- Har ingen garanti for at en uteksaminert jurist faktisk har lest en dom fra Strasbourg

Det sa Asbjørn Strandbakken, professor i rettsvitenskap ved UiB, i et intervju med nettavisen Khrono i kjølvannet av at rapporten om NAV-granskningen ble lagt frem i begynnelsen av august.

Strandbakken, tidligere dekan og studiedekan ved juridisk fakultet ved UiB, sitter i Arnesen-utvalget som har gransket NAV-skandalen.

I rapporten Blindsonen, NOU 2020: 9, som er andre delrapport i NAV-granskningen, vies et helt kapittel til juridisk grunnutdanning og trygderettslig forskning.

Utvalget har sett på EØS- og trygderettens plass i jusstudiet, og konkluderer med at emnene ikke er gitt stor plass, og at norsk trygderettslitteratur gir liten veiledning om EØS-rettens betydning for retten til kontantytelser under sykdom ved utenlandsopphold.

I en egen merknad til kapittelet, skriver Strandbakken at «NAV-saken har avdekket en grov, kollektiv faglig svikt hos alle involverte jurister».

Bare «tough on crime»

Det er grunn til å reise spørsmål om de juridiske fakultetenes ansvar som leverandører av undervisning og forskning, men utdanningsinstitusjonene har vist liten vilje til å foreta grunnleggende reformer som bedre kan møte samfunnets behov, skriver Strandbakken.

Det totale fraværet av normering gir grunn til refleksjon, mener han.

- Det er generelt for lite oppmerksomhet om utdanningen. Politikerne er ikke opptatt av juss, og stiller ingen krav. Av og til viser de engasjement for strafferett for å vise at de er «tough on crime», men det skjer lite. Om det skjer et justismord, så får utdanningen litt oppmerksomhet, men så dør det hen veldig fort. Politikerne viser ingen stor omtanke for rettsstatspleie, sier Asbjørn Strandbakken til Advokatbladet.

- Det er jo litt bekymringsverdig at nå du går ut av juss-studiet, så har vi som universitet, eller Norge som stat, ingen garanti for at alle studentene har lest en dom fra Strasbourg, eller en dom basert på EØS-rett. Om du hadde hatt ett eller to år med fordypning i for eksempel formuerett, kunne du ha gått inn i menneskerettenes betydning for eiendomsretten, og fått en annen mulighet til å trenge dypt inn i kildene. Nå er vi mer opptatt å løpe lengst, ikke kvalitativt best, sier Strandbakken.

Advokatforeningen bør være en pådriver for spesialisering på juss-utdanningen, mener han.

Advokatforeningen: - Betimelig

Advokatforeningens utdanningsutvalg, som ble nedsatt i 2017, ønsker Strandbakkens utspill velkommen.

– Det kan aldri være feil å snakke om hva som skal være utdanningens yrkesmessige relevans, sier advokat Paal-Henrich Berle, som leder utvalget.

Utvalget kom i stand som følge av en erkjennelse at man i for liten grad har vært opptatt av utdanningens struktur og innhold, forteller han.

LES OGSÅ: - Bransjen etterspør spesialkompetanse, skriver Paal-Henrich Berle.

- Må spørre om utdanningsinstitusjonene møter advokatbransjens behov

Det er betimelig å stille spørsmål om hvilke faglige kvalifikasjoner bransjen behøver fra de nyutdannede juristene, og hva kandidatene må ha lært seg på universitetet for å bli gode advokatemner, mener han.

– Advokatrollen er stadig i endring. Tradisjonell tvisteløsning i domstolene utgjør i dag en mindre del av mange advokaters arbeid, blant annet er en økende andel av oppdragene til mange advokater rådgivning som likner mer på ordinær konsulentvirksomhet, og kravene til spesialkompetanse er stadig økende. Bransjen ser en klar tendens til etterspørsel av spesialkompetanse fremfor allmenkompetanse, og dette har i løpet av de siste årene medført store endringer i advokatfirmaenes organisering og oppdragsutførelse, sier Berle.

– Tradisjonelt har aktørene i rettsvesenet hatt en konservativ holdning til spesialisering, og det finnes i dag ingen spesialistordning i advokatbransjen, slik vi for eksempel kjenner det fra helsevesenet. Dette er en omfattende og vanskelig debatt som kanskje nå bør bringes frem i lyset, sier Berle.

12 år gammelt forslag

Asbjørn Strandbakken ledet i 2013 et utvalg som utredet behovet for endringer i juss-utdanningen på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet . Utvalget foreslo å dele opp utdanningen i en treårig bachelor-grad med en toårig masterutdanning på toppen.

Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut) foreslo det samme tilbake i 2008.

- Den faglige utviklingen vi kunne ha fått, hvis vi hadde klart å kvitte oss med skjelettet fra 1736 om at alle jurister skal kunne det samme, ville ha vært veldig spennende, sier Strandbakken.

Juss-utdanningen preges fortsatt av en generalisttenkning som i liten grad avspeiler samfunnets behov for spesialister, og utdanningsinstitusjonene har vist liten vilje til å foreta grunnleggende reformer som på en bedre måte kan møte samfunnets behov, skriver Strandbakken i merknaden.

En årsak til dette er juristers tradisjonelle konservative holdninger, mener han.

- Det juridiske miljøet ved universitetene er stokk, stein konservative, sier Strandbakken.

