Få feil er mer alvorlige enn når rettsstaten møter et utnyttet barn som om barnet først og fremst er en fare — og ikke ser at barnet også kan være det barnet staten skulle ha beskyttet, skriver advokat Cecilia Dinardi.
Rapporten viser noe helt grunnleggende: Barn og unge som begår kriminalitet, kan samtidig være utsatt for menneskehandel, tvang, trusler, gjeld, kontroll eller annen utnyttelse.
Annonse
GRETA peker uttrykkelig på bekymringen for at barn utnyttes av kriminelle nettverk, blant annet til narkotikasalg, og anbefaler at Norge styrker identifiseringen av barn som mulige ofre for menneskehandel.
Rapporten fremhever også behovet for bedre samordning, en formalisert nasjonal henvisningsmekanisme, styrket rettshjelp og en egen ikke-straff-bestemmelse for ofre for menneskehandel.
Dette må få betydning for hvordan vi forstår ungdomssaker.
- Barnet kan være truet og redd
Når en ungdom tas med narkotika, penger, våpen eller tyvegods, er det lett å se lovbruddet først. Det er også nødvendig. Kriminalitet har ofre. Den har konsekvenser. Den må tas alvorlig.
Men spørsmålet er om vi ser nok.
Et barn som selger narkotika, kan også være rekruttert. Et barn som oppbevarer penger, kan være truet. Et barn som nekter å forklare seg, kan være redd. Et barn som fremstår lojalt mot et kriminelt miljø, kan være bundet av gjeld, status, skam, frykt eller kontroll.
Om forfatteren
Cecilia Dinardi kom til Norge som asylbarn i 1989, og var advokatfullmektig i Elden og senere partner.
Hun har siden 2024 drevet Dinardi Advokatfirma i Ski, og arbeider spesielt med barn og ungdom.
Hun har sittet i en rekke offentlige utvalg, blant annet Barnevernlovutvalget, Barnevoldsutvalget, og lovutvalg om negativ sosial kontroll, vold i nære relasjoner, tvangseksteskap, kjønnslemlestelse og psykis vold.
Barnets handling kan være straffbar. Men handlingen kan samtidig være et uttrykk for utnyttelse. Dette er ikke en nyanse som først hører hjemme ved straffutmålingen. Det er et spørsmål som må stilles tidlig.
- Informasjonsdeling kan være nødvendig
Her er NOU 2026:8 viktig. Utredningen om samarbeid og informasjonsdeling for å forebygge kriminalitet som ble offentliggjort 23. juni 2026, og som gir et grundig og nødvendig rettslig rammeverk for avveiningen mellom statens beskyttelsesplikt og vernet om privatliv, personvern og tillit.
Ekspertgruppen tydeliggjør at informasjonsdeling kan være nødvendig for å beskytte liv, helse og integritet, men samtidig er et inngrep som krever klar hjemmel, nødvendighet og forholdsmessighet.
En særlig styrke ved NOU-en er at taushetsplikt og personvern ikke behandles som hindre for forebygging, men som rettssikkerhetsgarantier og forutsetninger for tillit til offentlige tjenester.
- Krevende grenser
Utredningen drøfter den krevende grensen mellom hjelp og kontroll, og risikoen for at velferdstjenester trekkes for langt inn i kontrollsporet dersom informasjonsdeling brukes for bredt eller uten tilstrekkelige garantier.
Utredningen bruker betegnelsen «kriminalitet som begås av barn og unge», og presiserer at barn først og fremst er barn. Det er en rettslig og menneskelig påminnelse om at barnet ikke må reduseres til handlingen, mistanken eller risikoen det representerer.
NOU-en ser dessuten et av de mest krevende trekkene ved ungdomssakene: At rollene som utøver og utsatt ikke alltid lar seg skille klart. Den samme personen kan stå i risiko for å begå kriminalitet og samtidig være utsatt for kriminalitet. Det å ha vært utsatt kan også være en risikofaktor for senere kriminalitet.
- Kan være ofre for menneskehandel
NOU 2026:8 omtaler også Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel og peker på at barn som utøver kriminalitet, kan være ofre for menneskehandel.
