Her er de nye retningslinjene for domstolsbehandling av sivile saker

Wiggo Storhaug Larssen og Espen Bergh. FotoLeder for Dommerforeningen, Wiggo Storhaug Larssen, og høyesterettsdommer Espen Bergh presenterte forslaget til felles retningslinjer for behandling av sivile saker i tingrettene og lagmannsrettene.

Et utvalg har laget felles retningslinjer for behandling av sivile saker i tingrett og lagmannsrett, samt laget maler for planmøtene. De har også utarbeidet et vurderingsskjema som ferske advokater kan sende til dommeren for å få tilbakemelding på egen innsats.

En arbeidsgruppe med representanter fra Domstoladministasjonen, Dommerforeningen og Advokatforeningen, under ledelse av høyesterettsdommer Espen Bergh, la i går frem felles retningslinjer for behandling av sivile saker i tingrettene og lagmannsrettene, samt for digital iretteføring.

– Det vi har fått er etter min vurdering et glimrende arbeid, som er et fantastisk godt grunnlag for å få tvisteloven til å virke bedre, sa Dommerforeningens leder Wiggo Storhaug Larssen da han introduserte de rykende ferske retningslinjene til den fremmøtte forsamlingen.

Hele forslaget kan du lese HER!

Planmøter og innkallingsbrev

Arbeidsgruppen har utarbeidet egne retningslinjer for tingrettene og for lagmannsrettene, men «forslagene bygger likevel på de samme grunnleggende utgangspunktene og er i stor grad utformet på samme måte», heter det i overleveringsdokumentet.

Arbeidsgruppen legger særlig vekt på felles standarder for planmøter og innkallingsbrev.

I forslaget står det blant annet:

«Etter arbeidsgruppens syn er en god gjennomføring av planmøte etter tvisteloven § 9-4 helt vesentlig for å oppnå de grunnleggende formålene som er påpekt under punkt 2 ovenfor. Gjennomføringen av planmøte er et svært viktig ledd i saksforberedelsen i sivile saker. Et tidlig og godt forberedt planmøte skal føre til at saken raskt kommer inn på «riktig spor», den totale tidsbruken reduseres og ressursene frigjøres til andre oppgaver i domstolene.»

«Gruppen mener at planmøtene bør forberedes og gjennomføres på en mer strukturert måte enn det som ofte er tilfelle i dag. For å oppnå dette har arbeidsgruppen utformet forslag til nye rettsbokmaler for planmøter i tingrettene og lagmannsrettene og i tillegg maler for innkalling til planmøtet.»

Arbeidsgruppen. Foto.

Her er gruppen samlet til møte i Oslo i midten av april 2018. Fra v. tingrettsdommer i Fredrikstad, Tina Bergstrøm, tingrettsdommer i Oslo tingrett, Hanne Sofie Bjelland, advokat i Wikborg Rein, Ola Ø. Nisja seniorrådgiver i DA, Merethe B. Ranum, advokat i Simonsen Vogt Wiig, Knut Boye, rådgiver i DA, Kari H. Gjervold, lagmann i Gulating, Per Jordal, lagdommer i Borgarting, Christian Lund og høyesterettsdommer Espen Bergh. Foto: Nina Schmidt

Arbeidsgruppen presiserer i forslaget at retningslinjene gjelder alminnelige tvistesaker i tingretten og anke over dom i lagmannsretten.

«Det innebærer at de ikke er ment å brukes ved saker etter tvangsfullbyrdelsesloven eller skiftesaker i tingrettene. Forslagene tar heller ikke hensyn til særlige forhold som foreligger ved
saker som behandles etter reglene om småkravsprosess, ved anke over kjennelser og beslutninger og ved behandlingen av saker etter barneloven og barnevernloven.»

Deler retningslinjene i saksforberedelse og hovedforhandling

Går man nærmere inn på hva retningslinjene faktisk sier, ser man at de grovt sett er delt inn i to deler; saksforberedelse og hovedforhandling.

I retningslinjene til tingrettene står det blant annet om saksforberedelsen at:

«Stevning og tilsvar skal danne grunnlaget for rettens behandling av saken. Planmøte, beramming og vurdering av rettsmekling skal kunne gjennomføres på grunnlag av disse dokumentene.»

«Partene bør i stevning og tilsvar gi uttrykk for et begrunnet syn på hvor lang tid som bør settes av til hovedforhandlingen i saken.»

«Planmøtet skal fastlegge rammene for behandlingen av saken. Dette vil skje med utgangspunkt i de omtvistede spørsmålene og ut fra hensynet til proporsjonalitet. Partene må kunne begrunne de bevistilbudene som framsettes, og påvise at de påberopte bevisene er av betydning for de spørsmålene som er omtvistet.»

Felles retningslinjer for sivile saker. Foto

Retningslinjene er nettbaserte og tilgjengelig på domstoladministrasjonens nettsider her.

