Leder og nestleder i Yngre advokater: Liv Minde, senioradvokat i Deloitte, og Lisa Eian, partner i Elden.
Leder og nestleder i Yngre advokater: Liv Minde, senioradvokat i Deloitte, og Lisa Eian, partner i Elden.

Her er verktøyene for å bygge robusthet og selvtillit som advokat

Hvordan ta gode valg og prestere godt under press og høy arbeidsbelastning? Hvilke metoder kan brukes for å øke mestringsfølelsen, og hvordan møter man egentlig andres hersketeknikker?

Publisert Sist oppdatert

Dette var noen av problemstillingene som ble diskutert da Yngre advokater inviterte til foredrag og panelsamtale på Litteraturhuset i Oslo onsdag kveld.

For å gi noen verktøy til advokater om hvordan man kan bygge robusthet og selvtillit, var gründer og mentaltrener Cecilie Ystenes Myhre invitert for å dele sine beste tips og triks.

Myhre har utdannelse innen psykologi og ledelse, og har tro på å gjøre psykologi anvendbart for alle, fortalte hun.

– Selvtillit er et veldig bra forsvar mot press og negativt stress, og det er en viktig mental muskel som alle kan trene opp. Men for å kunne øve på det, er man selvsagt nødt til å vite hvordan, innledet hun.

På Myhres meny sto seks konkrete verktøy som kan bidra til å øke mestringsfølelsen og selvtilliten i arbeidshverdagen som advokat.

Gründer og mentaltrener Cecilie Ystenes Myhre.
Gründer og mentaltrener Cecilie Ystenes Myhre.

1) Avdekk og minimer forstyrrelser

Verktøy: Avdekk hva som er dine primærforstyrrelser, og jobb aktivt med å minimere dem.

– Selvtillit forbindes ofte med prestasjon, men det er selvsagt ikke slik at man må jobbe mer for å prestere bedre. Den amerikanske idrettspsykologen Tim Gallwey definerer prestasjon på følgende måte: Prestasjon = potensial – forstyrrelser. Det vil si at du presterer når du får ut ditt potensial, og samtidig minimerer forstyrrelsene som står i veien for deg.

– Det fordrer to ting: Det ene er at du er bevisst på hva ditt potensial består av, og på hva som er styrkene dine. Det andre er at du har et klart forhold til hvilke primære forstyrrelser som hindrer deg fra å komme inn i denne flytsonen. Typiske forstyrrelser kan for eksempel være lite søvn, dårlig work-life-balance eller for høye forventninger til seg selv.

– For å minimere disse forstyrrelsene, kan det være lurt å stille seg selv følgende spørsmål: 1) Hva er utenfor min kontroll? 2) Hva kan jeg påvirke, men ikke kontrollere? 3) Hva har jeg kontroll over? Erfaringsmessig er det langt mer man kan påvirke enn det man tror.

2) Bli bevisst på egne verdier

Verktøy: Bli enig med deg selv om hva som er din arbeidsfilosofi, hva du står for og hvilke verdier du handler etter.

– Dette er eksistensiell psykologi på sitt beste, og forskning viser at det er en strategi som tar av masse press. Din arbeidsfilosofi skal være en oppsummering av din erfaring, din personlighet, dine styrker og verdier. Når du har en større klarhet i hvem du er og hvilke verdier som er viktige for deg, så skapes et kompass for hvordan du skal angripe ting – og særlig ting som er vanskelig.

– Et godt eksempel her er Geir Lippestad, som da han fikk spørsmål om å være forsvarer for Anders Behring Breivik noterte sine tre kjerneverdier på en post it-lapp. De ga ham svaret på hans «hvorfor», og på slutten av arbeidsdagen evaluerte han sin egen innsats ut fra disse verdiene – i hans tilfelle «verdig», «rolig» og «ærlig». 

– Når man vet «hvorfor», så blir man også mer effektiv både i måloppnåelse og i grensesetting, man får mer motivasjon og dermed også mer selvtillit.

Med åtti påmeldte og ti på venteliste var det fullt i lokalet på Litteraturhuset i Oslo. I panelet, fra venstre: Senioradvokat Liv Minde i Deloitte, Elden-partner Lisa Eian, senioradvokat John-Erik Aarsheim i Stiegler, Thommessen-partner Siri Teigum, advokatfullmektig Fredrik Aasrum i Bull og gründer Cecilie Ystenes Myhre.
Med åtti påmeldte og ti på venteliste var det fullt i lokalet på Litteraturhuset i Oslo. I panelet, fra venstre: Senioradvokat Liv Minde i Deloitte, Elden-partner Lisa Eian, senioradvokat John-Erik Aarsheim i Stiegler, Thommessen-partner Siri Teigum, advokatfullmektig Fredrik Aasrum i Bull og gründer Cecilie Ystenes Myhre.

3) Ikke legg selvtilliten i resultatene

Verktøy: Snevre inn antall resultatmål, og bryt dem ned til prosessmål som faktisk er innenfor din kontroll.