Når GRETA-rapporten samtidig fremhever barns sårbarhet for kriminell utnyttelse, bør disse to arbeidene leses i sammenheng: NOU-en gir rammene for når opplysninger kan deles lovlig og forholdsmessig. GRETA minner oss om hva opplysningene også må brukes til — å identifisere utnyttelse, beskytte barnet og stille spørsmålet om barnet ikke bare utgjør en risiko, men også selv er utsatt for risiko.
- Kan være et viktig verktøy
Det er her koblingen mellom de to rapportene blir særlig viktig. Dersom informasjon om en ungdom som selger narkotika bare gjør det lettere å registrere barnet som fremtidig kriminalitetsrisiko, men ikke gjør det lettere å identifisere barnet som rekruttert, truet eller utnyttet, har vi ikke forebygget godt nok. Da har vi bare flyttet barnet raskere inn i kontrollsporet.
Men dersom informasjonsdelingen skjer innenfor klare rettslige rammer, med barnets beste, medvirkning, personvern, rettssikkerhet og faktisk oppfølging som bærende hensyn, kan den være et viktig verktøy.
Den kan bidra til at skole, barnevern, helse, politi, konfliktråd og andre tjenester ser mer av barnets situasjon — og handler tidligere og riktigere.
NOU-en uttaler også at en ny lov alene ikke er nok, og peker på behovet for helhetlige nasjonale faglige anbefalinger, bedre organisering, kompetanseutvikling, arbeidsmetodikk og tydeligere statlige føringer.
Det er et svært viktig poeng. For informasjonsdeling er ikke forebygging i seg selv. Informasjonsdeling er et virkemiddel. Verdien av virkemiddelet avhenger av hva systemet gjør etter at opplysningene er delt.
Anbefaler styrket tilgang til juridisk bistand
Dette har også en klar side til advokatrollen.
GRETA anbefaler at Norge styrker tilgangen til juridisk bistand for ofre for menneskehandel. Rapporten peker blant annet på behovet for advokater med opplæring i menneskehandel, vurdering av kvalifiserings- eller sertifiseringsordninger, og mer systematisk tilgang til spesialisert advokatbistand.
Dette er et viktig rettssikkerhetsinnspill.
Sakene er ofte komplekse og vanskelige å identifisere tidlig. Menneskehandel kan vise seg i saker som først fremstår som narkotikasaker. Utnyttelse kan ligge bak vinningskriminalitet. Digital rekruttering kan skjule seg bak det som på overflaten ser ut som ordinær ungdomskriminalitet. Og et barn som er siktet, kan samtidig være et barn staten har plikt til å beskytte.
- Advokater ser sammenhenger
Advokater kommer ofte tett på barnets egen forklaring før saken er ferdig kategorisert av systemet. Vi ser noen ganger sammenhenger som ikke fremgår av sakens første merkelapp. Vi møter barnet som siktet, som fornærmet, i barnevernssaken, i utlendingssaken eller i møtet med straffegjennomføringen. Og ofte er dette ikke helt adskilte advokatroller.
Mange advokater beveger seg mellom flere av disse rettsområdene, og nettopp den samlede erfaringen kan være avgjørende for å forstå barnets faktiske situasjon.
Advokaters erfaring fra skjæringspunktet mellom disse rettsområdene kan bli undervurdert. I saker der barnets rettslige status er uklar eller sammensatt, kan advokaten være den første som ser at klientens formelle rolle i én sak ikke gir et dekkende bilde av barnets faktiske og samlede situasjon.
- Advokaten har rettssikkerhetskunnskap
Det gjelder særlig ungdomssaker. En advokat som møter barnet som forsvarer, kan være den første som får en reell tillitsrelasjon til barnet.
En advokat i barnevernssaken kan se hvordan omsorgssvikt, institusjonserfaringer, rømminger og nettverk binder barnet.
En bistandsadvokat kan se sammenhengen mellom overgrep, kontroll og senere kriminalitet.
En utlendingsadvokat kan se hvordan opphold, frykt, gjeld og avhengighet gjør barnet særlig sårbart. Dette er ikke randkunnskap. Det er rettssikkerhetskunnskap.
