Styreleder i Tilsynsrådet, Thomas Smedsvig.

Tilsyns-strid om tilbakekallinger

Tilsynsrådets styreleder kritiserer Advokatforeningen og Disiplinærnemnden for at de etter hans mening nesten aldri foreslår at advokater bør fratas bevillingen. – Kritikken treffer ikke helt, svarer de.

Det er i et debattinnlegg i Advokatbladet at Thomas Smedsvig, styreleder i Tilsynsrådet, spør hva som er «grunnen til at det nesten aldri kommer noen forslag om tilbakekall av advokatbevillinger fra disiplinærsiden av systemet».

LES debattinnlegget "Hvor ble det av initiativet i disiplinærsakene" her

Han viser til den ferske eksklusjonen av en advokat fra Advokatforeningen (omtalt i forrige utgave av Advokatbladet), og spør om advokaten ikke også burde ha mistet sin advokatbevilling.

«Hvorfor fremmer ikke Advokatforeningen eller Disiplinærnemnden saken for Advokatbevillingsnemnden», spør Smedsvig.

«Kompetansefordelingen er klar. Disiplinærmyndighet overfor advokater utøves av Disiplinærnemnden. Og det er Advokatforeningen som fungerer som sekretariat for denne nemnden», skriver Smedsvig.

Advokatbevillingsnemndens har myndighet til å frata en advokat bevillingen – eller suspendere den - etter forslag fra Tilsynsrådet og Disiplinærnemnden, fremgår det av Tilsynsrådets nettsider.

Årsberetninger fra Disiplinærnemnden viser at ytterst få saker finner veien opp til Advokatbevillingsnemnden, påpeker Smedsvig.

«Det ligger nok ingen overdrivelse i å si at man fra og med opprettelsen i 1997 kan telle antallet tilbakekallsforslag fra Disiplinærnemnden på én hånd. Påstanden om at advokatene er strengest mot sine egne synes å være basert på en myte. Tilbakekallsforslagene kommer i praksis bare fra kontrollsiden av dagens tilsyns- og disiplinærordning, det vil si Tilsynsrådet», skriver han.

Generalsekretær Merete Smith i Advokatforeningen synes ikke det er hensiktsmessig at de ulike disiplinærorganene kritiserer hverandre.

– I stedet bør vi heller prøve å få bedre samarbeidsrutiner. Systemet i dag er fragmentert, komplisert og fungerer ikke godt nok. Derfor håper vi at advokatloven kommer snart, og med den en forenklet og bedre disiplinærordning, sier Smith.

– Når dette er sagt, må jeg likevel få gi noen korrigerende opplysninger sett fra vår side. For vi opplever at Tilsynsrådet og Advokatbevillingsnemnden ikke følger opp de sakene vi oversender til dem, sier hun.

Hun forteller at Advokatforeningen i 2015 sendte over to saker og i 2014 fem saker til Tilsynsrådet for å få bevillingene vurdert.

– Men ingen ting skjedde. I flere av sakene vi har sendt over, har vi ikke engang fått svar, sier Smith.

– Dessverre er det vårt inntrykk at Tilsynsrådet ikke følger opp på den måten vi ønsker. Jeg er glad for å registrere at i den saken VG har omtalt nylig, så oversendte vi bekymringsmelding for denne advokaten allerede i 2013. Men det eneste Tilsynsrådet gjorde, var å gi ham en irettesettelse. Det var vi overrasket over, sier Smith.

Merete Smith forteller at det ikke er riktig, slik Smedsvig hevder, at Advokatforeningen ikke har fremmet sak for Tilsynsrådet om advokaten som nylig ble ekskludert fra foreningen.

– Vi oversendte bekymringsmelding til Tilsynsrådet for vedkommende advokat tre år på rad – både i 2013, 2014 og 2015, men ingen ting ble gjort. Heller tvert imot, vil jeg si. Tilsynsrådet sendte oss et brev og gjorde oss oppmerksom på at rådet ikke har kompetanse til å vurdere om advokaten har brutt vilkårene for bevilling, sier Smith.

– Ifølge brevet skal Advokatforeningen først kontakte Disiplinærnemnden om saken, som så skal sende forslag til Advokatbevillingsnemnden. Men det er Tilsynsrådet som er sekretariat for Advokatbevillingsnemnden; de samme menneskene som sier at de ikke har kompetanse til å vurdere bevillingsvilkårene. Snakk om byråkrati, sier Smith.

