NTNU slipper å utlevere biologisk matriale til bruk i politiets etterforskning.
NTNU slipper å utlevere biologisk matriale til bruk i politiets etterforskning.

Påtalemyndigheten kan ikke få utlevert vevsprøver fra biobank til etterforskning av et barnedødsfall

JU§NYTT. Selv om det kunne være flere forhold som ga gode grunner for at vevsprøvene fra den avdøde gutten burde kunne utleveres, kan ikke helseforskningsloven tolkes innskrenkende, konkluderer Høyesterett.

Publisert Sist oppdatert

Per Racin Fosmark

Per Racin Fosmark er lagdommer i Borgarting lagmannsrett.

Han har over 25 års erfaring som advokat og møterett for Høyesterett.

Han er også leder av Reklamasjonsnemnda for eiendomsmeglingstjenester, og er redaktør av Lovdatas sivile flaggsaker.

Fosmark er redaktør for Advokatbladets fagsider Ju§nytt.

Straffeprosess: Spørsmål om utlevering av vevsprøver fra forskningsbiobank i forbindelse med etterforskning - helseforskningsloven § 27

Høyesterett avsa 14. september 2020 enstemmig kjennelse i avdeling - HR-2020-1776-A - som gjaldt spørsmålet om påtalemyndigheten skal få utlevert vevsprøver fra NTNUs forskningsbiobank for å få avklart dødsårsaken og oppklart saken etter at en gutt på 15 måneder i 2013 ble funnet død i sengen.

Guttens far er siktet for legemsbeskadigelse med døden til følge under særdeles skjerpende omstendigheter. Høyesterett kom til at påtalemyndigheten ikke hadde rett til å få materialet utlevert.

Absolutt forbud

Helseforskningsloven § 27 andre ledd oppstiller etter sin ordlyd et absolutt forbud mot utlevering av humant biologisk materiale og analyseresultater i forskningsbiobanker til påtalemyndighet, domstoler, arbeidsgiver og i forsikringsøyemed.

Lovgivers begrunnelse er å sikre at befolkningen har tillit til medisinsk- og helsefaglig forskning og forskningsbiobanker.

I § 27 tredje ledd er det riktignok en forskriftshjemmel for på strenge vilkår å kunne gjøre unntak, men den er hittil ikke benyttet.

Forkastet anken

Det var ikke grunnlag for å tolke § 27 andre ledd innskrenkende, selv om det kunne være flere forhold som ga gode grunner for at vevsprøvene fra den avdøde gutten burde kunne utleveres.

«(...) det er også tungtveiende hensyn som taler mot en innskrenkende tolkning av loven. For det første har lovens ordlyd betydelig vekt, og særlig når loven er utformet som en absolutt regel med tydelig angivelse av hvordan unntak eventuelt kan besluttes. For det andre kan utlevering i enkelttilfeller uten klar forankring i helseforskningsloven § 27 åpne for formålsutglidning og en generell svekkelse av tilliten til medisinsk- og helsefaglig forskning og forskningsbiobanker. Jeg er på denne bakgrunn kommet til at påtalemyndighetens krav om utlevering ikke kan tas til følge», skriver førstevoterende Arne Ringnes i kjennelsen.

Slik § 27 andre ledd er formulert, må eventuelle unntak fra utleveringsforbudet som er begrunnet i å oppklare barnedødsfall, avverge uriktige domfellelser, eller for å ivareta andre tungtveiende samfunnsmessige hensyn, reguleres i loven eller i forskrift etter § 27 tredje ledd.

Påtalemyndighetens anke ble forkastet.

Øvrige dommere i saken var: Hilde Indreberg, Ragnhild Noer, Wenche Elizabeth Arntzen og Kine Steinsvik.