Kan ikke anlegge sak i Norge etter arbeidsulykke fordi arbeidsgiver var forsikret i dansk selskap som gikk konkurs
JU§NYTT. Like før helgen avklarte Høyesterett konkursunntaket i Luganokonvensjonen.
Høyesterett avsa 11. november 2020 enstemmig kjennelse i avdeling - HR-2020-2175-A - som gjaldt et søksmål anlagt mot et dansk forsikringsselskaps konkursbo for å få fastslått at det er grunnlag for krav under yrkesskadeforsikring.
En mann som arbeidet i et norsk selskap falt i oktober 2007 og skadet seg. Han fremmet krav om å få dekket sitt økonomiske tap som følge av skaden under yrkesskadeforsikringen hans arbeidsgiver hadde tegnet i det danske forsikringsselskapet Gaia AS, senere Alpha Insurance AS.
Det danske selskapets konkursbo anførte at søksmålet måtte avvises fra en norsk tingrett fordi det var åpnet konkurs i forsikringsselskapet. Nordmannens krav kunne da ikke gjøres gjeldende under yrkesskadeforsikringen, men som et krav om dividende i konkursboet. Forsikringsselskapet mente at kravet falt under konkursunntaket i Luganokonvensjonen artikkel 1 nr. 2 bokstav b.
Spørsmålet var altså om søksmålet kunne anlegges ved saksøkers (skadelidtes) alminnelige verneting i Norge (Bergen tingrett).
Høyesterett kom til at søksmål med sikte på anerkjennelse av fordringer i konkursbo faller inn under konkursunntaket i Luganokonvensjonen artikkel 1 nr. 2 bokstav b, jf. tvisteloven § 4-8.
Fikk ikke anvendelse
Det ble lagt avgjørende vekt på EU-domstolens avgjørelse 18. september 2019 i sak C-47/18 Riel. Saken gjaldt tolkning av Brusselforordningen 1215/2012, som er en tungtveiende rettskilde ved tolkningen av Luganokonvensjonen. Det at skadelidte ønsket å få fastslått at han har grunnlag for krav under yrkesskadeforsikringen, var et søksmål som falt utenfor Luganokonvensjonen.
Saken ble avvist fra Bergen tingrett, og ingen norske domstoler hadde stedlig domsmyndighet i saken. Tidligere høyesterettsavgjørelser - Rt-1996-25 og HR-2017-1297-A - om konkursunntaket måtte forstås dithen at et slikt søksmål ikke hadde «tilstrekkelig tilknytning til Norge», jf. tvisteloven § 4-3.
Konsekvensen av at Luganokonvensjonen ikke fikk anvendelse, var at man må falle tilbake på nasjonale jurisdiksjonsregler. Søksmål må i slike tilfeller anlegges der konkursen er åpnet.
Dommere: Aage Thor Falkanger, Wenche Elisabeth Arntzen, Erik Thyness, Ingvald Falch og Jens Edvin A. Skoghøy.