Om hovedforhandlingen kan man blant flere punkter lese at:

«Hovedforhandlingen skal konsentreres om det partene er uenige om – tvistepunktene.»

«Det skal ikke føres bevis om forhold som partene er enige om. Partene kan likevel presentere bevis som er knyttet til uomstridt faktum, så langt dette er nødvendig for å sikre rettens forståelse av saken.»

«Partene bør løpende vurdere om den bevisførselen som allerede er foretatt, er tilstrekkelig, slik at videre bevisførsel kan frafalles.»

«Ny giv for tvisteloven»

Arbeidet startet med utgangspunkt i et ønske om enhetlig praksis, for å sikre at alle brukerne møter domstolen på samme måte. Det prinsippet står fast, sa høyesterettsdommer Espen Bergh da han presenterte selve innholdet i retningslinjene, som også består av nye maler for planmøter og for innkalling til disse.

– Men så ble det noe annet som ble større og viktigere underveis i arbeidet, noe som nærmeste ble et slagord for arbeidet, nemlig «ny giv for tvisteloven». Det innebærer nettopp å få tvisteloven til å bli tatt i bruk på en ordentlig måte, fortsatte Bergh.

– Da tvisteloven ble vedtatt hadde man ganske store ambisjoner om mer effektiv sivil rettspleie, for å gi en raskere, billigere og riktigere tvisteløsning. Aktiv saksføring, spesielt i saksforberedelsen, var et stikkord.

Bergh forteller at arbeidsgruppen har sett på det som sin hovedoppgave å lage retningslinjer som gjør det mulig å utnytte verktøyene i tvisteloven på en bedre måte, slik at målene kan oppnås i større grad.

– Vi har stor tro på at det er mulig og vi har stor tro på at det vi forslår kan gjøre nettopp det. Vår entusiasme skyldes også at vi føler vi er på linje med Justis- og beredskapsdepartementets forslag til endringer i tvisteloven.

– Det er også viktig at det her er en stor fellesforståelse mellom aktørene, i første rekke dommerne og advokatene. Det fikk vi ikke minst understreket i Advokatforeningens årstale, hvor både betydningen av domstolen og tvisteloven ble vektlagt spesielt, sa Bergh.

Felles retningslinjer for sivile saker. Foto

Forslaget ble lagt frem på et arrangement i kantinen i Juristenes Hus, og tilhørerne diskuterte hva som skal til for å skape en bedre rettskultur.

Momentliste for ferske advokater

At retningslinjene fram til nå har vært forskjellige for de ulike domstolene, har ikke vært et dramatisk problem, men noe som skaper merarbeid, både for advokater, dommere og administrativt ansatte.

Derfor har arbeidsgruppens mandat vært å lage felles retningslinjer, med et mål at de blir tilgjengelig ett sted på nett. Dette vil gjøre den praktiske hverdagen for domstolens aktører mye enklere.

I tillegg har gruppen laget et forslag til momentliste som kan brukes av advokatfullmektiger eller ferske advokater som ønsker tilbakemelding fra dommeren på sin opptreden i retten, etter ønske fra Advokatforeningen og Dommerforeningen.

En advokat som ønsker tilbakemelding fra dommeren må be om dette senest før hovedforhandlingen. Vurdering skal gis muntlig innen ganske kort tid etter at dommen er klar, og den kan svare på momenter som håndtering av planmøte, presentasjon av sentrale spørsmål, muntlighet, vitneutspørring, prosedyre og replikk.

Arbeidsgruppen har også vurdert om retningslinjene kan bidra til å forbedre prosessen innenfor rammen av tvisteloven. I juli i fjor sendte Justis- og beredskapsdepartementet ut et høringsnotat om forslag til endringer i tvisteloven. Forslaget arbeidsgruppen har utarbeidet kan gjennomføres uavhengig av de planlagte lovendringene, skriver domstolen på sine nettsider.

DETTE ER ARBEIDSGRUPPEN:
Høyesterettsdommer Espen Bergh (leder)

Lagdommer Per J. Jordal

Lagdommer Christian Lund

Tingrettsdommer Tina Bergstrøm

Tingrettsdommer Hanne Sofie Bjelland

Advokat Knut Boye

Advokat Ola Ø. Nisja

Seniorrådgiver Merethe Baustad Ranum (DA)

Sekretær for arbeidsgruppen har vært rådgiver Kari Hinrichsen Gjervold (DA)

Slik lyder mandatet: 
«Arbeidsgruppen skal utarbeide retningslinjer for iretteføring av sivile saker som kan nyttes i
alle alminnelige domstoler. Arbeidsgruppen forutsettes å lage separate retningslinjer for
behandling i tingrettene og lagmannsrettene. Retningslinjene skal inneholde bestemmelser
som også tar høyde for digital iretteføring av sivile saker.»