De samfunnsøkonomiske kostnadene bæres av voldsutsatte, voldsutøver, arbeidsgivere, pårørende, frivillig sektor og storsamfunnet, heter det i rapporten.

MENON ECONOMICS-RAPPORT:

Justissektoren brukte 1,38 milliarder kroner på saker knyttet til vold i nære relasjoner i 2021

– Det er et alvorlig høyt tall, sa justisminister Emilie Mehl da hun fikk overlevert en analyse av de samfunnsmessige kostnadene ved vold i nære relasjoner. Nå jobber regjeringen med en opptrappingsplan i kampen mot vold og overgrep.

Publisert

Onsdag mottok justisminister Emilie Enger Mehl rapporten Samfunnskostnader av vold i nære relasjoner fra Menon Economics.

Den anslår at familievold kostet samfunnet hele 92,7 milliarder kroner i 2021.

Anslaget er usikkert, og bygger på en rekke forutsetninger, påpekes det i rapporten, som er laget på oppdrag for Justis- og beredskapsdepartementet.

– Det viser at vold i nære relasjoner koster samfunnet dyrt, og at vold i nære relasjoner foruten å være grov kriminalitet, er et stort samfunnsproblem, sa Mehl ved overleveringen.

Tidlig død og dårligere livskvalitet

I analysen ble kostnadene av volden delt inn i tre overordnede kategorier: Offentlig og privat ressursbruk, produksjons- og effektivitetstap, og tap av liv og helsemessig livskvalitet.

Det er tidlig død og dårligere livskvalitet som står for den aller største økonomiske kostnaden, ifølge analysen.

– Den største kostnadskategorien er konsekvensene volden har for den norske folkehelsen, der vi ser at sykdomsbyrden i befolkningen øker. Vi har verdsatt denne posten til 54,1 milliarder kroner, sa Ole Magnus Stokke i Menon Economics.

– Den aller største kostnaden av vold i nære relasjoner bærer de som er utsatt for volden og deres pårørende. Jeg vil komme med en klar oppfordring: Det er aldri den voldsutsattes feil, sa justisminister Emilie E. Mehl.

Dette beløpet utgjør ifølge rapporten 58 prosent av de samfunnsøkonomiske kostnadene av vold i nære relasjoner.

Kostnadene «bæres av innbyggerne som opplever vold, i form av tidlig død og svekket helsemessig livskvalitet. Konsekvensene av volden er anslått til et tap av nær 40.000 kvalitetsjusterte leveår til voldsutsatte, voldsutøver og pårørende i 2021», ifølge rapporten.

- Høyt forbruk av helsetjenester

Ressursbruken skyldes at voldsutsatte har et høyt forbruk av helsetjenester over lang tid etter en voldshendelse, som knytter seg til både fysiske og psykiske følgeskader, forklarte Stokke.

De anslår at tapt verdiskapning i samfunnet tilsvarer en kostnad på 24,3 milliarder kroner, blant annet som følge av sykefravær, redusert stillingsprosent, økt deltidsandel og tidlig pensjon eller uføretrygd.

– Det kan også være lavere produktivitet når personen er på arbeid, som følge av konsentrasjonsvansker eller sykdom som reduserer effektiviteten og kvaliteten på arbeidet, sa Stokke.

Benyttet straffelovens definisjoner

Som utgangspunkt for analysen har konsulentselskapet lagt til grunn straffelovens definisjon av vold i nære relasjoner. Dette betyr, ifølge partner i Menon Economics, Simen Pedersen, at tallet ville vært betydelig høyere dersom de hadde lagt til grunn en bredere definisjon.

– Hadde vi inkludert andre familierelasjoner som onkler, tanter, kjærester og nære venner, ville kostnadene vært betydelig høyere, sa Pedersen.

Samfunnsøkonomiske kostnader knyttet til vold i nære relasjoner i Norge i 2021, i milliarder kroner

Sektor Forventet kostnad
Justissektoren1,38
Helsetjenesten4,68
Øvrig offentlig ressursbruk5,08
Frivillig innsats2,28
Redusert arbeidsdeltakelse19,63
Redusert produktivitet3,33
Effektivitetskostnad, skattekostnad2,23
Dødelig helsetap13,82
Tap av helsemessig livskvalitet40,28
Samlede kostnader92,71

Kilde: Menon Economics

– Anslaget vi kom frem til ved analysen er forbundet med usikkerhet, men vi finner at det er 80 prosent sannsynlig at kostnadene ligger mellom 76 og 111 milliarder kroner, fortalte han.

Justissektoren bruker 1,3 milliarder kroner

Menon Economics har også kartlagt den offentlige og private ressursbruken knyttet til vold i nære relasjoner.

Denne viser en total ressursbruk i 2021 på 13,4 milliarder kroner.

Justissektoren brukte ti prosent, helsetjenesten 35 prosent, og barnevernet 29 prosent. Resten av pengene ble brukt til annen offentlig finansiert ressursbruk, frivillig arbeid i organisasjoner, og frivillig arbeid i hjemmet fra pårørende.

Vil lansere en opptrappingsplan

Tidligere denne uken mottok Emilie Enger Mehl en undersøkelse av vold og overgrep i Norge fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. I denne rapporten kom det blant annet frem at 23 prosent av norske kvinner og 4 prosent av norske menn sier de har opplevd å bli voldtatt minst én gang i livet.

– Dette er en uke hvor vold i nære relasjoner står høyt i dagsordenen, sa Mehl, og siktet til de to rapportene som departementet har mottatt i løpet av like mange dager.

– Det er et alvorlig samfunnsproblem, men først og fremst skaper det utrygghet som kan gi helseutfordringer, tap av velferd og begrense livsutfoldelse for den enkelte, sa hun.

Regjeringen vil nå bruke de to rapportene som kunnskapsgrunnlag ved utarbeidelsen av en opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner.

– Til sammen samarbeider åtte departementer med å lansere en opptrappingsplan på området i løpet av 2023. Den vil ta arbeidet mot vold et steg videre, styrke innsatsen og sørge for at vi tar tak i utfordringene som er, sa justisministeren.

– Det er viktig at vi finner tiltak som gjør at vi kan ha en helhetlig tilnærming til dette, der vi kan involvere alle relevante sektorer, etater, institusjoner og organisasjoner. Vi må ha med oss kommuner, skoler, helsevesen, politi og andre deler av justissektoren for å forebygge disse sakene og hjelpe flest mulig, sa Mehl.

Her er oversikten

I tabellen under har Menon Economics laget en oversikt over de ulike sektorene som er medregnet i kostnadsanslaget.

Tabell fra rapporten Samfunnsøkonomiske kostnader av vold i nære relasjoner, Menon Economics.
Powered by Labrador CMS