Lagmannsretten gikk utover tiltalen - nå må saken behandles på nytt

En mann fra Nordland ble dømt for vold i nære relasjoner av lagmannsretten - til tross for at tiltalen gjaldt kroppskrenkelse, trusler og hensynsløs atferd mot en tidligere kjæreste.

«Under bevisføringen for lagmannsretten, herunder med henvisning til både fornærmedes og tiltaltes forklaringer, dannet det seg et mønster av vold, trusler og annen adferd som faller inn under mishandling i nære relasjoner, jf. straffeloven §282», het det i lagmannsrettens dom.

Forsvarer i saken for Høyesterett, John Christian Elden, mente lagmannsretten gikk utenfor sin kompetanse etter straffeprosessloven §38.

– Kan domstolen ta ut tiltale på egenhånd? De har gått langt utover tiltalebeslutningen, og etter tradisjonell juss mener jeg at de ikke kan gjøre det, sa forsvarer i saken, John Christian Elden, til Advokatbladet i etterkant av saken i Høyesterett.

Ny behandling i lagmannsretten

Nå har Høyesterett konkludert med at feil lovanvendelse ble lagt til grunn, og opphever dommen fra lagmannsretten.

Høyesterett er enig med Elden i at lagmannsretten gikk utenfor tiltalen, noe domstolene ikke har anledning til etter straffeprosessloven § 38 - selv om lagmannsretten i hovedsak bygget på de samme handlingene som i tiltalen. Dermed må saken behandles på nytt.

LES MER OM SAKENS BAKGRUNN:

– Lagmannsretten har gått langt utover tiltalebeslutningen

«Tiltalen retter seg ikke mot enkelthendelser som rammes av straffeloven §§ 271, 263 og 266, men mot fortsatte forbrytelser i angitte tidsperioder. Den minner i så måte ganske mye om en tiltale for overtredelse av § 282», heter det i høyesterettsdommen.

Hensynet til aktivt forsvar

Likevel tilsier hensynet til kontradiksjon og mulighetene for et effektivt forsvar at det har vært tale om et annet straffbart forhold.

«For å kunne dømme etter § 282 må retten aktivt ta stilling til om fornærmede levde under et mishandlingsregime – et regime preget av utrygghet og frykt for krenkelser. Tiltalen i saken her legger ikke opp til en slik vurdering», heter det i dommen.

«Lagmannsretten har etter bevisførselen kommet til at A og B tilhørte samme «husstand», jf. bokstav d. Tiltalen inneholder imidlertid ikke noe om at de tilhørte samme husstand, og tiltalte har ikke kunnet forberede et forsvar på dette punktet».

På den bakgrunn av de elementene, konkluderer førstvoterende Bergsjø med at straffeloven §282 er et straffebud av en annen karakter enn §§271, 263 og 266.

«Lagmannsretten har pådømt et annet forhold enn det tiltalebeslutningen gjelder. Etter fast praksis er dette en feil som behandles som en absolutt opphevelsesgrunn, jf. Rt-2005-1775 avsnitt 36. Lagmannsrettens dom blir etter dette å oppheve».

Les hele avgjørelsen her!