ADVOKAT-SOMMER

Kristin Fagerheim Hammervik sommeren 2022.
Kristin Fagerheim Hammervik sommeren 2022.

- Å være advokat er først og fremst en livsstil, ikke et yrke

Kristin Fagerheim Hammervik fra Bodø er partner i Advokatfirmaet AGA og ekspert i panelet til TV2-programmet «Åsted Norge». I sommer ser hun frem til fine solværsdager sammen med familien i Nord-Norge med grillet tørrfisk.

Publisert Sist oppdatert

Hils på Kristin

Hils på Kristin

Alder: 53

Opprinnelig fra: Bodø

Fagområde: Strafferett, Arbeidsrett, barnevern med mer

Antall timer på jobb i uken: Tidvis alt for mye, men vil ikke regne på det!

Antall saker i retten siste år: Er i retten ukentlig/annenhver uke

Champagne eller øl? Champagne

«Gresset er grønt der hvor man er, dersom man bare husker å vanne det». Sitatet tilhører Masja Dessau, men det er Kristin Hammervik sitt livsmotto. Bodøværingen er godt kjent fra ekspertpanelet i «Åsted Norge». Men hun er først og fremst bistandsadvokat.

Etter å ha blitt uteksaminert fra Universitetet i Tromsø jobbet hun de to første årene i advokatfirmaet Tryti & CO i Oslo. Ferden gikk så videre til Yrkestrafikkforbundet, der hun i ni år var ansatt som advokat og leder for juridisk avdeling. I 2005 bestemte hun og familien seg for å vende tilbake til Bodø, og hun har siden den gang jobbet som advokat og partner i Advokatfirmaet AGA.

-For familien og meg var det et riktig valg å vende tilbake og hjem til Nord-Norge. Vi har mye familie i Bodø og vi har tilbrakt store deler av livene våre her. For min egen del fører likevel deltakelsen i Åsted Norge til at jeg fremdeles er mye i Oslo, det setter jeg stor pris på – jeg elsker Oslo, smiler hun

Hammervik sammen med datteren som studerer rettsvitenskap ved UiT.
Hammervik sammen med datteren som studerer rettsvitenskap ved UiT.

Oppklarer uløste kriminalsaker

I 2016 startet TV2 opp Åsted Norge, programmet der seerne kan hjelpe politiet med å oppklare uløste kriminalsaker. I snitt har serien 600.000 ukentlige seere og den har gått over 13 sesonger. Siden oppstart og frem til januar i år satt John Christian Elden som advokat i ekspertpanelet. Erstatteren hans var Hammervik.

-Når jeg ble spurt om å overta for John Christian, synes jeg det fremsto som en veldig spennende mulighet. Så langt synes jeg det har vært veldig givende å sitte i ekspertpanelet, og jeg tror det bidrar til å gjøre meg til en bedre advokat. Panelet består av svært kompetente mennesker, og sammen bidrar vi til å gjøre Norge tryggere. Det er en kjempemorsom jobb og svært energigivende, forteller hun.

Åsted Norge-gjengen.
Åsted Norge-gjengen.

– Kan det være problematisk å fremstå upartisk i slike sammenhenger?

-Dette var naturligvis refleksjoner jeg gjorde meg før jeg bestemte meg for å takke ja. I Åsted Norge reflekterer jeg over de problemstillingene jeg blir spurt om, og jeg må naturligvis tilnærme meg disse på en objektiv måte. Jeg har ikke kjent på noen interessemotsetninger foreløpig, sier hun.

Hammervik tror heller ikke deltakelsen i programmet kan virke hemmende med tanke på rekruttering av klienter.

-I Åsted Norge forsøker vi jo blant annet å hjelpe politiet med å oppklare uløste kriminalsaker. I så måte er min viktigste rolle å klargjøre jussen i ulike sammenhenger. Jeg tror ikke dette innebærer at potensielle klienter avstår fra å kontakte meg. Tvert om har jeg fått flere henvendelser fra nye klienter som har sett meg på TV, og de tar kontakt nettopp på grunn av det, forteller hun.

Blir gjenkjent

TV-deltakelsen har ført til økt konsentrasjon på jobb, forteller hun.

-Den største praktiske endringen må være at jeg er nå reiser med fly til Oslo hver uke, og jeg har i praksis to arbeidsdager i hovedstaden. Jeg reiser fra Bodø på mandager, med retur tirsdag fordi det ikke går fly hjem samme dag. Jeg får derfor én ekstra arbeidsdag i Oslo. Dette er faktisk veldig kjærkomment, uten mas og fjas på kontoret. På disse dagene kan jeg konsentrere meg fullt og helt om de arbeidsoppgavene jeg har, og dagene er ofte svært effektive. Det skaper noen utfordringer når det gjelder berammelser av rettssaker, men så langt har det latt seg løse, for eksempel ved digital deltakelse, forteller hun.

Hun blir også dratt kjensel på i offentligheten.

- Jeg opplever at folk kommer bort til meg fordi de kjenner meg igjen fra TV. Dette er alltid hyggelig; de kommer med noen kommentarer og flere har ulike synspunkter på saker og ting. Det er bare gøy, sier hun.

