Maktmiddelutvalget, ved leder Pål Arild Lagestad, overleverte sin rapport til justisminister Emilie E. Mehl (Sp) mandag ettermiddag.
Maktmiddelutvalget, ved leder Pål Arild Lagestad, overleverte sin rapport til justisminister Emilie E. Mehl (Sp) mandag ettermiddag.

MAKTMIDLER I POLITIET

Et splittet maktmiddelutvalg anbefaler generell bevæpning av norsk politi

– Politiet vil kunne komme på kant med befolkningen, og det virker ødeleggende for deres forebyggende arbeid. Dagens ordning fungerer bra, sier Marius Dietrichson, som var en del av utvalgets mindretall.

Publisert Sist oppdatert

Mandag ettermiddag presenterte Maktmiddelutvalget sin rapport om bruk av maktmidler i politiet. Under dissens 5-3 anbefaler utvalget en generell bevæpning av politiet.

Flertallet mener dagens bevæpningsmodell ikke er tilstrekkelig for å møte trusselbildet slik det er nå, og at det er behov for generell bevæpning av operativt politi. Det peker samtidig på at kostnadene for å innføre dette er relativt små, og at politiet har vist at det er i stand til å håndtere våpen på en god måte, og at bevæpning ikke fører til flere avfyrte skudd. Flertallet tror ikke generell bevæpning vil ha en negativ påvirkning på publikums relasjon til politiet.

Mindretallet mener på sin side at det ikke er behov for generell bevæpning, og at det ikke har kommet noen nye opplysninger i det oppdaterte kunnskapsgrunnlaget som tilsier en innføring av dette. Det peker på at kriminalitets- og terrortrusselen i dag er lavere enn den var i 2017 da Bevæpningsutvalget konkluderte med at generell bevæpning var unødvendig. Mindretallet frykter også at generell bevæpning vil ha begrensede positive effekter, og at det vil påvirke relasjonen mellom publikum og politiet på en negativ måte.

– Ingen ny kunnskap som tilsier endring

Advokat og leder av Forsvarergruppen, Marius Dietrichson, var blant mindretallet som ønsket å beholde dagens ordning, istedenfor å innføre en generell bevæpning av politiet.

Marius Dietrichson.
Marius Dietrichson.

– Dagens ordning fungerer bra. Politiet fremstår ubevæpnet, men har likevel våpen lett tilgjengelig dersom det skulle være behov for det, sier Dietrichson til Advokatbladet.

Han mener det ikke har skjedd noen store endringer siden Bevæpningsutvalgets rapport i 2017, som tilsier at generell bevæpning nå er nødvendig.

– Verken kriminalitetsutviklingen, samfunnsutviklingen eller terrortrusselen har endret seg. Tvert imot, pilene peker nedover. Det er ikke noe nytt kunnskapsgrunnlag som tilsier at vi skal se annerledes på det nå, enn i 2017, mener han.

– I perioden politiet har hatt bevæpning nå, viser undersøkelser fra politihøgskolen at de ikke har klart å følge regelverket om avvæpning. Det vil fortsette nå, og dermed vil politiet komme på kant med befolkningen, og det virker ødeleggende for deres forebyggende arbeid, sier Dietrichson.

Maktmiddelutvalget

  • Pål Arild Lagestad , professor, Nord Universitet (leder)
  • Marius Dietrichson, advokat, leder av Forsvarergruppen
  • Brede Aasen, klinikkdirektør, Haukeland Universitetssykehus
  • Heidi Kløkstad, politimester, Nordland politidistrikt
  • Merete Løkkebakken, avsnittsleder, Oslo politidistrikt
  • Kjetil Lussand, politiinspektør, Sørvest politidistrikt
  • Jahn Erik Solheim, politioverbetjent, Troms politidistrikt
  • Åse Langballe, pensjonert forsker II, dr.polit og spesialpedagog, Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatiskstress (NKTVS)

Regjeringen vil videreføre dagens lovgivning

Justis- og beredskapsdepartementet skal nå sette seg inn i utredningen, og sende rapporten ut på alminnelig høring. Justisminister Emilie E. Mehl (Sp) ser frem til å lese vurderingene i rapporten.

– Regjeringen mener det er riktig å videreføre lovgivningen om fremskutt lagring inntil videre. Likevel er det viktig å søke kunnskap når samfunnet utvikler seg. Den forrige rapporten er fra før en del av den siste samfunnsutviklingen vi har hatt, og det er derfor viktig å oppdatere kunnskapsgrunnlaget, sier Mehl til Advokatbladet.

Hun mener det er flere forhold som i dag kan få betydning for vurderingen videre.

– Det er en tilbakevendende debatt, og det menes mye om spørsmålet på begge sider. At utvalget splitter seg, gjenspeiler den debatten som har vært i samfunnet. Det handler om mer enn spørsmålet om generell bevæpning eller ikke, men også hvilke andre virkemidler som politiet har tilgjengelig, og som kan føre til et mindre behov for skytevåpen, sier Mehl.