Hun er enig, som Smedsvig påpeker (se egen sak lenger ned på siden), i at Tilsynsrådet hovedsakelig skal utføre de oppgavene som er knyttet til rådets oppgave, som behandling av betrodde midler, sikkerhetsstillelse, regnskapsførsel og andre krav som stilles til advokatvirksomhet.

– Men Tilsynsrådets kompetanse er ikke begrenset til dette. Og det er her jeg mener at Tilsynsrådet tar feil, sier Smith.

Hun viser til §225 i domstolloven, der det heter at rådet kan gi advokater irettesettelse, advarsel eller fremme forslag om tilbakekalling av bevilling «dersom noen som Tilsynsrådet fører tilsyn med, har opptrådt i strid med regler gitt i eller i medhold av denne eller annen lov».

- Regler for god advokatskikk er gitt i medhold av domstolloven, altså «denne lov». Det betyr at lovens ordning nettopp er at Tilsynsrådet kan samle alle de opplysningene de har om en advokat, og om opplysningene samlet sett innebærer at Tilsynsrådet mener at advokaten bør miste bevillingen, ja så skal Tilsynsrådet fremme sak overfor Advokatbevillingsnemnden, sier Smith.

Advokatforeningen mener at Tilsynsrådet tar feil når rådet ikke vil vurdere brudd på RGA sammen med øvrige forhold.

- Det er jo nettopp Tilsynsrådet som både har virkemidler og mulighet til å få alle opplysningene om en advokat – det kan verken Advokatforeningen eller Disiplinærnemnden. De lar dermed muligheten gå fra seg til å se samlet på advokatens forhold, sier Smith.

Hun mener at fremgangsmåten Smedsvig foreslår ikke er mulig etter loven.

- Advokatforeningen synes det er synd at Tilsynsrådet er mer opptatt av en formalistisk saksgang enn å sikre det beste og mest helhetlige tilsynet med advokater, sier Smith.

Leder Knut Almaas i Disiplinærnemnden sier at han ikke kjenner seg helt igjen i Smedsvigs kritikk.

– Situasjonen er at vi har sendt over flere saker, uten at vi hører noe tilbake. Og når det gjelder advokaten VG omtaler, så har Tilsynsrådet nylig behandlet en sak om ham som endte opp med en irettesettelse.

– Når man leser protokollen deres, så ser det ut som de har hatt all informasjon om vedkommende, men dette var tydeligvis ikke nok til at de selv har bragt saken inn for Advokatbevillingsnemnden. For oss virker det som om de har lagt listen veldig høyt. Når vi melder inn saker uten å få tilbakemelding, så har vi erfart at det ikke er hensiktsmessig å oversende saker til dem, sier Almaas.

Han medgir at systemet ikke fanger opp sakene godt nok.

– For noen år siden uttalte lovavdelingen i Justisdepartementet at dersom Disiplinærnemnden vil innstille overfor Tilsynsrådet at en advokat skal miste bevillingen, så skal nemnden ikke først ilegge en sanksjon. Trolig er dette ut fra en dobbeltstraffvurdering. Vi har opplevd dette som litt problematisk; for dersom vi lar være å ilegge en reaksjon, men bare sender saken over til Tilsynsrådet, kan hele saken ende opp med ingenting, dersom Tilsynsrådet ikke er enig med oss. Dette har nok svevd litt i bakhodene våre, at vi skal være rimelig sikre på at saken fører frem, før vi fremmer en sak, sier Almaas.

– At man ikke har helt klare regler for hvordan man skal forholde seg, kan man nok si at er en systemsvikt, sier han.

[caption id="attachment_6900" align="alignright" width="300"] I NOU-en "Advokaten i samfunnet" foreslås en ny tilsynsordning.[/caption]

Svarene fra Merete Smith og Knut Almaas tyder på vi snakker forbi hverandre, sier Thomas Smedsvig.

- Min refleksjon gjaldt et eksempel på manglende utnyttelse av disiplinærmyndighetens adgang etter domstollovens § 227, 3. ledd til å fremme forslag for Advokatbevillingsnemnden om tilbakekall  av advokatbevillingen. Denne adgangen er knyttet til Disiplinærnemndens ansvarsområde slik det er definert i lov og forskrift, dvs. overtredelser av regler for god advokatskikk. Min bekymring er at saker som avgjøres i disiplinærutvalgene ikke blir løftet opp til Disiplinærnemnda uten at det inngis klage, sier Smedsvig.

