Dette kommer frem i Tilsynsrådets årsrapport for 2022.
Tilsynsrådet opplever at enkelte personer som er blitt fratatt advokatbevillingen, har fortsatt å drive vanlig advokat- eller rettshjelpsvirksomhet fra sitt advokatfirma, men med en ny stillingsbetegnelse, for eksempel som «juridisk utreder», heter det i årsrapporten.
«I disse tilfellene overtar som regel en ny eller annen advokat det formelle ansvaret for foretakets regnskaps- og rapporteringsplikt og står ansvarlig for oppdraget, samtidig som det er en eller flere personer uten advokatbevilling som står bak hoveddelen av oppdragsutførelsen.»
«Tilsynsrådet reiser spørsmål om lovligheten av en slik organisering, som av ulike grunner også kan bli utfordrende for den som betaler for eller som mottar tjenesten, ettersom et advokatoppdrag i utgangspunktet er et
personlig oppdrag», skriver Tilsynsrådet.
Økning i tilbakekall på 69,2 prosent
I 2022 var det en økning i antallet innberetninger til Advokatbevillingsnemnden med forslag om tilbakekall av advokatbevillingen på hele 69,2 prosent.
Totalt innberettet Tilsynsrådet tretti advokater til Advokatbevillingsnemnden med forslag om tilbakekall.
I 2022 ble 18 bevillinger foreslått tilbakekalt etter domstolloven § 230 første ledd nr. 1, mot 7 i 2021, 6 i 2020, 10 i 2019 og 7 i 2018.
I denne bestemmelsen heter det at advokaters bevilling kan tilbakekalles dersom advokaten ikke er skikket til å drive advokatvirksomhet, eller mangler den tilliten som er nødvendig i yrket.
De øvrige 12 sakene om forslag til tilbakekall gjaldt mislighold av sikkerhetsplikten, manglende regnskapsføring eller behandling av betrodde midler, eller at advokaten ikke har gitt en tilfredsstillende forklaring til Tilsynsrådet.
22 mistet bevillingen
Av de 30 innberettede advokatene, valgte Advokatbevillingsnemnda å tilbakekalle bevillingen til 22 advokater. Samtlige av de 22 var innberettet av Tilsynsrådet.
I 2021 fattet Advokatbevillingsnemnden til sammenligning 13 tilbakekallsvedtak.
«Økningen antas å ha en sammenheng med at Tilsynsrådet har fått bedre tilgang til relevant informasjon blant annet fra Økokrim, og har prioritert saker der det foreligger konkrete tips om mulige kritikkverdige forhold knyttet til klientmiddelbehandlingen og bruk av klientbankkonto», heter det i årsrapporten.
Tilsynsrådet ser også utviklingen i sammenheng med at tilsynsaktiviteten har blitt mer målrettet og der man har gitt oppfølgningsprioritet til saker der det foreligger konkrete tips om mulige kritikkverdige- og/eller straffbare forhold i virksomheten.
- Mørketall om hvitvasking
Tilsynsrådet mener det er grunn til å tro at det finnes mørketall når det gjelder brudd på advokatenes rapporteringsplikt etter hvitvaskingsloven, heter det i årsrapporten.
Dette fordi Tilsynsrådet i 2022 avdekket transaksjoner som skulle ha vært stanset og innrapportert som mistenkelige etter reglene i hvitvaskingsloven, ifølge rapporten.
«Vi har i løpet av året erfart at konkrete tips har bidratt til å få avdekket mer alvorlige forhold, der det samtidig er grunn til å mistenke at advokaten bevisst har tilrettelagt for hvitvasking eller annen grov økonomisk kriminalitet.»
Sakene er så ressurskrevende for Tilsynsrådet, at det har måttet redusere antallet ordinære tilsyn for å følge opp de mest alvorlige sakene.
Nytt egenerklæringsskjema
Enkelte advokater slurver med hvitvaskingsregelverket, ifølge rapporten, og «driver betalingsformidling via klientbankkonto uten å være klar over hvitvaskings- og terrorfinanseringsrisikoen forbundet med dette».
Tilsynsrådets tilsynsbesøk i fjor «resulterte i både politianmeldelser og flere hvitvaskingsmeldinger fra Tilsynsrådet etter mistanke om mulige straffbare forhold knyttet til denne type tjenester».
Et nytt egenerklæringsskjema ble utarbeidet av Tilsynsrådet i 2022 som vil bli tatt i bruk ved rapportering for regnskapsåret 2022.
- Uklarheter om rutinemaler
Tilsynsrådet har tidligere påpekt at mange advokater glemmer den individuelle tilpasningen når de benytter rutine-maler for hvitvasking.
Advokatforeningen har laget tre veiledere knyttet til hvitvaskingsloven: En om hvitvaskingslovens anvendelsesområde, en om advokaters unntak fra rapporteringsplikten etter hvitvaskingsloven § 26 (3), og en om gjennomføring av tilsyn hos advokater.
Advokatforeningen har samlet veilederne og en rekke artikler om advokaters plikter knyttet til hvitvasking som du finner her (krever innlogging).
Tilsynsrådet erfarer fortsatt at foretakenes egne risikovurderinger har grunnleggende mangler, ifølge årsrapporten (side 9), og skriver:
«Mangelfull
risikoforståelse går igjen ut over evnen til å tilpasse rutiner og internkontroll til den
faktiske risikoen og sårbarhetene i foretaket. Problemet synes fortsatt å være knyttet til
kopiering av rutine-maler, uten å tilpasse disse til egen virksomhet.»
- Uklarheter om taushetsplikt vs. opplysningsplikt
Blant annet på grunn av uklarheter rundt grensen mellom advokaters taushetsplikt og opplysningsplikt overfor Tilsynsrådet, oppstår det problemer med Tilsynsrådets tilgang til relevant informasjon i forbindelse med gjennomføring av stedlige tilsyn, påpekes det i årsrapporten.
«I forbindelse med disse tilsynene har det vært nødvendig å undersøke klientforholdene nærmere, herunder for eksempel også
korrespondanse mellom advokat og klient. Tilsynsrådet har i den forbindelse blitt møtt
med innsigelser vedrørende tilgang til denne type informasjon under henvisning til
advokatens taushetsplikt», skriver Tilsynsrådet.
Flere forvalter-saker
Det var i 2022 en økning i antallet saker der Tilsynsrådet har oppnevnt en forvalter til å forvalte eller avvikle en advokatvirksomhet.
«Tilsynsrådet ser også utviklingen i sammenheng med at tilsynsaktiviteten har blitt mer målrettet og der man har gitt oppfølgningsprioritet til saker der det foreligger konkrete tips om mulige kritikkverdige- og/eller straffbare forhold i virksomheten.»