Har hendende fulle

Hammervik er travel på mange fronter: Hun er fast bistandsadvokat for Salten og Lofoten tingrett og Hålogaland lagmannsrett, jobber i tillegg med barn og arbeidsrett, sitter i kontrollkomiteen hos fotballklubben Bodø/Glimt, og leder Advokatforeningens bistandsadvokatutvalg.

-Jeg har mye å gjøre, men det er sånn jeg liker det. Å jobbe som advokat er en livsstil og du må ofre en del, men det er dette jeg brenner for. Jeg får utrolig mye glede av å bistå folk som står i en livskrise og bidra til løsninger.

-Verv i Bodø/Glimt byr på både glede og sorg. Klubbens visjon har over år vært: «Vi skal gjør nordlendingan stolt», og det har tidvis vært en utfordrende oppgave. I jubileumsåret 2016 rykket klubben ned i OBOS-ligaen. I 2018 var klubben tilbake i Eliteserien og derfra og hit har vært et sinnsykt eventyr. Det er et resultat av målrettet og kolossalt hardt arbeid, både i klubben og i lokalsamfunnet, forteller hun.

-Å sitte i bistandsutvalget er innimellom tidkrevende, men det er det verdt. Vervet innebærer at jeg holder meg faglig oppdatert. Utvalget består av ni svært kompetente og engasjerte advokater fra hele landet. Vårt mandat er å vareta bistandsadvokatenes interesser i Advokatforeningen, og samtidig spre kunnskap om og forståelse for de utfordringer fornærmede møter i strafferettspleien, sier hun.

Kritisk til Kontoret for voldsoffererstatning

En ny praksis ved Kontoret for voldsoffererstatning har stått på bistandsutvalgets agenda i det siste: For å få voldsoffererstatning, er det et vilkår etter voldsoffererstatningsloven at den straffbare handlingen er anmeldt til politiet, samt at søkeren har krevd at erstatningskravet tas med i en eventuell straffesak mot skadevolderen. I den senere tid har Kontoret for voldsoffererstatning avslått en rekke krav om erstatning i saker hvor søkeren ikke entydig har fremmet erstatningskravet mens straffesaken var under etterforskning.

-Kontoret krever at man har fremmet erstatningskravet allerede i politiavhøret. Vi i utvalget mener bestemmelsen i voldsoffererstatningsloven § 3 må forstås slik at erstatningskravet må være fremsatt i straffesaken, ikke nødvendigvis under sleve etterforskningen, sier Hammervik.

-Se for deg et voldtektsoffer som ikke får tilstrekkelig informasjon om sine rettigheter og plikter av politiet. Dersom vedkommende ikke får frem at det kommer til å bli krevd erstatning allerede under avhøret, vil kravet bli avslått dersom søknad fremsettes etter henleggelse. Vi mener det er svært uheldig at man skal være nødt til å ha fokus på om man skal fremme erstatningskrav allerede i det første avhøret. Penger er et fokus nærmest ingen ofre har, sier hun.

Bistandsutvalget er på saken.

-Utvalget jobber med denne problemstillingen på ulike nivå, og har sendt ut en presisering til alle som står registrert som bistandsadvokat om å være oppmerksom på dette, slik at ingen klienter lider noe form for rettstap, forteller hun.

Skal se på samtykkeloven i Sverige

Straffelovrådet har fått i oppdrag å gjennomgå hele straffelovens kapittel om seksuallovbrudd, og Hammervik og bistandsadvokatutvalget har bidratt med innspill. Utvalget er tydelig på at ikke alle straffverdige handlinger dekkes av dagens voldtektsbestemmelse.

-Vi ønsker en revisjon av alle bestemmelsene knyttet til seksuelle overgrep. Det er fryktelig viktig at det foretas en grundig gjennomgang av hele kapittel 26 i straffeloven. Til høsten skal vi til Stockholm for å se nærmere på blant annet samtykkebestemmelsen de har i nabolandet, og kanskje dette vil gi føringer for hva vi bør foreta oss. Vi har uansett spilt inn til Straffelovrådet at lovgivningen per i dag ikke er god nok, forteller hun.

Hammervik mener problemet er prekært.

-Straffelovrådet skal avgi sin utredning innen 15. desember i år. Vi har ingen tro på at det skjer noe før det. Kanskje har vi en løsning i 2023. Vi ser at dette er på dagsorden både her og der, og folk flest er engasjerte. Dette viser at ting må skje.

Vil fjerne minstestraffen

-Minstestraffen i voldtektssaker må bort. Det riktige vil være å fjerne minstestraffen på tre år, men samtidig opprettholde normalstraff-nivået på fire år for de voldtekter som fortjener det. Dette først og fremst fordi dagens system innebærer at den utmålte straffen i visse saker blir urimelig høy, men også fordi den kan medføre uriktige frifinnelser. Spesielt gjelder dette i de typiske sakene der både fornærmede og tiltalte er unge voksne, der voldselementet er lite fremtredende og der begge parter er beruset, forteller hun.