– Ofte måles man på resultater, og da er det fort gjort å legge selvtilliten sin i resultatene. Det kan være skummelt. Se for deg at du går inn i et klientmøte: Hvis selvtilliten din avhenger av hva slags feedback du får fra partner eller klient, så er dette en selvtillit det er lett å leke med. Hva om de har en dårlig dag, er stresset eller lar være å smile?

– Det du må gjøre er derfor å være nådeløs god på å snevre inn antall resultatmål du skal score på. Disse resultatmålene må brytes ned til prosessmål, og det er her selvtilliten ligger. På denne måten brytes målet ned til noe du faktisk har kontroll over selv, slik at selvtilliten din ikke er betinget av andre.

4) Bli bevisst på indre dialog – tanker er ikke fakta

Verktøy: Rydd opp i den indre dialogen i hodet ditt og vær bevisst på hvordan du snakker til deg selv.

– Avtal styremøter i eget hode der du diskuterer med deg selv: «Hva ville jeg sagt til en kollega som tenkte på dette», «hva er det verste som kan skje», «hva er sannsynlig» og «kan jeg be om hjelp». Da vil mulighetsrommet for andre tanker åpnes, og volumet på de negative tankene senkes. Husk også at tanker ikke er fakta!

– Noe annet som er lurt, er å planlegge et tidspunkt i løpet av uka der du skal tenke på de sakene som bekymrer deg. Bestem deg for at «klokka tre på fredag skal jeg tenke på ditt og datt i et kvarter». På denne måten utsettes alle bekymringene til et bestemt tidspunkt, i stedet for at de kverner i bakhodet til enhver tid.

Siri Teigum bød på historier om sine egne metoder for stressmestring: – Da jeg var yngre og hverdagen var på sitt aller travleste, og jeg innimellom følte meg som en tilkortkommende advokat og mor, så kjørte jeg alene i en ganske ålreit bil mens jeg spilte høy musikk. Hvis jeg ennå ikke var helt klar for å møte hverdagen da jeg kom frem, ble jeg stående i parkeringshuset for å høre to låter til, mimret hun.
Siri Teigum bød på historier om sine egne metoder for stressmestring: – Da jeg var yngre og hverdagen var på sitt aller travleste, og jeg innimellom følte meg som en tilkortkommende advokat og mor, så kjørte jeg alene i en ganske ålreit bil mens jeg spilte høy musikk. Hvis jeg ennå ikke var helt klar for å møte hverdagen da jeg kom frem, ble jeg stående i parkeringshuset for å høre to låter til, mimret hun.

5) Planlegg hvordan hviletiden brukes

Verktøy: Ha et aktivt forhold til hvordan du bruker pausene dine.

– Innimellom, når «shit hits the fan», er det bare jobb, mat og søvn man har tid til. Men slik kan det ikke alltid være. Ta deg tid til å planlegge hvordan du bruker hviletiden din både når du har ett minutts pause, fem minutter, ti minutter, en time og en helg.

– Husk også å bruke ressursen du har rett foran nesa di – nemlig pusten.

6) Bestem hvem som skal få påvirke deg

Verktøy: Kartlegg hvilke støttefunksjoner du har, og bestem deg for hvem som skal få lov til å påvirke nervesystemet ditt.

– Bli bevisst på hvilke støttefunksjoner du har i hverdagen din både når det gjelder beslutningsstøtte, informasjonsstøtte, emosjonell støtte og praktisk støtte.

– Tenk også gjennom hvem det er som skal få ha makt til å påvirke deg. For eksempel kan du plukke ut noen personer i livet ditt som du velger å ta innover deg kritikken fra. Samtidig må du ta til deg alle positive tilbakemeldinger du får.

Panelet ble spurt om hva de gjør hvis de får en arbeidsoppgave på fredag som skal leveres innen mandag. John Erik Aarsheim var klar i sin tale: – Umiddelbart ville jeg nok ikke akseptert premisset, og heller spurt partneren om dette virkelig må leveres på mandag. Det er forskjell på interne og eksterne frister, og mye stress kan forebygges med god prosjektledelse. Jeg husker episoder fra fullmektigtiden hvor jeg fikk knappe frister fra prinsipalen, men så gikk det en uke før han så på det jeg hadde levert. Det er ikke greit!
Panelet ble spurt om hva de gjør hvis de får en arbeidsoppgave på fredag som skal leveres innen mandag. John Erik Aarsheim var klar i sin tale: – Umiddelbart ville jeg nok ikke akseptert premisset, og heller spurt partneren om dette virkelig må leveres på mandag. Det er forskjell på interne og eksterne frister, og mye stress kan forebygges med god prosjektledelse. Jeg husker episoder fra fullmektigtiden hvor jeg fikk knappe frister fra prinsipalen, men så gikk det en uke før han så på det jeg hadde levert. Det er ikke greit!
Powered by Labrador CMS