Kurset i Jus Lab i Oslo var fulltegnet. På Advokatforeningen.no finnes det en åpen liste over advokater som deltok på kurset. F.v advokat Tom Sørum, juridisk utreder ved EFTA-domstolen Håvard Ormberg og Olav Lægreid.
Kurset i Jus Lab i Oslo var fulltegnet. På Advokatforeningen.no finnes det en åpen liste over advokater som deltok på kurset. F.v advokat Tom Sørum, juridisk utreder ved EFTA-domstolen Håvard Ormberg og Olav Lægreid.

Do's & don'ts for advokater i NAV-sakene

Nylig holdt Advokatforeningen kurs for advokater som skal jobbe med klager på NAVs trygdevedtak.

Publisert   Sist oppdatert

4. desember i fjor besluttet regjeringen å innføre et særskilt rettshjelptiltak knyttet til NAVs feilaktige praktisering av EUs trygdeforordning. For å forberede advokatene som kan komme til å jobbe med NAV-klagene, holdt Advokatforeningen et eget kurs om EØS-rett, Folketrygdlovens oppholdskrav, statens erstatningsansvar og Gjenopptakelseskommisjonen.

Regjeringen har besluttet å oppnevne to koordinerende advokater som skal bistå og veilede advokater i NAV-komplekset. De to er Karoline Henriksen og Olav Lægreid.

Her er smakebiter fra kurset, som også skal gjøres tilgjengelig som e-kurs.

Folketrygdlovens oppholdskrav

Foredragsholder: Trygderettsekspert, advokat Olav Lægreid

Trygdeforordningen av 1971 artikkel 19 sier at et medlem av Folketrygden bosatt i et annet EØS-land kan motta kontantytelser fra Norge så lenge de øvrige vilkårene for å motta ytelsen er oppfylt. Artikkel 22 nummer 2 beskriver unntakene.

Huskeregler:

  • Ikke sammenfallende regler for alle ytelser.
  • Viktig å være obs på at det heller ikke er sammenfallende regler langs tidsaksen.
  • Sjekk overgangsreglene, særlig for arbeidsavklaringspenger.
  • En del av reglene fremgår av forskrifter.
  • Gjennomgående for alle ytelser: Det kreves opphold i Norge.
  • Unntak stor sett knyttet til NAVs vilkår for oppfølging og kontroll av ytelsesmottakeren.
  • Det kreves ofte søknad for å reise ut av landet.
  • Stort sett ingen særregler for opphold/bosted i EØS-land, med unntak av dagpenger.

Statens erstatningsansvar

Foredragsholder: Advokat Tom Sørum, spesialist på erstatningsrett og det offentliges erstatningsansvar.

Tre ulike hjemmelsgrunnlag for å kreve erstatning:

1. De som har fått krav om tilbakebetaling og eventuelt er straffedømt for trygdebedrageri. – Dette er gruppen der det vil være lettest å identifisere betydelige tap, og i erstatningsrettslig sammenheng kanskje den mest interessante gruppen, sa Sørum.

2. De som har søkt om AAP, men fått avslag.

3. De som ikke har søkt fordi de ikke trodde de ville fylt vilkårene

For samtlige grupper er erstatningsmuligheten i første rekke interessant hvis de ikke får dekket tapet gjennom tilbakebetaling og etterbetaling i folketrygdloven 22-13. I NAV-sakene gir ifølge Sørum det alminnelige norske erstatningsansvaret best vern.

Gjenopptakelse av saker

Foredragsholder: Leder av Gjenopptakelseskommisjonen, Siv Hallgren

– Vi håper at vi får behandlet én sak på møtet vårt den 22. januar. Tanken er at denne saken skal bli en pilot-sak som vil trekke noen grenser. Deretter håper vi å kunne få opp flere saker på vårt neste møte den 17. mars, sa Hallgren.

Nylig ansatte kommisjonen to nye jurister for å arbeide spesifikt med NAV-skandalen. Ifølge Hallgren er det fremdeles flere uavklarte problemstillinger. Riksadvokaten vurderer om saker før 2012 også skal omfattes.

Det er også knyttet uklarhet til sakene der samme mottaker har oppholdt seg både i EØS-land – som Spania, og ikke EØS-land – som Thailand. I tillegg kommer de som har reist til Kroatia, som først ble EU-medlem i 2013.

Foreløpig har kommisjonen bare oppnevnt forsvarer i én sak.

– Når det er særlige grunner til det, oppnevner vi forsvarer. Hvis dere sender inn disse sakene til oss, kan dere gjerne begjære dere oppnevnt, men det er ikke sikkert dere blir det i første omgang, sa Hallgren.

– Begrens arbeidet om det som gjelder oss – men sørg for å følge opp sakene, oppfordret Siv Hallgren.
– Begrens arbeidet om det som gjelder oss – men sørg for å følge opp sakene, oppfordret Siv Hallgren.

EØS-rett

Foredragsholder: Håvard Ormberg, juridisk utreder ved EFTA-domstolen

– Formålet med EØS-avtalen er å innlemme EFTA-statene i EUs indre marked. Avtalen skulle realisere helheten i det europeiske økonomiske området. Kjernen er de fire frihetene; fri flyt av produkter, tjenester, kapital og arbeidskraft. Etter EØS-avtalen er det forbudt å innføre tiltak som innebærer restriksjoner på disse fire frihetene. Ikke bare lover kan være restriksjoner, men også forskrifter, domstolpraksis og administrativ praksis. Det er heller ikke bare offentlige tiltak som kan være restriksjoner, sa Ormberg.

– Poenget med trygdeforordningen er å sikre at ingen faller mellom to stoler når man utøver sine friheter i Europa. Kanskje kan man ikke regne «midlertidig bosatt» så strengt som det har blitt gjort her hjemme, sa Håvard Ormberg.

Dette gjør du med klagene:

  • Saker som NAV ikke gjenfinner og/eller endrer av eget tiltak kan vurderes for krav om gjenopptak.
  • Ved vurdering kan sakene «grovsorteres»:
    - Gjelder saken en kontantytelse?
    - Var ytelsen i utgangspunktet eksporterbar etter nasjonale regler?
    - Var begrunnelsen for avslag eller stans av ytelsen knyttet til en legitim nektelse av eksport?
    - Er ytelsen blitt stanset utover perioden for utenlandsreisen?
  • Gjelder saken en naturalytelse, eksempelvis helsehjelp i utlandet, er den ikke omfattet.
  • Nektelse med basis i aktivitetsplikten ved mottak av AAP kan være legitim, men ikke alltid.
  • Det er ikke slik at enhver eksport av ytelse er tillatt. Det kan legges begrensninger som i praksis virker slik at man ikke får lov til å eksportere ytelsen, som typisk kan være knyttet til andre vilkår av ytelsen enn oppholdssted.
  • Krav om gjenopptak sendes det organ som traff det opprinnelige vedtaket - aldri direkte til Trygderetten.
  • Vær bevisst de begrensningene som gjelder for rettshjelpsordningen. I tvil? Spør koordinerende advokat.

KILDE: Olav Lægreid