Stordalen-anken: - Ser vi en utvikling mot en mer dynamisk lovtolkning fra skattemyndighetenes side?

Stordalen anket nylig dommen fra Oslo tingrett (TOSL-2023-51015 – TOSL-2023-64904), hvor retten konkluderte med ulovfestet gjennomskjæring av utbetalinger som var innrapportert som tilbakebetaling av innbetalt kapital. 

Tingretten viser til Skatteklagenemndas argumentasjon om at kapitalen blir flyttet fra selskaper til privat hånd, og at beskatning da bør skje i tråd med aksjonærmodellen. 

Betyr dette at vi fremover må tolke skatteregler innskrenkende for å ta høyde for skillet mellom selskapsaksjonærer og personlige aksjonærer? 

Du skal ikke skatte av penger du allerede har betalt skatt på

Det er spennende tider i skatterettens verden, og Stordalen-saken har fått mye medieoppmerksomhet. 

I korte trekk handler saken om at Petter Stordalen kjøpte et aksjeselskap som hadde tre milliarder kroner i innbetalt kapital, det vil si penger som er skutt inn i selskapet i form av aksjekapital eller overkurs. 

Selv om mesteparten av kapitalen var tapt, var den skattemessige posisjonen innbetalt kapital i behold. Skatteposisjonen innebærer at dersom det senere ble penger i selskapet, kunne Stordalen skattefritt tilbakebetale den innskutte kapitalen.

 Spørsmålet i saken er i korte trekk om Stordalen har rett til å videreføre skatteposisjonen innbetalt kapital på aksjene, eller om disposisjonen var skattemessig motivert og derfor kan gjennomskjæres. 

Skatteklagenemndas begrunnelse

Mange har skrevet eller uttalt seg om saken. Fra det juridiske miljøet har reglene for skatteposisjonen innbetalt kapital blitt omtalt, herunder spørsmålet om skatteposisjonen er i behold selv om aksjen skifter eier eller om kapitalen i selskapet er tapt. 

Det samme gjelder vilkårene for ulovfestet gjennomskjæring. 

En side av saken som er litt bedre gjemt i dommen, er begrunnelsen fra Skatteklagenemnda, som tingretten i stor grad har bygget sin dom på.

Les også: - Kan ikke bruke gjennomskjæringsregelen som verktøy for reparasjon av klare rettsregler som virker etter sitt formål

Petter Stordalen anker skattedommen – har han noen sjanse i lagmannsretten?

Arild Vestengen

Michaela Ritterberg

Skatteklagenemnda måler innbetalt kapital opp mot fritaksmetoden, og argumenterer for at det avgjørende er at transaksjonen flytter skatteposisjonen fra selskapssektoren til privat hånd. 

En vanlig begrunnelse for hvorfor tilbakebetaling av innbetalt aksjekapital skal være skattefri, er at aksjonæren allerede har skattet av pengene. Til dette sier Skatteklagenemnda at kapitalen trolig er opptjent innenfor selskapssektoren, og derfor heller ikke har vært beskattet. 

Går hånd i hånd

Hva har aksjonærmodellen å gjøre med innbetalt kapital? Fritaksmetoden og aksjonærmodellen går hånd i hånd. 

Hovedformålet med fritaksmetoden er å unngå kjedebeskatning av aksjeinntekter mellom selskaper, og at beskatning først skal skje ved realisasjon og utdeling av utbytte (utover skjerming) til personlig aksjonær. 

En konsekvens av dette er at skatteposisjonen innbetalt kapital har minimal direkte verdi for selskapsaksjonærer, siden det i praksis ikke blir forskjell på å betale ut utbytte og å sette ned kapitalen. 

På den andre siden kan skatteposisjonen innbetalt kapital ha betydelig verdi for personlige aksjonærer.

Dersom skatteposisjonen innbetalt kapital er dannet i selskapssektoren, det vil si at kapitalen er skutt inn av andre selskaper eller opptjent av aksjeinntekter innenfor selskapssektoren, vil kapitalen i sin helhet være dannet innenfor virkeområdet for fritaksmetoden.

Kapitalen vil i så fall først bli beskattet dersom kapitalen blir tatt ut på privat hånd.