Om staten ønsket, kunne den få til en endring, for eksempel ved å stille midler til rådighet til fakulteter som deler jusstudiet i to og satser på spesialisering og fordypning, mener han.

- Folk tier seg ihjel

Han har ikke fått noen reaksjoner etter Khrono-intervjuet, forteller han.

- På universitetene tier folk seg ihjel. Så her kan man bare sitte stille i båten og fortsette slik man har gjort siden 1736. Men det er nok noen som er enige med meg, sier Strandbakken.

I sin merknad i NAV-rapporten etterlyser han økt styring av forskningen innenfor juridiske fag.

«At samfunnet aksepterer at man ikke har eller i svært liten grad har forskningskompetanse innenfor viktige samfunnsområder som skatterett og trygderett med videre, er uforståelig», skriver han, og poengterer at politisk styring av utdanning og forskning ikke har noe med institusjonenes autonomi å gjøre.

«Sentrale myndigheter som Justis- og beredskapsdepartementet eller Kunnskapsdepartementet skal selvsagt ikke definere det nærmere innholdet i fagene. Dette er en del av universitetenes faglige autonomi», skriver han.

«Det er staten som finansierer utdanningen, og slik dette medlemmet ser det, bør den som bestiller og betaler ha oppfatninger om hva som skal leveres.»

Blinket rødt for skatterett

Som Advokatbladet skrev i går, har de tre firmaene Ernst & Young, Deloitte og KPMG signert en avtale om et prosjekt kalt «Skatterett@Jus, UiO» for å opprettholde skatterett som valgfag ved UiO.

At private selskaper må bidra for å opprettholde et sentralt felt som skatterett, blir feil, mener Strandbakken.

- Det er ikke revisjonsfirmaer som burde ta ansvar for at det undervises i skatterett ved UiO, men staten. Vi ser et totalt fravær av statlig ansvar i forhold til juristers utdanning og kompetanse. For samfunnet er dette ikke bra. For eksempel kunne det ha vært en fordel med økt juridisk spesialistkompetanse i forvaltningen innen plan- og bygningsrett, for eksempel, et område som jo betyr veldig mye for mange mennesker. Og tilsvarende innenfor regulerings-, trygde- og skatteforvaltning, sier Strandbakken.

- Fristende å forske på emner man kan tjene penger på

Advokatbladet har spurt advokat Olav Lægreid, som er oppnevnt av Fylkesmannen i Oslo og Viken som koordinerende advokat i NAV-saken, om han er enig i at fakultetene har sviktet både i utdanningen av jurister innen trygderett og EØS-rett, og at det er blitt gjort for lite forskning.

- Mangelen av trygderelatert EØS-forskning i norsk rettsvitenskap har nok flere ulike årsaker. Generelt er det kanskje mest fristende for unge talenter å forske på emner man kan tjene penger på i næringslivet, etter at man er ferdig med å forske. Det er i så fall noe fakultetene bør være kritiske til, ut fra sitt samfunnsoppdrag, sier Lægreid.

Han viser til at Forskningsrådet har fått kritikk for ikke å ha fulgt opp initiativ til rettsdogmatisk forskning.

- Enkelte prosjekter hevdes å kunne ha bidratt til å belyse eksportproblematikken for velferdsytelser. Jeg er ikke enig i at de juridiske fakultetene har sviktet, men jeg tror nok at trygdeskandalen vil påvirke fokuset ved de juridiske fakultetene i lang tid framover.

- Utdanner jurister som ikke forstår juridisk metode

I motsetning til Strandbakken, mener han at spesialisering ikke er veien å gå.

- Nei, det mener jeg man bør unngå. Formålet med rettsstudiet bør etter mitt syn være å gi studentene god oversikt og innsikt i rettskildelæren. Juridisk metode har alt for lenge vært kraftig neglisjert, både i normeringen av studiepoeng, i typen eksamensoppgaver som gis og følgelig også av studentene når de forbereder seg til eksamen, sier Lægreid.

- Det er dessverre mulig å flyte gjennom hele jusstudiet uten å ha fått med seg essensen i faget, nemlig rettskildelæren. Samfunnet utdanner ikke tømrere som ikke kan bruke verktøy, men vi utdanner jurister som ikke skjønner mye av juridisk metode.

Det er arbeidsgiver som må ta ansvar for at de ansatte har spesialkompetanse, mener han.

- Store aktører i næringsliv og forvaltning tar som regel et slikt ansvar, men det har dessverre sviktet i NAV. Mye kan tyde på at NAV satser for lite på intern opplæring og fagutvikling, og har for lite fokus på det juridiske håndverket.

- Avslår sakskostnadskrav

Mye av problemet ligger i at store deler av advokatbransjen er underfinansiert, mener Lægreid.

- Vi ser en stadig innsnevring av nedslagsfeltet for fri rettshjelp, salærsatsen underreguleres og forvaltningsloven § 36 er under press. NAV har de siste par årene innledet en praksis hvor sakskostnadskrav avslås mye oftere enn før, og det støttes av NAVs egne statistikker. Situasjonen for mange advokatfirmaer vil da være at man ikke har ressurser til å drive med fagutvikling, og det er selvsagt et tankekors for rettssikkerheten.

- Jeg håper at politikerne snart aksepterer at det koster forferdelig mye penger å ha en ordentlig rettsstat, og at det billigere alternativet kanskje ikke er billigere når det kommer til stykket.