Regjeringen vil også lovfeste at politiet må ta særlige hensyn ved bruk av makt mot barn, og vil legge frem et eget høringsnotat om dette, fortalte justisministeren.

Les hele rapporten fra Maktmiddelutvalget her!

Fem år siden forrige utredning

Maktmiddelutvalget ble nedsatt av Justis- og beredskapsdepartementet på nyåret med et mål om gi departementet et bedre utgangspunkt for faglige vurderinger ved bruk av maktmidler.

Det er fem år siden politiets maktmiddelbruk sist ble utredet, og siden den gang har utviklingen gått fort. Trusselbildet har forandret seg betraktelig, politiet har i flere perioder vært midlertidig bevæpnet, det har vært innføring av punktbevæpning og testing av bruk av elektrosjokkvåpen.

Justisminister Emilie E. Mehl.
Justisminister Emilie E. Mehl.

Da politiets bruk av maktmidler sist ble utredet gjennom «NOU 2017: 9 Politi og bevæpning», anbefalte flertallet av Bevæpningsutvalget blant annet å videreføre dagens ordning med et ordinært ubevæpnet politi, samt at elektrosjokkvåpen skulle testes i en prøveperiode.

2017: Advokatforeningen sa nei til bevæpning og elektrosjokkvåpen

I årene forut for utredningen fra utvalget, markerte Advokatforeningen seg som motstander av generell bevæpning. I sitt høringssvar til NOU-en, påpekte foreningen viktigheten av å ivareta politiets sivile preg, med fokus på befolkningens tillit og rettigheter - særlig fordi utvalgets kartlegging viste en markant nedgang i registrert kriminalitet.

«Advokatforeningen er enig med utvalget i at denne tilbakeholdne tradisjonen har en verdi som bør bevares gjennom en restriktiv tilgang til våpen, samtidig som samfunnet sikres et politi som er i stand til å beskytte seg selv og publikum», heter det i høringsuttalelsen.

Foreningen støttet samtidig forslaget om å videreføre ordningen med fremskutt lagring av tohåndsvåpen i kjøretøy, men sa nei til testing av elektrosjokkvåpen.

«Etter foreningens syn er det stor fare for at elektrosjokkvåpen vil erstatte mildere maktformer i de situasjonene der dette kan være aktuelt. Elektrosjokkvåpen er et våpen som etter sin karakter er svært brutalt. Også bare det å true med et elektrosjokkvåpen er svært inngripende, ikke minst overfor psykisk syke personer. Norsk politi har lang erfaring i å løse slike situasjoner uten bruk av makt eller våpen som lammer muskelfunksjoner.

Hvis dette innføres som en prøveordning, er det stor risiko for at ordningen blir permanent – uten at motforestillingene blir tatt tilstrekkelig hensyn til. Det er også en risiko for at enkeltmennesker utsettes for integritetskrenkelser i form av bruk eller trusler om bruk av elektrosjokkvåpen uten at dette er tilstrekkelig begrunnet i den konkrete situasjonen», skrev foreningen.

Maktmiddelutvalgets mandat

1. Kunnskapsgrunnlaget om politiets bruk av maktmidler skal oppdateres. Arbeidet skal bygge videre på NOU 2017:9 Politi og bevæpning, og avgrenses derfor til perioden fra 2017 til og med 2021. Kunnskapsgrunnlaget skal også omhandle bruk av lempeligere midler i maktpyramiden. Utviklingen i politiets bruk av disse midlene skal sees i sammenheng med erfaringer i bruk av skytevåpen og elektrosjokkvåpen.

2. Utvalget skal vurdere politiets maktmiddelbruk, og beskrive alternative modeller med bakgrunn i kunnskapsgrunnlaget. Modellene må beskrive hvilke tiltak og tilpasninger som må iverksettes for at modellen skal være vellykket. Det skal gjøres en vurdering av hvordan modellene eventuelt påvirker politiets forebyggende arbeid. Fordeler og ulemper ved de ulike modellene skal drøftes. Det må også beskrives hvorvidt modellene påvirker politiets ti grunnprinsipper.

3. Utvalget skal vurdere hvordan politiet bruker maktmidler ovenfor barn og sårbare grupper. Utvalget skal ikke vurdere politiets bruk av maktmidler i forbindelse med bistand i saker om barnevern.

4. Utvalget skal vurdere om endringer i politiets tilgang til maktmidler påvirker behovet for bevæpning.

5. Utvalget skal identifisere relevante problemstillinger knyttet til politiets rammer for maktmiddelbruk, herunder skytevåpen. Det gis handlingsrom til å bredde ut de problemstillinger som er av interesse.

6. Utvalget skal se hen til maktmiddelbruk, bevæpningspraksis og erfaringer i andre relevante land, herunder England.

7. Utvalget skal klargjøre de økonomiske, administrative og andre vesentlige konsekvenser av sine forslag.

Hele mandatet kan leses her!

Powered by Labrador CMS