Autorisasjonssaken avgjort i Høyesterett:
- Dommen etterlater ingen tvil om hva som er den fornuftige og rasjonelle løsningen

Nina Sørensen fikk avslag på søknad om advokatbevilling som følge av en formalfeil. Etter to år har Høyesterett konkludert med at vedtaket er ugyldig. - Jeg håper det blir en mer praktisk-orientert praksis fra nå av, i samsvar med formålet bak prosedyrekravet, sier hun. Nå skal dommen følges opp av Advokatbevillingsnemnden.

Publisert Sist oppdatert

I to år har advokatfullmektig Nina Sørensen kjempet for å få omgjort et vedtak fra Advokatbevillingsnemnden med avslag på advokatbevilling som følge av en formalfeil.

Advokatfirmaet PwC, som hun den gang arbeidet for, hadde glemt å autorisere henne for en nyansatt partner, noe som først ble oppdaget da hun søkte om bevilling. Partneren hadde vært Sørensens prinsipal i to rettssaker.

Sørensen vant frem både i Hordaland tingrett og i Gulating lagmannsrett, men staten anket til Høyesterett. Nå har øverste domstol satt endelig punktum i saken: Advokatfullmektigen har krav på bevilling selv om autorisasjon manglet for én av 27 prinsipaler.

- Det er en stor lettelse. Selvfølgelig. Det har tatt sin tid dette, og det er godt å være i mål, sier Sørensen til Advokatbladet.

- Reelle forhold må bli avgjørende

Da Sørensen søkte om bevilling, hadde hun vært fullmektig i over to år, og gjennomført fire sivile saker: to hovedforhandlinger og to rettsmeklinger.

Høyesterett konkluderer derfor med at hun har oppfylt prosedyrekravet etter advokatforskriften - formalfeil til tross.

- Det er en god og grundig dom, og den etterlater ingen tvil om hva som er den fornuftige og rasjonelle løsningen på denne saken, mener Sørensen.

- I min sak, som i så mange andre, er bevillingsavslaget begrunnet i et formelt forhold som ikke har vært i orden. Nå har tre rettsinstanser vært klare på at praksisen må dreies mot mer pragmatiske løsninger, hvor de reelle forholdene blir avgjørende. Jeg håper det blir en mer praktisk-orientert praksis fra nå av, i samsvar med formålet bak prosedyrekravet.

- Endelig!

Å ha et så sentralt karrieremessig forhold uavklart over så lang tid, har ikke vært ideelt, forteller Sørensen.

- Det har til tider vært ganske intenst gjennom tre rettsinstanser. Samtidig har det vært interessant.

Selv om både førsteinstans og anneninstans konkluderte i hennes favør, var hun spent før behandlingen i Høyesterett.

- Når man vet hvor få saker som slipper inn til Høyesterett, var jeg spent på hva som gjorde at denne kom inn. I ukene etter selve hovedforhandlingen, var det selvsagt spenning knyttet til utfallet, selv om jeg mener å ha hatt en sterk sak hele veien. Det er godt å vite at siste ord er sagt – endelig.

- Et prinsipielt spørsmål

Nå skal dommen følges opp av Advokatbevillingsnemnden, forteller nemndsleder Dagfinn Grønvik.

- Advokatbevillingsnemnden hadde en fast og entydig praksis ved godkjenning av prosedyrekravet slik at endring av denne praksisen var et prinsipielt spørsmål. Nå er et vedtak som bygger på denne praksisen kjent ugyldig av Høyesterett. Nemnden vil selvsagt søke å følge retningslinjene trukket opp i dommen når det får seg forelagt klager på vedtak fra Tilsynsrådet, jf. domstolloven § 226 annet ledd, sier han.

- Dommen vil bli et tema på Advokatbevillingsnemndens neste møte tirsdag 27. juni 2023.

Powered by Labrador CMS