Skatteklagenemnda mener at det i et slikt tilfelle vil være illojalt å overføre skatteposisjonen til privat aksjonær (aksjonærmodellen), og at dersom skattemyndighetene velger å ikke benytte reglene om ulovfestet gjennomskjæring kan dette  langt på vei fremstå som en viss grad av aksept av at det i realiteten er adgang til å kunne kjøpe seg fri fra utbyttebeskatning etter aksjonærmodellen».

 To eksempler fra Skatteklagenemnda: Alternativ #1 

Skatteklagenemnda kommer med to eksempler til støtte for sin argumentasjon. For det første kan kapitalen opprinnelig stamme fra en personlig aksjonær. I et slikt tilfelle vil den personlige aksjonæren ha rett til å sette ned kapitalen skattefritt siden kapitalen var private, ferdig skattede penger. 

Problemet oppstår hvis kapitalen bringes videre inn i selskapssektoren, og en ny skatteposisjon på innbetalt kapital blir overdratt til en privatperson.

La oss se for oss at Peder Ås starter Aksjeselskap 1 AS med aksjekapital på en million kroner. Umiddelbart etterpå bruker han den samme kapitalen til å stifte Aksjeselskap 2 AS, også dette med aksjekapital på en million kroner.

Året etter selger Peder selskapet til Marte Kirkerud. Da har både Peder og Marte selskaper med skatteposisjonen innbetalt kapital på en million kroner knyttet til aksjene.

Alternativ #2 

For det andre kan kapitalen i sin helhet stamme fra selskapssektoren. 

La oss se for oss at en personlig aksjonær stifter et holdingselskap med innskutt aksjekapital på 30.000 kroner. I løpet av årene som kommer, deltar aksjonæren aktivt i flere selskaper. Utbytte til holdingselskapet fra diverse investeringer bruker aksjonæren til å stifte to datterselskaper med aksjekapital på henholdsvis tre millioner og fem millioner kroner.

Til sist selger holdingselskapet Investering 2 AS til en personlig aksjonær. 

Resultatet er at aksjonær 2 har overtatt skatteposisjonen innbetalt kapital på fem millioner kroner, selv om den opprinnelige kapitalen som ble skutt inn fra personlig aksjonær kun var 30.000 kroner.

Innskrenkende tolkning 

Stordalen-saken er i utgangspunktet en enkeltstående sak. Likevel er det mulig å stille seg spørsmålet om vi står overfor en utvikling mot en mer dynamisk lovtolkning fra Skattemyndighetenes side. 

Det er tidligere problematisert, særlig i juridisk teori, at reglene om tilbakebetaling av innskutt kapital kan bli utnyttet til skattemessig omgåelse. 

Det som er nytt er det uttalte skillet mellom skatteposisjoner som er knyttet til personlige aksjonærer, i motsetning til selskapsaksjonærer. Logikken blir at utdelinger fra selskap til personlig aksjonærer øker den personlige aksjonærens skatteevne fordi utdelingen er «nye» penger for den personlige aksjonæren. 

De aktuelle skattereglene (i denne saken reglene om tilbakebetaling av innbetalt kapital) må derfor prøves mot denne logikken. 

- Avgjørende for utfallet

Hvis skattereglene har til formål å ta til beskatning «nye» penger, dikterer Skatteklagenemndas logikk at vi må tolke skatteregler innskrenkende når kapital blir flyttet ut av selskapssektoren. 

Med dette blir ikke spørsmålet bare om Stordalen i dette tilfellet har organisert seg på en bestemt måte for å unngå skatt. I tillegg er det et spørsmål om skillet mellom personlige aksjonærer og selskapsaksjonærer skal være del av reglene. 

Hvordan retten stiller seg til dette spørsmålet kan være avgjørende for utfallet i saken, og i hvilken grad logikken kan ha overføringsverdi til andre saker.

Det blir svært interessant å se hvordan lagmannsretten stiller seg til Skatteklagenemndas argumentasjon. 

PS: Illustrasjonene og tallene i eksemplene er fiktive, og er laget for å illustrere Skatteklagenemndas argumentasjon. Skatteklagenemndas argumentasjon er inntatt i dommen på side 8 og 9.