Tvistelovsendringer: Foreslår salærtak og mer ankenekt

IllustrasjonsfotoIllustrasjonsfoto: Istockphoto.com

Justisdepartementet vil ha et tak på advokatenes salærer i saker der tvistesummen er på under en halv million kroner. Tidligere høyesterettsjustitiarius Tore Schei mener summen bør økes til én million, og tror forslaget vil skape debatt.

Justis- og beredskapsdepartementet sendte i juli en rekke forslag til endringer i tvisteloven ut på høring. Blant forslagene er mer aktiv saksstyring og en ny regel for å holde salærkravene nede: Det foreslås at det innføres et tak på sakskostnader på førti prosent av tvistesummen i saker med en verdi under 500.000 kroner.

Tidligere høyesterettsjustitiarius og tvistelovsekspert Tore Schei mener i det store og hele at endringsforslagene virker gjennomtenkt og fornuftige, men tror forslaget om salærtak vil skape diskusjon.

– Dette forslaget har sammenheng med proporsjonalitetstankegangen, men et viktig hensyn her vil også være at en slik begrensning vil gi et visst vern mot å bli ilagt saksomkostninger som er økonomisk ødeleggende, sier han og fortsetter:

– Svaret på om vi bør ha en slik begrensningsregel som foreslått, er etter min mening ikke opplagt. Jeg heller til at vi bør få en slik begrensning i det som kan tilkjennes i saksomkostninger.

Forslaget vil gjøre det enklere for domstolene å overprøve partens sakskostnadsoppgaver, ifølge Justisdepartementet.

– Det er særdeles viktig å gjøre prosessen proporsjonal, og hensynet til å gi et vern mot et ødeleggende omkostningsansvar er også tungtveiende. Etter mitt syn bør førti prosent-regelen, om den først gis, omfatte saker iallfall opp til en million kroner, mener Schei.

Du kan lese hele høringsnotatet fra Justis- og beredskapsdepartementet HER!

Vil bremse sakskostnader

Justis- og beredskapsdepartementet ønsker at endringene skal bidra til mer aktiv saksstyring – tiltak de mener kan skape en mer effektiv behandling i domstolene.

Samtidig sier departementet at aktiv saksstyring også kan være med på å kontrollere sakskostnadene «ved at retten allerede fra et tidlig stadium kan sørge for at saken spisses til og ikke eser ut.»

– Reglene for sivile saker må legge til rette for effektiv behandling i domstolene og sikre at kostnadene står i et rimelig forhold til sakens betydning. Dette har betydning for kostnadene for både samfunnet og den enkelte, og fremmer samtidig den viktige rettssikkerhetsgarantien som ligger i en reell tilgang til domstolene, sier statssekretær Sveinung Rotevatn (V) i en pressemelding.

Øker grensen for småkrav

Departementet vil heve grensen for behandling av saker om småkrav fra 125.000 til 250.000 kroner for å at flere saker skal kunne behandles på en enklere måte i domstolene.

Samtidig tror departementet at dette også vil sikre at sakene om de mindre kravene står i forhold til størrelsen på kravet, og at sakskostnadene stemmer bedre overens med tvistegjenstandens verdi og betydning.

Schei er enig med departementet og tror forslaget kan bidra til bedre proporsjonalitet i prosessen.

– Evalueringen synes å vise at småkravsprosessen i det store fungerer godt, og en heving som foreslått av beløpsgrensen virker fornuftig.

Det er også ønsket å heve beløpsgrensen for obligatorisk behandling i forliksrådet. Også dette tror departementet kan være et effektivt grep for å bedre samsvaret mellom kostnadene og sakens betydning.

Tore Schei. Foto

– Lagmannsrettene trenger en «marsjordre» for å ta i bruk regelen om ankenekt, mener tidligere høyesterettsjustitiarius Tore Schei. Foto: Henrik Evertsson

– Lagmannsrettene henger etter

Schei påpeker at et av hovedformålene med tvisteloven er å legge til rette for en mer effektiv rettspleie. Han sier dette har lyktes i tingrettene, men at lagmannsrettene henger etter.

– Departementet reiser spørsmålet om å ta inn reglene om aktiv saksstyring i kapittel 29, som gjelder saksbehandlingen i lagmannsretten, og ikke nøye seg med henvisninger til reglene for tingretten. Det tror jeg er en riktig tanke.

Tvistelov-eksperten tror dette forslaget kan bidra til en nødvendig kulturendring.

– For å låne et uttrykk fra tidligere justisminister Knut Storberget, så trenger lagmannsrettene her en «marsjordre».

