– Strafferettspleien er i krise

Statistisk sentralbyrås publikasjon «Stadig færre lovbrudd blir oppklart» er dyster lesning. Publikasjonen forteller at antall politianmeldelser som ble ferdig etterforsket i 2024 var 303.000.

Det er 120.000 færre ferdigbehandlede lovbrudd enn for 25 år siden, til tross for at antall anmeldelser har økt. Det som er verre, er at bare 115.000 (38 prosent) av lovbruddene er oppklart. Dette er den laveste oppklaringsprosenten noen gang.

Det som mange mener er enda verre, er at blant de 188.000 uoppklarte lovbruddene blir det stadig flere henleggelser på grunn av «manglende saksbehandlingskapasitet». Økningen for denne kategorien var nesten førti prosent i 2024, og siden bestemmelsene om «forholdsmessig ressursbruk» i straffeprosessloven ble endret i 2021, er antall slike henleggelser doblet.

Og situasjonen er faktisk enda verre enn det som fremgår av SSB-tallene, fordi 36.000 anmeldte lovbrudd, som tilnærmet alle henlegges, er holdt helt utenfor SSBs kriminalitetsstatistikk.

Oppsummert er vår strafferettspleie rett og slett i dyp krise, og for undertegnede fremstår det som lite forståelig at World Justice Project i oktober 2025 kåret Norge til verdens nest høyest rangerte land når det gjelder «rettssikkerhet». Rettssikkerhet for hvem? I hvert fall ikke for husstander og næringsliv som utsettes for lovbrudd.

– Unødvendig, ineffektivt og irrasjonelt

En viktig årsak til problemet vi står overfor, er etter min vurdering at den norske strafferettspleien ledes av Norges mest utdaterte og minst kreative departement; nemlig Justisdepartementet.

En mer objektiv beskrivelse av årsaken til at stadig flere politianmeldelser blir liggende ubehandlet eller blir henlagt, ble formulert av politijuristene Vilde Bjerke Rieber-Mohn og Hanna Kaplon i NRK Ytring.

De skriver: «En politiadvokat er involvert i alle straffesaker; alt fra å beslutte henleggelse, til å lede store og komplekse etterforskinger slik som Høiby-saken eller terrordrapet denne uken, i tillegg til å eventuelt føre saken for domstolen».

Her er vi ved problemets kjerne. Det er nemlig både unødvendig, ineffektivt og irrasjonelt at alle oppgaver innen strafferettspleien skal ligge til politi og påtalemyndighet. Det man straks bør gjøre, er å flytte en rekke lovbud og oppgaver ut av straffeloven og ut av straffesporet og over i skattelovgivningen, miljølovgivningen, tollovgivningen, veitrafikklovgivningen, og så videre.

Samtidig bør man overføre deler av politiets etterforskningsoppgaver til Skatteetaten, Tollvesenet, Vegvesenet, Datatilsynet, Miljødirektoratet, Mattilsynet og andre egnede spesialetater.

For mindre alvorlige lovbrudd bør man også overføre påtalefunksjonen og sanksjoneringen til spesialetatene, som har langt større innsikt, kunnskap og erfaring innen sitt fagfelt enn generalist-politiet og generalist-påtalemyndigheten har.

Dermed øker effektiviteten når det gjelder etterforskning, påtale og sanksjonering; og politi og påtalemyndighet, og kanskje også domstolene, blir avlastet. Og et «gebyr» ilagt av for eksempel Skatteetaten har selvfølgelig like stor individpreventiv og allmennpreventiv effekt som et tilsvarende stort «forelegg på bot» ilagt av politiet. Man må ha vært ansatt ganske lenge i Justisdepartementet hvis man ikke erkjenner dette.

La meg også nevne at i dag er situasjonen så ille at spesialetatene, særlig i Oslo, må låne ut kompetent arbeidskraft til politiet for at jobben i det hele tatt skal bli gjort. Riksrevisjonen har påtalt dette i sin forvaltningsrevisjon av økonomisk kriminalitet.

Ble foreslått for 22 år siden

Er en slik oppgaveoverføring fra politi og påtalemyndighet og over til offentlige spesialetater mulig? Den er ikke bare mulig; den er påtrengende nødvendig, og den er for lengst gjennomført i en rekke land det er naturlig å sammenlikne seg med, for eksempel i vårt naboland Sverige.

Og enda viktigere: Forslaget om å overføre etterforskning, påtale og sanksjonering av mindre alvorlige lovbrudd bort fra politi og påtalemyndighet og over til spesialetatene ble allerede 16. mai 2003 lagt frem av landets fremste påtalerettslige kompetansepersoner i NOU-utredningen 2003:15 «Fra bot til bedring».

Utredningen, som ble ledet av daværende assisterende riksadvokat Hans-Petter Jahre, var enstemmig, og ble overlevert til Justisdepartementet. Og hva har departementet gjort med utredningen i løpet av de 22 årene som har gått? Du har gjettet riktig, kjære leser, Justisdepartementet har gjort ingenting, og derfor er det nå krise.