- Behov for spesialiserte ungdomsadvokater
Jeg har tidligere savnet at denne erfaringen blir sterkere involvert i utredningsarbeid om barn som begår alvorlig eller gjentatt kriminalitet. I min kommentar til Storberget-utvalget pekte jeg på behovet for å involvere spesialiserte ungdomsadvokater med erfaring fra skjæringspunktet mellom strafferett og barnevern.
Disse advokatene møter ofte barnas erfaringer før de blir synlige for systemet. Jeg pekte også på at barn i målgruppen ofte kan være både mistenkt og fornærmet, men møtes svært ulikt i strafferettspleien avhengig av hvilken status de har i den enkelte saken.
GRETA-rapporten gir dette perspektivet ytterligere tyngde. Den viser at barnet ikke bare kan ha vært utsatt for vold, omsorgssvikt eller tidligere overgrep. Barnet kan være utnyttet i selve den kriminaliteten barnet er siktet for.
Da er ikke spørsmålet bare om barnet skal møtes med en mildere reaksjon. Spørsmålet er om staten har forstått barnets rettslige status riktig.
- Straffebudet må ikke bli en erstatning
Dette får også betydning for det nye straffebudet om involvering av mindreårige i kriminalitet. Lovendringen kan sende et viktig signal om at barn skal beskyttes mot å bli brukt av voksne, eldre ungdommer og kriminelle miljøer.
Men straffebudet må ikke bli en erstatning for menneskehandelvurderingen. Det må bli en inngang til den.
Når et barn trekkes inn i kriminalitet, må vi ikke bare spørre om noen har involvert barnet i en straffbar handling. Vi må også spørre om barnet er utnyttet gjennom gjeld, trusler, tvang, avhengighet, rus, vold, digital kontroll, lojalitetspress eller misbruk av sårbarhet. Og det spørsmålet må stilles tidlig. Før tiltale. Før dom. Før ungdomsstraff. Før varetekt. Før barnet plasseres enda dypere i straffesporet.
- NOU og GRETA-rapport må ses i sammenheng
Dette er også grunnen til at NOU 2026:8 og GRETA-rapporten bør ses i sammenheng. En ny informasjonsdelingslov kan være både nødvendig og viktig. Men når opplysninger deles om barn i alvorlige kriminalitetssaker, bør delingen samtidig kunne utløse en vurdering av om barnet er rekruttert, truet, utnyttet eller utsatt for menneskehandel.
Det bør være en del av kvaliteten i forebyggingen. Ikke et tillegg. Ikke en ettertanke. Og ikke noe som først vurderes når en advokat har måttet kjempe det inn i saken.
NOU 2026:8 gir et viktig og nødvendig utgangspunkt for å rydde i et uoversiktlig rettslig landskap. Utredningen gir et mer presist språk for spørsmål om taushetsplikt, personvern, medvirkning og forholdsmessighet.
GRETA-rapporten viser samtidig hva som må bygges tydeligere inn i det videre arbeidet: Et menneskehandelsblikk, et tydelig barnespor, en reell ikke-straff-vurdering, spesialisert juridisk bistand — og en evne til å se barnet som mer enn handlingen barnet er mistenkt for.
- Advokater kan utfordre feil
Her bør advokatstandens erfaring verdsettes mer. Advokater er ikke bare aktører som kommer inn når saken allerede står for retten.
I mange saker er advokaten en av de første som kan utfordre feil kategorisering, løfte frem menneskehandelperspektivet, forklare barnets taushet som noe annet enn likegyldighet og bidra til at rettsstaten stiller ett spørsmål til før den straffer.
For spørsmålet er ofte ikke bare om barnet har gjort noe galt. Spørsmålet er også om noen har brukt barnet til å gjøre det. Dersom svaret kan være ja, er det ikke nok at staten reagerer raskt. Da må staten reagere riktig. For rettssikkerhet handler ikke bare om riktig reaksjon etterpå. Det handler om riktig blikk før reaksjonen kommer.
For få feil er mer alvorlige enn når rettsstaten møter et utnyttet barn som om barnet først og fremst er en fare — og ikke ser at barnet også kan være det barnet staten skulle ha beskyttet.
