Et selskap inngikk intensjonsavtale om kjøp av fire rorbuer i Lofoten. Selskapet kom i tvist med selgeren og fikk bistand av advokat. Forlik ble inngått, men selskapet var misfornøyd med rådgivningen. Advokaten ble frifunnet for krav om erstatning.
ToralfWågheimSpaltist, forfatter og advokat ved Riisa & Co
Dette fremkommer i dom fra Borgarting lagmannsrett avsagt 9. mars 2022 (LB-2021-55497).
Advokatansvar
Advokat Toralf Wågheim skriver spalten Advokatansvar i Advokatbladet. Han er forfatter av boken Advokaters erstatningsansvar.
Bakgrunnen for saken var at selskap A hadde inngått intensjonsavtale med selskap B om kjøp av fire rorbuer i Lofoten under oppføring. Prisen skulle være åtte millioner kroner. Et forskudd på 800.000 kroner ble innbetalt.
Annonse
Etter hvert ble partene uenige om prosjektet, og selskap A engasjerte advokat C for bistand. Selskap B gjorde gjeldende at det ikke var inngått forpliktende avtale om et salg, og at avtalen uansett var misligholdt av selskap A.
Advokat C fastholdt avtalen og tok ut stevning og midlertidig forføyning. Partene ble deretter enige om hovedpunktene i et forlik, og advokat A trakk begjæringen om midlertidig forføyning.
Hovedsaken skulle trekkes etter at partene hadde inngått et etterfølgende formalisert forlik. Partene ble på nytt uenige om innholdet i det endelige forliket. Etter ytterligere forhandlinger ble partene enige, og selskap A fikk tilbakebetalt forskuddet, dekket kostnader og utbetalt en kompensasjon.
Anført uaktsomhet hos advokat
Selskap A var misfornøyd med forliket og rådgivningen fra advokat C. Det ble fremsatt krav om erstatning og anført at advokaten hadde vært uaktsom på flere punkter. Selskapet mente at det var uaktsomt å trekke begjæringen om midlertidig forføyning, å anbefale inngåelse av forliket og at advokaten hadde brutt klientens instruks om å trekke tilbake aksepten av forliket.
Advokat C bestred kravet. Advokat C og forsikringsselskapet ble frifunnet i tingretten. Selskap A anket saken til lagmannsretten.
Lagmannsretten legger til grunn at det foreligger et strengt profesjonsansvar, men finner at advokat C ikke hadde handlet uaktsomt. Når det gjaldt trekking av midlertidig forføyning, ble det lagt til grunn at begjæringen skulle trekkes etter enighet mellom partene, og at klienten hadde samtykket til dette. Lagmannsretten mente også at advokaten hadde gitt fornuftige råd i lys av klientens posisjon.
Lagmannsretten mente videre at advokaten ikke hadde opptrådt uaktsomt ved å anbefale det endelige forliket. Lagmannsretten viste til at det etter rettspraksis skal mer til for å konstatere uaktsomhet ved advokatens rådgivning ved forliksforhandlinger. Det kreves da at rådgivningen er klart uforsvarlig for at ansvarsgrunnlag skal foreligge.
Hadde gitt adekvate råd
Etter lagmannsrettens syn hadde advokaten gitt adekvate råd i lys av de faktiske forholdene som forelå og de handlingsalternativer som selskap A sto overfor. Selskap A mente de ikke hadde fått tilstrekkelig informasjon om prosessrisikoen for de ulike alternative utfall. Lagmannsretten pekte på at advokat C ikke hadde laget et eget notat hvor ulike løsningene ble skissert skriftlig, og at dette ville ha vært en fordel. Det var likevel ifølge lagmannsretten ikke et rettslig krav at rådene ble nedfelt skriftlig.
Advokat C hadde muntlig gjennomgått alternativene ved en rettslig prosess, og selskap A hadde fått tilstrekkelig innsikt i risikobildet og sine handlingsalternativer.
Det var heller ikke uaktsomt av advokat C at han ikke trakk tilbake klientens aksept av det endelige forliket. Da advokaten mottok instruks om å trekke tilbake aksepten, ba han klienten tenke seg godt om før forliksavtalen eventuelt ble trukket tilbake. Advokaten ba samtidig om at det ble sendt en bekreftelse dersom det likevel var ønskelig at han skulle trekke tilbake aksepten. En slik bekreftelse ble aldri sendt, og advokaten hadde da etter rettens oppfatning ikke brutt noe instruks.
Advokat C og forsikringsselskapet ble frifunnet for krav om erstatning. Selskap A ble på sin side dømt til å betale utestående salær til advokaten med 127.368 kroner. Selskap A ble også dømt til å betale sakskostnader med totalt 356.742 kroner for ting- og lagmannsrett.
