Da advokatfullmektigen ble ansatt i Advokatfirmaet PwC, søkte firmaet om autorisasjon for henne for 26 av firmaets advokater. En partner som hadde begynt i firmaet fem måneder tidligere, var ikke blant navnene på listen som ble sendt inn til Tilsynsrådet for advokatvirksomhet.
Kvinnen ble derfor ikke autorisert som fullmektig for den nyansatte partneren, noe partene er enige om skyldes en forglemmelse fra firmaets side.
Fullmektigen gjennomførte fire sivile rettssaker som advokatfullmektig - to av sakene for partneren hun ikke formelt var autorisert som fullmektig for.
Da hun søkte om advokatbevilling i slutten av 2020, ble søknaden avslått fordi hun ikke var autorisert som fullmektig for den aktuelle partneren.
Fullmektigen begjærte en omgjøring av avslaget, men Tilsynsrådets styre stod på sitt.
Fullmektigen gikk så til sak mot Advokatbevillingsnemnden.
Realitetene avgjørende
Hordaland tingrett kom til at prosedyrekravet i domstolloven § 220 var innfridd, selv om formell autorisasjon manglet.
Det ble uttalt at Advokatbevillingsnemnden sin faste praksis med avslag av søknader der formell autorisasjon mangler, uansett grunn, i regelen ikke var i strid med lovens ordlyd. Dette momentet kunne likevel ikke alene være avgjørende.
Det avgjørende måtte, ifølge tingretten, være sakens faktiske realitet. Det ble vektlagt at fullmektigen hadde vært i et reelt fullmektigforhold, som hadde gitt henne all den nødvendige kompetanse. Når den manglende autorisasjonen skyldtes en forglemmelse fra PwC sin hånd, som fullmektigen ikke kunne klandres for, måtte hun ha krav på advokatbevilling.
«Formålet med fullmektigperiodens varighet på to år med et visst innhold hva gjelder kravet til prosedyre for domstolene, er å sikre at de som gis advokatbevilling har tilstrekkelig gode kunnskaper og erfaring til å opptre som advokat i eget navn», heter det i dommen.
Retten mener at fullmektigen «har ervervet disse kunnskapene gjennom å være i et reelt fullmektigforhold der hun har var under reell ledelse av prosessfullmektigen, og fikk den veiledning som var nødvendig»
- Vanskelig å tenke seg
Og videre:
«Retten mener, jf. tidligere gjennomgang av hvilke faktiske forhold partene er enige om, at formålet som begrunner prosedyrekravet er innfridd i (fullmektigens) tilfelle.»
Det er ikke tvilsomt at fullmektigen var i et reelt ansettelsesforhold, og at hun ikke har drevet skjult virksomhet i egen regi, mener retten.
Hordaland tingrett mener at både fullmektigen og den aktuelle partneren har spilt med åpne kort overfor klientene i de to aktuelle sakene der hun representerte ham.
«Det er følgelig svært vanskelig å tenke seg at den manglende autorisasjonen fra Tilsynsrådet som (partnerens) fullmektig var egnet til å holde noe skjult for «det rettssøkende publikum». Også her må det legges vekt på at partene er enige om at manglende autorisasjon skyldes en forglemmelse, og at det ikke eksempelvis er snakk om en etterfølgende tilpasning av faktum.»
At advokatfirmaene eller advokaten er nærmere til å kontrollere at fullmektigene er autorisert på en korrekt måte enn Tilsynsrådet, «skal ikke nødvendigvis lede til at Advokatbevillingsnemndens kan nekte advokatbevilling der formell autorisasjon mangler. Kontrollbehovet kan ivaretas ved at Tilsynsrådet sanksjonerte advokaten som har brukt fullmektig uten formell autorisasjon. På denne måten vil det ikke gå ut over en fullmektig som har vært i god tro med hensyn til sin autorisasjon», heter det i dommen.
- Ikke disiplinerende
Retten er ikke enig med staten i at Tilsynsrådets praktisering av reglene er korrekt:
«Retten kan heller ikke se at dagens praktisering i Advokatbevillingsnemnden om avslag i slike tilfeller er egnet til disiplinere advokatene og fullmektigene i en eventuell useriøs del av bransjen.»
«For å forhindre slikt må realiteten i saken være avgjørende, og retten kan ikke se at kontrollhensynet går så langt at søknader som i realiteten innfrir alle krav også skal avslås for å fange opp noen - etter alt å dømme få - tilfeller av forsøk på juks. Det er i vår sak helt åpenbart at (advokatfullmektigen) ville blitt autorisert som fullmektig for (partneren) om han hadde stått på PWC sin liste i søknaden. Da hadde hun også fått advokatbevilling når hun søkte høsten 2020.
Staten: Forsikringsdekningen kan bestrides
Staten mener at forsikringsdekningen for fullmektigen kan bestrides dersom fullmektigen ikke er autorisert av Tilsynsrådet, mens fullmektigen mente at det må være realiteten i fullmektigforholdet som må være avgjørende.
I retten ble det ikke lagt frem materiale som bekreftet noen av partenes syn, skriver retten, som heller ikke fant spørsmålet omhandlet i rettspraksis.
Retten mener at spørsmålet om ansvar er hypotetisk, og at det igjen må bli sakens realitet som må være avgjørende.
«Rettens samlede avveining blir at den faktiske realitet i denne saken må veie tyngst. Den er at (fullmektigen) har vært i et reelt fullmektigforhold, som har gitt henne den kunnskapen loven forutsetter fullmektigen skal oppnå for å få advokatbevilling. Når da manglende autorisasjon skyldes en forglemmelse som fullmektigen ikke kan klandres for, mener retten at (fullmektigen) har krav på advokatbevilling.»
Staten ble dømt til å betale 145.323 kroner i saksomkostninger.
Ankesak i august
Ankesaken er berammet ved Gulating lagmannsrett den 31. august. Det er satt av én dag til saken.
Det er advokat Therese Larsen i advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig som representerer fullmektigen. Hun representerte også fullmektigen i tingretten.
Staten ved advokatbevillingsnemden vil, som i tingretten, bli representert av advokat Kirsten Berger ved advokatfullmektig Sverre Runde hos Regjeringsadvokaten.
