Taushetsbelagt advokatkorrespondanse kan være berørt av menneskerettsstridig telefonkontroll i norske fengsler

Dette fremkommer i et brev fra Kriminalomsorgen region vest adressert til Elden Advokatfirma i Bergen, der kriminalomsorgen innrømmer at praksisen med kontroll av elektronisk innhold på mobiltelefoner ikke har hjemmel i lov.

Bakgrunnen for avsløringen var at advokat Maria Hessen Jacobsen og advokatfullmektig Fredrik Vingsnes i Elden høsten 2021 mottok en henvendelse fra en klient som kunne fortelle om en praksis med telefonkontroll på lavsikkerhetsavdelingen i Bjørgvin fengsel. Innsatte på lavsikkerhetssoning klareres til å benytte mobiltelefoner under arbeid og utdanning utenfor fengselsområdet, og som et vilkår for frigang slik at det skal være mulig for fengselet å kontakte de innsatte.

I Bjørgvin har man i tillegg sørget for at innsatte som skal benytte mobiltelefoner ved permisjon og frigang må skrive under en såkalt «mobiltelefonavtale». Med avtalen gir de innsatte fra seg pinkode og opplåsingsmønster, slik at fengselet får full tilgang til alle apper, privat korrespondanse på e-post og meldinger, sosiale medier og bilder.

– Fengselet har hjemmel blant annet i straffegjennomføringsloven § 28 til å undersøke innsattes eiendeler, men en smarttelefon er så mye mer enn bare en ting. Den er jo hele livet ditt, og inneholder alt mulig av privat og sensitiv informasjon som det for eksempel for politiet kreves både hjemmel, rettsbeslutning og skjellig grunn til mistanke for å kunne gjennomgå. Fengselet har omgått disse kravene, og har nok en gang etablert rutiner som det ikke er lovhjemmel eller menneskerettslig dekning for, sier Jacobsen.

Risiko for misbruk og snoking

Da hun mottok henvendelsen fra klienten om denne praksisen, ble Kriminalomsorgen region vest bedt om å redegjøre for det rettslige grunnlaget for telefonkontrollen, og hvorvidt den var i tråd med menneskerettslige standarder etter EMK.

I slutten av mars kom svaret fra kriminalomsorgen, som konkluderte med at de ikke har klar hjemmel til å kontrollere elektronisk innhold på innsattes mobiltelefoner før og etter utganger fra fengsel. De fastslo at praksisen vil bli stoppet der den forekommer, og at den heller ikke skal iverksettes andre steder.

Ifølge skrivet fra kriminalomsorgen, har slik telefonkontroll blitt praktisert i Bjørgvin fengsel i alle fall siden 2016. Etter at praksisen ble kjent har Jacobsen selv valgt å kommunisere med innsatte klienter på andre måter enn via e-post og SMS.

– Når fengselet gjennomgår en mobiltelefon vil dette kunne innebære at de får innsyn i taushetsbelagt advokatkorrespondanse. Jeg kommuniserer jevnlig med innsatte på lavsikkerhetsavdelinger over hele landet, blant annet om saker som vi anlegger mot kriminalomsorgen. Da er det veldig problematisk at et slikt kontrollregime overfor de innsatte og deres korrespondanser har forekommet såpass lenge, og uten rutiner som sikrer mot snoking og misbruk, forklarer Jacobsen.

– Gravalvorlig

Hun påpeker at det har skjedd en utvikling i rettspraksis på dette feltet, der manglende rettssikkerhetsgarantier for innsatte slås hardt ned på. I løpet av de siste årene er det blant annet blitt påvist både menneskerettsstridig isolasjon, nakenvisitasjon og avlytting av innsatte.

I 2020 ble Norge felt i EMD for krenkelse av EMK artikkel 8 ved ikke å ha et tilstrekkelig rettslig rammeverk til å sikre advokaters taushetsplikt ved gjennomgang av siktedes mobiltelefon.

– Politiet skjerpet praksisen, mens kriminalomsorgen fortsetter med det samme uten at de har noen hjemmel for det. Dette er gravalvorlig, og nok et eksempel på menneskerettsbrudd i norske fengsler som over lang tid går under radaren, sier Jacobsen.

Varsler søksmål

I slutten av 2021 avdekket Sivilombudet at kriminalomsorgen over lengre tid har utført systematisk og grunnlovsstridig telefonavlytting av innsattes telefonsamtaler.

– Vi arbeider nå med forberedelser til et sivilt søksmål, der summen av tilfeller som innebærer ulovlig telefonavlytting og nå også den menneskerettsstridige gjennomgangen av innsattes mobiltelefoner, vil utgjøre et brudd med retten til privatliv og korrespondanse etter EMK artikkel 8. Disse alvorlige inngrepene i innsattes privatliv vil nok utløse en reparasjonsplikt etter EMK artikkel 13, påpeker Jacobsen.

Les også:

Sivilombudet avdekket ulovlig telefonkontroll i norske fengsler