Vil heve ankesummen

Justis- og beredskapsdepartementet mener det er på tide å heve ankesummen fra 125.000 til 250.000 kroner, for å forebygge at partene ender opp med saksomkostninger som er høyere enn verdien av selve tvisten etter en ankeomgang.

Verdien må være så høy at den kan forsvare en behandling i flere instanser. Da er det nødvendig å heve ankesummen vesentlig ut over dagens nivå, forklarer Schei.

– Det er et godt forslag og vil støtte opp under en mer proporsjonal prosess. Men det er et spørsmål om ikke ankesummen bør settes til minst 300.000, alternativt 350.000, kommenterer Schei.

Departementet peker på at ankesummen på 125.000 har vært uendret siden den nåværende tvisteloven trådte i kraft for drøye ti år siden. De skriver at:

«En heving av ankesummen til 250.000 kroner bygger på en betraktning av normalkostandene ved en ankebehandling. Dette vil også kunne bidra til å redusere saksbehandlingstiden i domstolene og til at restansene går ned.»

Ankenekt i Lagmannsretten

Lagmannsretten kan nekte å fremme en anke når det finnes klart at den ikke vil føre frem. Slik det er i dag brukes denne regelen svært lite. Nå vil departementet vurdere endringer som gjør at flere anker kan avgjøres ved nektelse.

Departementet ønsker et bredere grunnlag for vurderingen, og vil blant annet se det i sammenheng med det arbeid som pågår for ankesiling i straffeprosessen.

– Det bør være grunnlag for å utvide anvendelsesområdet for nektelsesreglen for anker i sivile saker uten at det er betenkelige ut fra rettssikkerhetshensyn. For partene vil det regulært være langt bedre å få anken stoppet gjennom en god silingsprosess, fremfor å pådras ytterlige – ofte store – omkostninger ved en forgjeves full ankeforhandling, sier Schei.

HOVEDPUNKTER I ENDRINGSFORSLAGET:
• Sakskostnader skal ikke overstige førti prosent av tvistesummen dersom den er under 500.000 kroner.

• Retten må informere om at partene kan be retten fastsette salæret.

• Økt mulighet til at partene kan avtale juridisk kyndige meddommere.

• Ankesummen øker til 250.000 kroner.

• Lavere terskel for å nekte bevis.

• Summen for småkrav øker til 250.000 kroner.

• Åpner for økt bruk av ankenekt.

– Burde fremme mekling

Advokatforeningens meklingsutvalg reagerer på at forslagene i liten grad berører mekling som et konfliktløsende verktøy.

– Det største behovet for mekling i dag er å gjøre dette konfliktløsningsverktøyet mer kjent og mer attraktivt.  Det er også manglende kunnskap og forståelse for hva mekling egentlig er og hvordan meklingsprosessen fungerer, sier Morten Tveten i meklingsutvalget.

Utvalget mener vi trenger gode insentiver for at partene velger mekling fremfor tradisjonell domstolsbehandling.

–  Det skaper dessuten ofte grobunn for et fortsatt samarbeid mellom partene, noe som er viktig i for eksempel næringsliv, arbeidsrett, ved eiendomstvister og liknende. Dessuten vil mekling være et bidrag til å minske restansene i domstolene, fortsetter Tveten.

Burde se til Danmark

Ingen av disse forholdene er i særlig grad adressert i forslaget, skriver Tveten.

–  Vi ser i blant annet Danmark at man nå jobber aktivt for å få en egen lov om mekling.  I andre EU-land er mekling obligatorisk før man kan bringe saken inn for domstolene.

Tveten legger til at det ikke er selvsagt at dette er nødvendig eller ønskelig i Norge, men mener det gir et sterkt signal om at mekling er viktig.

– Advokatforeningen har tatt initiativ til en prosess i høst som involverer et meget bredt spekter av viktige aktører, blant annet Justisdepartementet, Universitetene i Oslo og Bergen, domstoler, NHO, LO og advokater. Hensikten er å diskutere nettopp hvordan vi skal få mekling til å bli mer brukt.

Tveten legger til at det ikke er selvsagt at dette er nødvendig eller ønskelig i Norge, men mener det gir et sterkt signal om at mekling er viktig.

– Advokatforeningen har tatt initiativ til en prosess i høst som involverer et meget bredt spekter av viktige aktører, blant annet Justisdepartementet, Universitetene i Oslo og Bergen, domstoler, NHO, LO og advokater. Hensikten er å diskutere nettopp hvordan vi skal få mekling til å bli mer brukt.