Advokat ansvarlig etter oversittet søksmålsfrist

At klienten fortsatt hadde anledning til å fremme erstatningskrav mot arbeidsgiveren hindret ikke at klienten også kunne kreve erstatning av advokaten.

Dette kommer frem i en dom fra Oslo tingrett, avsagt 21. februar 2023 (22-065679TVI-TOSL/07).

Bakgrunnen for saken var at arbeidstaker A hadde blitt oppsagt fra sin stilling som lokomotivfører. Oppsigelsen var begrunnet i høyt sykefravær over lang tid. Arbeidstaker bestred oppsigelsen, og engasjerte advokat B for bistand.

Det ble gjennomført forhandlingsmøte 15. mai 2019, uten at partene ble enige. Søksmålsfristen etter arbeidsmiljøloven § 17-4 løp ut 10. juli 2019.

Stevning med krav om at oppsigelsen var ugyldig ble inngitt til retten 15. juli 2019. Saken ble avvist av tingretten som for sent fremsatt.

Forlik ble inngått

Søksmålsfristen for utelukkende å fremme krav om erstatning mot arbeidsgiver for usaklig oppsigelse var ikke utløpt. Advokat B tok da ut ny stevning med krav om erstatning.

Det ble senere inngått forlik mellom arbeidstaker og arbeidsgiver, med et sluttvederlag på 657.000 kroner. Arbeidstaker tok deretter ut stevning mot advokat Bs forsikringsselskap med krav om ytterligere erstatning.

Forsikringsselskapet påstod seg frifunnet. Forsikringsselskapet aksepterte at det forelå ansvarsgrunnlag som følge av fristoversittelsen, men mente det ikke forelå faktisk og rettslig årsakssammenheng.

Videre ble anført at et krav om å beholde selve stillingen ikke var et formuestap og derfor ikke hadde erstatningsrettslig vern, og at det anførte tapet ikke var adekvat.

Erstatningsrettslig vern

Tingretten fant at arbeidstakers anførte tap var erstatningsrettslig vernet:

«Når retten til å kunne kreve en oppsigelse ugyldiggjort tapes, vil dette etter rettens oppfatning også innebære et økonomisk tap».

Retten viste herunder til at arbeidstaker gikk arbeidsledig i flere år før han fant nytt arbeid med lavere lønn, samt at han stilte dårligere i forhandlingene om sluttvederlag som følge av tapt krav om å kreve stillingen tilbake.

Årsakssammenheng

Retten fant videre at kravet til årsakssammenheng var oppfylt. Retten fant det sannsynliggjort at arbeidstaker ville ha fullført et søksmål mot arbeidsgiver, uten at saken hadde blitt forlikt.

Retten fant det videre sannsynliggjort at oppsigelsen var ugyldig og at arbeidstaker ville fått stillingen tilbake.

I saklighetsvurderingen la retten til grunn at arbeidsgiver ikke hadde oppfylt sin tilretteleggingsplikt, og at det ikke var tilfredsstillende vurdert annet passende arbeid.

Forsikringsselskapet anførte videre at det var sannsynlig at arbeidstaker uansett senere ville avsluttet arbeidsforholdet frivillig, blitt arbeidsufør, fått en ny oppsigelse, eller gått over i redusert stilling. Retten fant ingen av alternativene sannsynliggjort.

Adekvans

Retten måtte ta stilling til hvor lang periode med tapt inntekt som var adekvat. Etter rettens oppfatning tilsa omstendighetene i saken at perioden for erstatning ble satt til tre år. Etter de tre første årene etter fristoversittelsen, ville arbeidstakers tap etter rettens oppfatning fremstå som upåregnelig, fjernt og avledet.

Retten la videre til grunn at arbeidstaker hadde overholdt sin tapsbegrensningsplikt, herunder ved å søke på nytt arbeid.

Retten utmålte deretter tapet i den aktuelle perioden til 1.250.000 kroner. Arbeidstaker ble videre tilkjent sakskostnader på 287.500 kroner.

Dommen er rettskraftig.