- Den initiativretten som Advokatforeningen tidligere hadde vedtektsfestet og som ble fjernet i 2013, var et egnet virkemiddel som nå er tatt bort. Tilsynsrådet har også flere ganger påpekt at det hadde vært ønskelig om Disiplinærnemnden oftere benyttet innstillingsadgangen etter domstolloven § 227, 3. ledd. I den konkrete saken hvor advokaten ble ekskludert fra foreningen og som var utgangspunktet for min refleksjon, er det fortsatt ikke fremmet noe slikt forslag, sier han.

- Det Merete Smith adresserer, er rapportering av forhold som etter loven er underlagt Tilsynsrådets ansvarsområde, dvs. behandling av betrodde midler,  sikkerhetsstillelse, regnskapsførsel og andre krav som stilles til advokatvirksomhet. Etter advokatforskriftens § 5-9 har Disiplinærnemnden en rapporteringsplikt i slike tilfeller. Tilsynsrådet har som mål å ta alle bekymringsmeldinger som vedrører Tilsynsrådets ansvarsområde alvorlig. De meldingene som mottas fra Advokatforeningen selv, er særlig prioritert ettersom vi er avhengig av et godt og nært samarbeid med bransjeforeningen, sier Smedsvig.

Han sier at de konkrete henvendelsene som Merete Smith viser til, alle er fulgt opp.

- Overfor begge advokatene har Tilsynsrådet gjennomført bokettersyn og truffet vedtak om sanksjoner innenfor Tilsynsrådets ansvarsområde. Hvor henvendelsene utelukkende knytter seg til overtredelse av regler for god advokatskikk, er sakene enten sendt tilbake,  og/eller oversendt Disiplinærnemnden som rette vedkommende med anmodning om at dette organet foretar en vurdering av om disiplinærsakene anses som så alvorlige at det bør fremmes forslag om tilbakekall av advokatbevilling overfor Advokatbevillingsnemnda, sier han.

Det er nødvendig at disiplinærmyndigheten foretar en samlet vurdering av alle disiplinærsaker mot vedkommende advokat og gir en begrunnelse for sin innstilling til Advokatbevillingsnemnden, fremholder han.

- Tilsynsrådet har verken kompetanse eller referansemateriale til å foreta denne vurderingen. Det er derimot ønskelig at disiplinærmyndigheten benytter den myndighet de etter loven er tillagt og foretar en selvstendig vurdering av alvorsgraden ut fra regler for god advokatskikk. Det er ikke nødvendig og ikke lovens ordning å gå veien om Tilsynsrådet for å fremme forslag om tilbakekallssak, dersom Advokatforeningen eller Disiplinærforeningen ser grunnlag for slik reaksjon basert på gjentatte eller alvorlige brudd på etikkreglene.

- Merete Smith kaller dette byråkratisk. Det kan så være, men det er i dag lovens ordning. Domstolloven og advokatforskriften er helt klar på kompetansefordelingen mellom Tilsynsrådet og Disiplinærnemnden. Jeg er derimot enig med Merete Smith  i at forslaget til ny advokatlov er en god anledning til å gjøre systemet både enklere og mer effektivt.  Det er en viktig debatt som også Tilsynsrådet deltar i, men dette er et annet tema enn det jeg tok opp i mitt innlegg, sier han.

- Etter domstollovens § 227, 3. ledd er Disiplinærmyndigheten gitt myndighet til å fremme forslag om tilbakekall av advokatbevilling til Advokatbevillingsnemnda  basert på disiplinærsaker. Tilsynsrådet har ikke tilgang til og kan ikke samle alle opplysningene om en advokats disiplinærforhold. Det er det disiplinærorganet som besitter. Hvis disiplinærorganet vil skyve denne  oppgaven over til Tilsynsrådet, er det i seg selv en byråkratisk unnamanøver, sier Smedsvig.

 

 

Merete Smith mener at Tilsynsrådet tar feil. Foto: Monica Kvaale
NOU-en "Advokaten i samfunnet" foreslår at det opprettes en advokatnemnd som skal ivareta Disiplinærnemndens og Advokatbevillingsnemndens oppgaver. Foto: Henrik Evertsson
Powered by Labrador CMS