ikke verdt papiret det er skrevet på, sier Hjort.