Justisministeren: - Å prioritere advokater vil kunne gå på bekostning av politiet og domstolene 

Justisminister Emilie Mehl (Sp) har endelig svart på brevet fra Advokatforeningens leder, Jon Wessel-Aas, der han ba henne begrunne påstanden hun kom med i Advokatbladet om at aksjonen er ulovlig.

Mehl svarer ikke på dette spesifikt i brevet, men viser til sitt svar til stortingsrepresentant Andreas S. Unneland. 

«Jeg har forståelse for at Advokatforeningen arbeider for en høyere godtgjøring for sine medlemmer. Jeg har imidertid en klar forventning om at dette arbeidet ikke skjer gjennom denne type uakseptable aksjoner. Jeg vil igjen oppfordre Advokatforeningen til å avslutte den pågående aksjonen», skriver Mehl innledningvis i brevet.

Ifølge Mehl har regjeringen økt rettshjelpssatsen i hvert statsbudsjett siden den tiltrådte, og at det i perioden er blitt brukt cirka 250 millioner kroner på økt godtgjøring til advokater.

- Mange andre, viktige saker

Det er mange andre viktige saker som det har vært behov for økte bevilgninger til, skriver Mehl, og viser til at det vil koste om lag 405 millioner kroner å øke rettshjelpssatsen til 1464 kroner, slik Salærrådet har anbefalt.

Hun siterer også Salærrådets påpekning at det «neppe er realistisk å finne rom til en slik engangsøkning».

«Jeg registrerer at Advokatforeningen har igangsatt aksjonen med bakgrunn i en påstand om at regjeringen har brutt avtalen fra 2022 som gjentatte ganger er fremsatt i media, blant annet av Advokatforeningens leder. Dette er ikke riktig», skriver Mehl videre.

Det har aldri vært hensikten, eller kommunisert, at avtalen gir grunnlag for å gjøre unntak fra de alminnelige budsjettprosessene, ifølge Mehl.

«En så betydelig heving av satsen må vurderes opp mot andre prioriteringer i budsjettet. Dersom regjeringen skulle prioritere å øke godtgjøringen til advokatene med 405 millioner kroner, vil det kunne føre til en nedprioritering av andre områder, for eksempel politiet eller domstolene», skriver hun.

- Sagt gjentatte ganger

Ifølge Mehl har det vært kommunisert «svært tydelig i gjentatte møter med Advokatforeningen, både før, under og etter avtaleinngåelsen, at regjeringen må forholde seg til ordinære budsjettprosesser», heter det i brevet.

Mehl understreker at departementet ser det som positivt med et uavhengig salærråd som kan gi en anbefaling opp mot budsjettprosessen.

Justisministeren trekker også frem at regjeringen har bevilget 150 millioner kroner til å øke inntektsgrensene for fri rettshjelp og styrket rettshjelpsordningen gjennom lovendringer.

Advokatforeningen: - Dette foranlediger korrigeringer

Advokatforeningens leder Jon Wessel-Aas har i dag svart på brevet fra Mehl. Foreningen er tilfreds med at Mehl ikke opprettholder påstanden om at advokatenes aksjoner er ulovlige, påpeker Wessel-Aas.

Men Mehl tar opp en rekke andre forhold som foranlediger bemerkninger og korrigeringer fra Advokatforeningens side, skriver han.

Han viser til ordlyden i avtalen som ble inngått 24.juni 2022. Der heter det blant annet:

«Formålet med avtalen er å sikre en bærekraftig økning av rettshjelpssatsen og fastlegge prosessen for konsultasjoner mellom partene i forbindelse med satsen.

Departementet erkjenner viktigheten av en bærekraftig rettshjelpssats for å oppfylle statens forpliktelser om forsvarlig rettshjelp til borgerne og forplikter seg til å arbeide for en økning av satsen.»

