I midten av januar åpnet Oslos nye juridiske fakultet.
I midten av januar åpnet Oslos nye juridiske fakultet.

Paal-Henrich Berle: Mener jusstudiet i større grad må gjenspeile advokatbransjens behov

Nå kartlegger Advokatforeningen juristutdanningene i hele landet.

Publisert

Hva må nyutdannede jurister ha lært på universitetet for å bli gode advokatemner?

Akkurat dette spørsmålet jobber nå Advokatforeningens utvalg for juristutdanningen med å finne svaret på.

- Med utgangspunkt i advokatbransjens definisjon av hvilke krav som bør stilles til kandidatenes kvalifikasjoner, må det foretas en systematisk og kritisk gjennomgang av om utdanningsinstitusjonene er i stand til å oppfylle bransjens forventninger, sier utvalgets leder Paal-Henrich Berle til Advokatbladet.

- Faglig kompetanse, reglene om advokaters virksomhet og etterlevelsen av disse er grunnlaget for tilliten til advokatene og deres omdømme. For å sikre denne tilliten, er det viktig at vi har et velfungerende utdannelsessystem for advokater.

Paal-Henrich Berle er partner i advokatfirmaet Dahlheim Rasmussen og satt tidligere i Advokatforeningens hovedstyre.
Paal-Henrich Berle er partner i advokatfirmaet Dahlheim Rasmussen og satt tidligere i Advokatforeningens hovedstyre.

Dette skal de gjøre

Utdanningsutvalget ble nedsatt av Advokatforeningens hovedstyre sommeren 2017 med følgende mandat:

«Utvalget skal arbeide med problemstillinger knyttet til hvordan den generelle jurist- og advokatutdanningen organiseres i Norge, herunder utforme foreningens standpunkt i spørsmål som kan være av betydning for advokatstanden. Utvalget skal bidra til et tett samarbeid med utdanningsinstitusjonene, relevante departementer og andre aktuelle aktører. Utvalget bør også arrangere seminarer».

Nå ønsker utvalget mer kunnskapsbasert informasjon om juristutdannelsen, og arbeider med å innhente og systematisere informasjon om hvem som utdanner jurister, lover, rammeverk, myndighet, NOKUT og departementene, de ulike juristgradenes kvalitative innhold, studiets målsetting og studiepoeng.

I tillegg ønsker det informasjon om fagsammensetning, pensum og de ulike studiestedene. Utvalget vil deretter kartlegge eventuelle komparative forskjeller, og se nærmere på godkjenningsordningen for utenlandsk utdannelse.

- Trenger kritisk fokus fra bransjen

Etter hvert vil utvalget også undersøke og bidra til å oppklare hva som er advokatbransjens behov når det kommer til innholdet i utdanningen, forteller Berle.

- Har bransjen behov for å påvirke mastergradens innhold og profil, og hvordan skal dette eventuelt implementeres? Er det for eksempel behov for å normere eller regulere studiet, spør han.

Ifølge Berle er det i dag relativt sett færre enn før som er aktuelle til en jobb i rettsvesenet etter endt studium.

- De ferdige kandidatene sprer seg over et langt større spekter av juridiske yrker i offentlig eller privat virksomhet enn tidligere. Et internasjonalt arbeidsmarked er også under utvikling for jurister. Selv om man fremdeles må utdanne jurister med sikte på at mange av dem vil arbeide i rettsvesenet, prioriterer universitetene dette i dag langt mindre grad i utformingen av den obligatoriske del av utdanningen enn tidligere, mener han.

- Ettersom kandidatens utdanningsprofil altså i langt større grad enn før synes innrettet mot å gi studentene grunnleggende og generelle ferdigheter, må advokatbransjen i langt større grad ha et systematisk, proaktivt og kritisk fokus på om juristutdanningen i tilstrekkelig grad imøtekommer bransjens kvalifikasjons- og kompetansebehov.

- Kan ikke ha som mål at studentene kjenner alle rettsområder

Berle tror undersøkelsene vil kunne gi Advokatforeningen og medlemmene en bedre mulighet til å bli kjent med fremtidige advokaters faktiske kvalifikasjoner.

- Jeg tenker at dette vil kunne være viktige forutsetninger for foreningens arbeid for fremme advokatbransjens interesser - inkludert at mastergradsutdanningen møter advokatbransjens behov, sier Berle.

Han påpeker at advokatbransjen er i stadig endring, og at tradisjonell tvisteløsning i domstolene utgjør en mindre del av mange advokaters arbeid i dag.

- Veksten i rettssystemet og de raske endringene som skjer fører til at en ikke kan ha som mål at studentene skal tilegne seg kunnskap om alle rettsområder. Fakultetene synes i stor grad å vektlegge at studentene tilegner seg grunnleggende kunnskap om rettssystemet, kombinert med sterk vekt på rettslig argumentasjon og metode og evne til selvstendig analyse.