– Her er det bevismessige vanskelig, og henleggelsesandelen er høy. I de sakene som kommer for domstolen finnes det eksempler på at krav om minstestraff kan lede til enkelte «krumspring» i domsgrunnene i forhold til både bevisbedømmelse og lovanvendelse. Dette representerer et alvorlig rettssikkerhetsproblem, mener hun.

-Selv om det kanskje oppleves fryktelig lite politisk korrekt å ta til orde for en ordning som innebærer lavere straff i voldtektssaker, er vi nødt til å få dette tema på dagsorden i enda større grad. Lovgiver må ha tillitt til at domstolen er i stand til å utmåle riktig straffenivå der det foreligger omstendigheter som innebærer at straffverdigheten anses noe lavere enn fire år, sier hun.

Kristins favoritter

Kristins favoritter

Advokat-kjendis: Jeg har ingen advokat-kjendis, men det er kult med alle som stikker ansiktet frem og tør å mene ting

Bok: Siderhusreglene av John Irving. Min krig med Putin av Bill Browder er også en knakende god bok

TV-serie: Åsted Norge henger jo høyt, men jeg må også nevne Kompani Lauritzen. Der var justisministeren faktisk!

Podcast: Norsken, svensken og dansken på NRK radio og Jusspodden av Moderne Media

Matrett: Grillet tørrfisk med ertepuré, bacon og aiolipoteter

Artist: Paul Simon

Sommerlåt: En solskinnsdag av Postgirobygget

-Hva brenner du for, rent faglig?
-Først og fremst for å bistå folk som står i krise og for å løse konflikter generelt. Dette gir meg ufattelig mye energi og det er også svært viktig for at et samfunn skal kunne fungere.

-Hvem er ditt faglige forbilde?
-Om jeg har noen, må det være min avdøde kollega, advokat Nils Aga. Han stiftet firmaet jeg er partner i nå, og var en veldig profilert skikkelse i Nord-Norge; virkelig en av bautaene. Han var en veldig flink forsvarer med et stort hjerte for de svake. Han hadde han en fantastisk evne til å frekk i kjeften, samtidig som han var uhyre sjarmerende. Det er en vanskelig øvelse!

-Ditt hotteste tips til en ung jusstudent som ønsker å bli advokat?
-Å være advokat er først og fremst en livsstil, ikke et yrke. Det ligger i dette at det ikke er for alle å bli advokat. Men dersom du først har bestemt deg, er det klart at tidlig praksis er lurt. Dersom man kan få seg en sommerjobb eller praksisjobb under studiene, er dette veldig verdifullt. Som advokat må man kunne sitt fag og være god på det man gjør. Man må også være flink med folk, være flink til å lytte og forklare, utvise omsorg og være problemløsningsrettet. Dette lærer du deg aller best gjennom praksis.

-Er det noe du skulle ønske at du hadde gjort annerledes i løpet av karrieren?
-Jeg har alltid tenkt at jeg har havnet på rett hylle. Jeg har verdens beste jobb og verdens beste kollegaer, og har i grunn ingen slike tanker. Dette er litt menneskelig; når man først tar et valg er det fordi man er fornøyd med dette, og da står man som regel i det.

-Hvilken sak har gjort sterkest inntrykk på deg så langt i din karriere?
-Dette er et spørsmål jeg har fått før, og som jeg synes er litt vanskelig. Det er mange ulike saker som har satt sine spor og aktivert noe helt spesielt i meg. Overgrepssaker mot dyr, små barn eller babyer setter seg på en annen måte enn andre saker. For å nevne én, gjorde Containerbaby-saken virkelig inntrykk. Denne saken hadde heldigvis en veldig lykkelig utgang, selv om inngangen var veldig vanskelig.

-Hvis du skulle valgt et annet yrke enn advokat, hva ville du blitt?
-Da ville jeg ha blitt krimjournalist. Jeg har fått et innblikk i denne verdenen gjennom Åsted Norge og yrket fascinerer meg. Jeg tror jeg ville ha trivdes med det.

-Kast noen i sjøen, Hammervik.
-Mens advokat-aksjonen pågikk tenkte jeg at justisministeren fortjente en dukkert. Hun maktet ikke å finne løsninger og virket å være litt på dypt vann, for å si det sånn. Men så kom jo partene til enighet om at det skal opprettes et salærråd som skal komme med anbefalinger til departementet om nivået på rettshjelpssatsen, reisefraværsgodtgjørelsen og stykkprissatsene. Nå fortjener hun kanskje heller en blomst.

-Hva får deg til å le?
-Jeg ler ganske mye. Det kan være veldig mye forskjellig og tematikken kan være så mangt. Men Michal, mannen min, er en av de morsomste jeg vet om; han får meg til å le daglig.

Kristin Hammervik sammen med mannen Michal Wiik Johansen.
Kristin Hammervik sammen med mannen Michal Wiik Johansen.

Hvor går årets sommerferie?
-I år har det blitt kolossalt mye reising på meg. Vi har allerede vært en tur i Spania, og vi tar oss muligens en tur på nytt dersom det ikke blir bra vær her i Nord-Norge. Det jeg håper aller mest på er fint vær her i nord.

Powered by Labrador CMS