Til sammen har Justis- og beredskapsdepartementet mottatt 37 høringssvar på rapporten.

MAKTMIDLER I POLITIET

Advokatforeningen: Mot forslaget om generell bevæpning av politiet

Advokatforeningen mener det ikke har vært noen vesentlig endring i kriminalitetsbildet siden Bevæpningsutvalget utredning i 2017, og ser derfor ikke behov for å endre dagens ordning.

Publisert Sist oppdatert

I desember 2022 sendte Justis- og beredskapsdepartementet Maktmiddelutvalgets rapport «Politiets bruk av maktmidler» på høring. Etter mandatet skulle ekspertutvalget oppdatere kunnskapsgrunnlaget for politiets bruk av maktmidler. Videre skulle de særlig se nærmere på endringer av politiloven §6, for å tydeliggjøre de særlige skrankene som gjør seg gjeldende for maktbruk mot barn.

Et delt utvalg landet på å anbefale generell bevæpning av det norske politiet, under dissens 5-3. Flertallet uttrykte på sin side at dagens bevæpningsmodell av politiet ikke er tilstrekkelig i forhold til trusselbildet, og at generell bevæpning ikke vil ha negativ påvirkning på publikums relasjon til politiet.

Mindretallet argumenterte derimot for at det vil ha en negativ påvirkning på publikums forhold til politiet, og at det ikke foreligger noen opplysninger i det oppdaterte kunnskapsgrunnlaget som tilsier en endring.

Fredag sendte Advokatforeningen sin høringsuttalelse om utvalgets rapport, hvor de sier seg enige med mindretallet.

- Dagens ordning har fungert godt

Etter Advokatforeningens syn har det ikke inntrådt noen endring siden flertallet i Bevæpningsutvalget konkluderte med at det ikke var behov for generell bevæpning, i 2017.

«Tvert imot har dagens ordning etter Advokatforeningens syn fungert godt (...) Alvorlig voldskriminalitet øker ikke og trusselsituasjonen mot Norge er ikke mer alvorlig enn situasjonen var i 2017. Dersom det dukker opp et behov for i periodevis å ha bevæpnet politi, viser erfaringene at dagens ordning med oppdrags-, punkt-, midlertidig- eller områdebevæpning fungerer godt», følger det av høringsuttalelsen.

Advokatforeningen er enige med mindretallet om at fremskutt lagring gir en tilstrekkelig rask respons og at generell bevæpning ikke vil medføre noen store positive endringer. Videre trekker de frem politiets tradisjonelt har hatt et sivilt preg med fokus på å beskytte folkets rettigheter og bygge tillit ved tilstedeværelse.

«Advokatforeningen mener at slik tillit enklest bygges dersom politiet i det daglige fremstår ubevæpnet samtidig som de raskt kan bevæpne seg ved å ha våpen lett tilgjengelig i bilen. At politiet skal ha et sivilt preg har vært et av de sentrale grunnprinsippene ved reguleringen av politiets virksomhet».

Regjeringen vil ikke endre

I forbindelse med overleveringen av Maktmiddelutvalgets rapport, uttalte Justisminister Emilie E. Mehl (Sp) at også Regjeringen er enige i mindretallets vurdering.

– Regjeringen mener det er riktig å videreføre lovgivningen om fremskutt lagring inntil videre. Likevel er det viktig å søke kunnskap når samfunnet utvikler seg. Den forrige rapporten er fra før en del av den siste samfunnsutviklingen vi har hatt, og det er derfor viktig å oppdatere kunnskapsgrunnlaget, sa Mehl til Advokatbladet.

Leder for Forsvarergruppen, Marius Dietrichson, var blant mindretallet i utvalget som ønsket å beholde dagens ordning. Han uttalte til Advokatbladet at verken kriminalitetsutviklingen, samfunnsutviklingen eller terrortrusselen har endret seg.

– I perioden politiet har hatt bevæpning nå, viser undersøkelser fra politihøgskolen at de ikke har klart å følge regelverket om avvæpning. Det vil fortsette nå, og dermed vil politiet komme på kant med befolkningen, og det virker ødeleggende for deres forebyggende arbeid, sa Dietrichson.

Endringer i politiloven

Utvalget skulle etter sitt mandat også se nærmere på endringer av politiloven §6 - den sentrale bestemmelsen om politiets maktmiddelbruk. De konkluderte med at regelverket bør endres, men var usikre på hvordan det kan gjøres på best mulig måte.

Etter dagens lovgivning lyder politiloven §6 slik:

§ 6. Alminnelige regler om hvordan polititjenesten skal utføres

(1) Tjenesteoppdragets mål skal søkes nådd gjennom opplysning, råd, pålegg eller advarsel eller ved iverksettelse av regulerende eller forebyggende tiltak.

(2) Politiet skal ikke ta i bruk sterkere midler uten at svakere midler må antas utilstrekkelige eller uhensiktsmessige, eller uten at slike forgjeves har vært forsøkt. De midler som anvendes, må være nødvendige og stå i forhold til situasjonens alvor, tjenestehandlingens formål og omstendighetene for øvrig.

(3) Politiet skal opptre saklig og upartisk og med omtanke for personers integritet, slik at den som er gjenstand for inngrep fra politiet, ikke utsettes for offentlig eksponering i større grad enn gjennomføringen av tjenestehandlingen krever.

(4) Politiet kan anvende makt under tjenesteutførelsen i den utstrekning det er nødvendig og forsvarlig.

I Advokatforeningens høringsuttalelse skriver de at den lovteknisk beste løsningen er å endre både andre og fjerde ledd i politiloven §6, slik at plikten til å hensynta barn i alle politiets vurderinger fremkommer i annet ledd og de særskilte grensene for maktutøvelse fremkommer i fjerde.

«På denne måten fremgår både det kvalifiserte forholdsmessighetskravet som gjelder ved maktutøvelse overfor barn og politiets generelle plikt til å vurdere barnets beste i alle situasjoner som berører barn», følger det høringssvaret. Advokatforeningen foreslår følgende formulering:

Politilovens § 6 annet ledd tredje punktum skal lyde:

  • Når politiet opptrer overfor barn, eller med barn som vitne, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.

Politiloven § 6 fjerde ledd skal lyde:

  • Overfor barn kan politiet kun anvende makt når dette er strengt nødvendig.

Høringsfristen gikk ut fredag 28.04.2023.

Les Advokatforeningens høringsuttalelse i sin helhet her.

Powered by Labrador CMS