Sivilombud Hanne Harlem.
Sivilombud Hanne Harlem.

Sivilombudet mener UNE avslo oppholdssøknad på bakgrunn av feil lovforståelse

Ifølge UNE var det ikke grunn til å foreta en nærmere vurdering av hensynet til barna i behandlingen av søknaden til en mann med tre barn. Nå ber Sivilombudet om at saken behandles på nytt.

Publisert

Sivilombudet mener Utlendingsnemnda (UNE) la feil forståelse av utlendingsloven § 38 til grunn, samt at den ikke gjorde en tilstrekkelig vurdering av barnas beste, da den avslo søknaden på oppholdstillatelse på humanitært grunnlag fra en afghansk mann.

Mannen hadde allerede oppholdt seg sju år i Norge da avslaget kom, og i mellomtiden hadde resten av familien fått opphold. Mannens søknad ble behandlet separat fordi han ankom Norge senere enn de øvrige familiemedlemmene.

I behandlingen henviste UNE blant annet til at barnas beste kunne bli gjenstand for en grundigere vurdering i eventuell senere sak om familieinnvandring. En slik henvisning er i strid med forpliktelsene etter både Grunnloven og barnekonvensjonen, mener Sivilombudet og skriver i en uttalelse at barnas beste skal være et grunnleggende hensyn i vurderingen av opphold etter utlendingsloven § 38.

Ombudet ber UNE derfor om å behandle søknaden på nytt, og oppfordrer samtidig til en gjennomgang av gjeldende praksis og retningslinjer på området for å gjøre nødvendige endringer.

Mente det ikke var grunn til noen nærmere vurdering

«Hensynet til berørte barns beste må vurderes og vektlegges i samsvar med dette kravet, når utlendingsmyndighetene vurderer opphold etter § 38 til en av barnas foreldre i en asylsak.

Ombudet mener at kravene til denne vurderingen ikke kan reduseres under henvisning til at barnas beste vil bli vurdert og vektlagt i en eventuell senere familieinnvandringssak. Det bør kun «henvises» til reglene om familieinnvandring der en slik vurdering viser at det ikke foreligger sterke menneskelige hensyn som er tilstrekkelige til å begrunne opphold etter totalvurderingen i § 38», heter det i uttalelsen fra Sivilombudet.

Utlendingsloven § 38

Det kan gis oppholdstillatelse selv om de øvrige vilkårene i loven ikke er oppfylt dersom det foreligger sterke menneskelige hensyn eller utlendingen har særlig tilknytning til riket.

For å avgjøre om det foreligger sterke menneskelige hensyn skal det foretas en totalvurdering av saken.

I saker som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. Barn kan gis oppholdstillatelse etter første ledd selv om situasjonen ikke har et slikt alvor at det ville blitt innvilget oppholdstillatelse til en voksen.

Ved vurderingen av om tillatelse skal gis, kan det legges vekt på innvandringsregulerende hensyn.

Hele loven kan du lese her!

Selv om UNE selv opplyser i sitt vedtak at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn, samt at det antakelig er til barnets beste at far får oppholdstillatelse, får ikke hensynet avgjørende betydning før i en eventuell sak om familieinnvandring, ifølge nemnda.

«Avgjørelsene kan vanskelig forstås på annen måte enn at UNE mente at det ikke var grunn til å foreta noen nærmere vurdering av hensynet til barna, fordi de mente det uansett ikke kunne få avgjørende betydning», vurderer ombudet.

- Kravene til utredning og begrunnelse skjerpes

Ombudet mener det er flere faktorer som understreker hvorfor det ikke var tilstrekkelig med en begrenset vurdering av barnas beste.

«At far kom til Norge etter mor og den eldste datteren, og dermed på et tidspunkt der han kunne søkt familieinnvandring fra utlandet istedenfor å søke asyl, er ikke i seg selv noen klar avslagsgrunn», heter det i uttalelsen.

Videre viser ombudet blant annet til morens omsorgsevne og helseutfordringer, og at klager ikke vet sikkert at hun er i stand til å ta vare på deres tre barn på egenhånd.

«Tvert imot tilsier avgjørelsens store konsekvenser for barna at kravene til utredning og begrunnelse skjerpes.»

Hele Sivilombudets uttalelse kan du lese her!

Mener driften av Trandum må endres umiddelbart

Nylig skrev Aftenposten om at Sivilombudet mener Trandum, Politiets utlendingsinternat, driftes i strid med menneskerettighetene.

Dette skyldes særlig fire forhold, ifølge ombudet: Praksisen for innlåsing om natten, midlertidig fratagelse av kommunikasjonsmidler som mobiltelefoner, praksisen for kroppsvisitasjon og oppfølgingen av psykiske helse.

– De behandler mennesker som ikke er og ikke skal være i fengsel, som om de er i fengsel. Det gjøres ikke vurderinger om hva som strengt tatt er nødvendig i det enkelte tilfellet, sier Sivilombud Hanne Harlem til avisa og mener praksisen bør endres umiddelbart.

Hun møter motstand fra Justis- og beredskapsdepartementet, som mener fratakelse av mobiltelefoner og innlåsing om natten er hjemlet i utlendingsloven. Departementet erkjenner samtidig at det er behov for en klargjøring av regelverket.

Powered by Labrador CMS