Salærrådet har i to omganger levert begrunnede anbefalinger om hva en forsvarlig rettshjelpssats bør ligge på, skriver Wessel-Aas videre.

Den første anbefalingen for 2023 var 1385 kroner, og denne ble senere, i november 2023, justert opp til 1464 kroner for 2024.

Salærrådet ba om partenes synspunkter på forslaget

Men satsen har siden avtalen ble inngått hatt en realnedgang, til tross for noen mindre nominelle økninger, ifølge Wessel-Aas.

Han minner i brevet også om hva Salærrådet uttalte i sin anbefaling for 2024, etter at regjeringen ikke fulgte rådets anbefaling i forslaget til statsbudsjett for 2024.

«Salærrådet konstaterer at salærsatsen for 2023 samt forslaget i statsbudsjettet for 2024 er betydelig lavere enn Salærrådets anbefaling. Videre konstaterer vi som nevnt at departementet ikke har avklart om det er lagt opp til en opptrappingsplan, inkludert et mål og en tidsplan for opptrappingen. 

Det fremstår i denne situasjonen som lite formålstjenlig for Salærrådet å mene noe om hvordan salærsatsen skal reguleres videre etter at det foreslåtte opptrappingsnivået er nådd. Til det er salærsatsen for 2023 og forslaget for 2024 for langt fra Salærrådets anbefalte opptrappingsnivå.

For at Salærrådet i sitt videre arbeid skal kunne yte et konstruktivt bidrag i samsvar med vårt mandat og oppfylle intensjonene i partenes avtale, er Salærrådet avhengig av at partene tilkjennegir synspunkt på de råd som blir gitt. Salærrådet konstaterer at departementet så langt ikke har tilkjennegitt slike synspunkt.»

Dette er bakgrunnen for at Advokatforeningen slår fast at regjeringen ikke har overholdt avtalen, en observasjon som også støttes av Salærrådets uttalelser, påpeker Jon Wessel-Aas.

- Mindre bærekraftig nå enn da avtalen ble inngått

Avtalens uttrykte formål var å få til en bærekraftig økning av rettshjelpssatsen, men det motsatte har skjedd, mener han: Satsen har hatt en ytterligere realnedgang og er lenger fra Salærrådets anbefaling om et bærekraftig nivå, enn da avtalen ble inngått, skriver han.

I brevet kommenteres også Mehls henvisning til de årlige budsjettprosessene: Disse hindrer ikke regjeringen i å øke satsen gjennom en opptrappingsplan over to eller tre budsjetter, mener Advokatforeningen.

«Staten har selvsagt mulighet for å binde seg for flere år fremover, som den for eksempel gjør når den inngår kontrakter om å bygge veier – eller anskaffe og bygge nye kontorer for regjeringen selv eller underliggende etater. Staten ville ganske enkelt ikke ha fungert om ikke slikt var mulig. Det står – igjen – på politisk vilje og prioritering.»

Ved å gi ekstrabevilgninger til politiet, for eksempel, har regjeringen demonstrert at den «kan finne betydelig større beløp enn dem som kreves for å få rettshjelpssatsen opp på bærekraftig nivå».

Vil utvide aksjonene

I brevet gir Advokatforeningen ros til regjeringen for endringene i rettshjelpsloven, men mener at dette arbeidet «har lite å gjøre med den alvorlig underfinansierte rettshjelpssatsen».

Foreningen viser til at en rekke representanter fra andre aktører i rettssystemet, blant annet Riksadvokaten og Juristforbundet og flere sorenskrivere, har uttrykt støtte til advokatene, og advart mot underreguleringen av rettshjelpssatsen.

Advokatforeningen vil fortsette og utvide de politiske aksjonen, advarer Jon Wessel-Aas.

«Aksjonsviljen er like stor som frustrasjonen over at regjeringen ikke tar avtalen og borgernes krav på forsvarlig rettshjelp på alvor.»

Hele svarbrevet fra Advokatforeningen kan du lese her.