Hvordan har korona-pandemien påvirket straffesakskjeden? Det skal en arbeidsgruppe undersøke.
Hvordan har korona-pandemien påvirket straffesakskjeden? Det skal en arbeidsgruppe undersøke.

Arbeidsgruppe skal kartlegge korona-konsekvenser for straffesakskjeden

Advokatforeningen reagerer på at den ikke er invitert til å delta, og minner Justisdepartementet om at den tredje statsmakt ikke er en «underliggende etat».

Publisert Sist oppdatert

Ifølge mandatet til den nyopprettede arbeidsgruppen har Justisdepartementet behov for bedre kunnskap om status for saksavvikling og drift i straffesakskjeden, og om alle tiltakene som er iverksatt har fungert og gitt ønsket effekt.

Departementet ønsker også å skaffe seg kunnskap om restanseoppbyggingen i straffesakskjeden.

- Koronasituasjonen har i enda større grad enn vanlig aktualisert behovet for å se hele straffesakskjeden under ett. Det er derfor nødvendig med samordning, både internt i departementet og med tilknyttede og underliggende virksomheter, forteller senior kommunikasjonsrådgiver Andreas Bondevik i Justis- og beredskapsdepartementet.

Merete Smith mener kartleggingen av korona-krisens konsekvenser for straffesakskjeden ikke vil bli fullstendig uten deltakelse fra advokatene.
Merete Smith mener kartleggingen av korona-krisens konsekvenser for straffesakskjeden ikke vil bli fullstendig uten deltakelse fra advokatene.

Mener kartleggingen blir skjev uten advokater

Totalt er fem aktører invitert til å delta i arbeidsgruppen: Domstoladministrasjonen, Kriminalomsorgsdirektoratet, Politidirektoratet, Riksadvokaten og sekretariatet for konfliktrådene.

Advokatforeningens generalsekretær Merete Smith reagerer på at advokatene ikke blir inkludert utover muligheten til å komme med innspill.

Foreningen tok selv initiativ til å bli med i gruppen, men fikk avslag fra departementet.

I en e-post til departementet understreker Smith forsvarerens sentrale posisjon i straffesakskjeden.

«Forsvarerne er ikke ansatt i noen av departementets underliggende eller tilknyttede virksomheter, og det blir en ufullstendig og skjev kartlegging av konsekvensene for straffesakskjeden hvis man ikke inkluderer advokatenes erfaringer ved at representanter fra Advokatforeningen trekkes med i arbeidsgruppen», skriver hun i e-posten.

- Uavhengig statsmakt

«Under etterforskningen representerer forsvareren den siktede/tiltalte, og i retten er forsvareren en av tre aktører – i tillegg til dommeren og aktor. Det er forsvareren som har tett kontakt med klientene og kan formidle konsekvensene av koronatiltakene for dem. Domstolen er også forsvarernes arbeidsplass og enkelte forsvarer er mer i retten enn dommerne», står det videre.

Smith skriver at hun stusser over begrunnelsen departementet har gitt for å utelukke Advokatforeningen fra arbeidsgruppen.

«Avslaget er i e-posten begrunnet med at dere utelukkende vil ha en evaluering med underliggende og tilknyttede virksomheter, som er mest sentrale for straffesakskjeden, og at dere ikke vil trekke med fagforeninger i arbeidsgruppen.»

Hun mener det er feil å si at domstolene er en underliggende virksomhet eller tilknyttet virksomhet til departementet.

«De er en uavhengig statsmakt. Og det er nettopp det som særkjenner straffesakskjeden og rettspleien – den består av en uavhengig statsmakt og en av dens aktører er uavhengige advokater. Skal man kunne foreta en evaluering av koronatiltakenes konsekvenser for straffesakskjeden, må alle sentrale aktører trekkes med i arbeidet», skriver Smith.

Tre perspektiver

Arbeidsgruppen skal se på konsekvensene av koronatiltakene på kort, mellomlang og lang sikt.

«I første omgang defineres kort sikt over sommeren 2020, mellomlang sikt som ut året (2020) og lang sikt ut neste år (2021). Arbeidsgruppen skal i første omgang virke ut året (2020)», står det i mandatet.

Dette skal arbeidsgruppen gjøre:

  • Beskrive status og situasjonen for saksavvikling og virksomhetene i et kjedeperspektiv.
  • Analysere virkningen av de midlertidige tiltakene som er satt inn for å dempe konsekvensene.
  • Vurdere ulike framtidsscenarioer basert på ulike forutsetninger.
  • Identifisere relevante tiltak.
  • Innhente statistikk og annen kunnskap fra relevante kilder.

Verst for klientene

Tanken er at arbeidet skal resultere i bedre statistikk og situasjonsbeskrivelse, samt å samordne prognoser.

– Det pågår mye arbeid i departementet og virksomhetene knyttet til korona for å motvirke negative effekter av smitteverntiltak, og dette arbeidet er et supplement, sier Andreas Bondevik.

Forsvarergruppens leder, Marius Dietrichson, påpeker at det er mange yrkesgrupper som merker konsekvensene av domstolenes reduserte drift.

– Vi som advokater berøres selvsagt av det som foregår i domstolen, ikke minst når driften reduseres eller helt stanser opp som den gjorde ved enkelte domstoler. Men vi er ikke den eneste yrkesgruppen som berøres. Det er det mange som har blitt. Det er ikke noe verre for oss enn det er for andre.

- Verre er det for klientene våre som venter på et oppgjør og en avklaring. For dem er det helt essensielt at driften ved domstolene normaliseres. Vi vil derfor gjerne ta del i en arbeidsgruppe om disse spørsmålene. For det jeg vet er at advokatene vil bidra. Er det noe vi kan gjøre for at dette skal gli bedre, så stiller vi, sier Dietrichson.

– Siktedes rett til å få behandlet sin sak innen rimelig tid har vært en rettighet som under korona-krisen har stått på spill ved flere av landets domstoler. Noen domstoler, som Oslo, er nå nær tilbake til normal drift, mens det går langsommere ved andre domstoler. Vi er derfor glad for at departementet nå tar tak i dette, og ser hva som kan gjøres, sier han.

Andreas Bondevik oppfordrer også andre aktører til å ta kontakt om de sitter inne med erfaringer som kan være nyttig for arbeidsgruppen.

– Deltakere i arbeidet vil være departementet og våre virksomheter, men vi ønsker selvsagt også gjerne innspill og dialog med andre aktører som har synspunkter og innspill.