De tre forfatterne av boka «Ærede rett»: Kaare A. Shetelig, Christian Reusch og Ola Ø. Nisja.
De tre forfatterne av boka «Ærede rett»: Kaare A. Shetelig, Christian Reusch og Ola Ø. Nisja.

- Man må ha svart belte i utdraget!

Konsentrer deg om faktum, dyrk kjernepunktene i saken og prepp vitnene godt. Det er prosedyreekspertenes beste tips for en vellykket hovedforhandling. 

Publisert Sist oppdatert

Rundt hundre mennesker var på plass da Wikborg Rein inviterte til frokostseminar fredag morgen. 

Mens solen stod opp på utsiden av vinduene til WR-stua i 11. etasje, delte partnerne Kaare A. Shetelig og Ola Ø. Nisja, sammen med Simonsen Vogt Wiig-partner Christian Reusch, tips til advokatfullmektiger og ferske advokater som forbereder seg til sine første rettssaker. 

For fem år siden ga trekløveret ut boka «Ærede rett!» om god saksførsel. Nå har den kommet ut i en ny og oppdatert utgave. Under en panelsamtale presenterte hver av de tre advokatene sine beste råd for en vellykket hovedforhandling. Med seg hadde de også tingrettsdommer Rikke Lassen, som har over tjue år bak seg som advokat. 

- Mitt beste tips er å jobbe med faktum. Bruk mer tid på det enn jussen. Et annet tips, er å sette seg godt inn i utdraget. Man må kjenne det ut og inn. Det skaper troverdighet, og det gjør det lettere å håndtere ting som oppstår underveis i rettssaken. Man må ha svart belte i utdraget! Målet bør være at man er den i retten som kan faktum best. Man får det ikke alltid til, men det bør alltid være målet, sa Nisja. 

- Forbered vitnene godt 

Det er ikke bare faktum som må forberedes godt. Det må også vitnene, fortsatte Christian Reusch. 

- Jeg har hatt noen hundre sivile saker, og erfaringen er at vitner ofte står helt sentralt i det helhetlige bildet av saksforholdet, sa han. 

Likevel skal man ikke ha vitner for vitners skyld. Å klargjøre om man trenger vitner, og hvilke vitner man i så fall trenger, er noe av det viktigste man gjør, ifølge Reusch. 

- Når man har bestemt seg for vitnene, må man sørge for at de gjør det så godt som mulig i retten. Det er viktig at vi ikke påvirker forklaringene, men vi kan gjøre ganske mye for å forberede dem på hva som skal skje, hva vi kommer til å spørre om og hva vi tror at motparten vil spørre om, sa han. 

- Her er faktum viktig. Vitneførsel handler primært om faktum. Det er samtidig viktig å huske at det tar mye tid å forberede vitner, og vitnene tar mye tid under hovedforklaringen. Husk også at man alltid må være forsiktig med krysseksaminasjon. Under en hovedforhandling er vitner noe av det mest spennende, men også det mest uforutsigbare.

At vitner tar tid har også en side mot sakskostnader, supplerte Nisja. 

- En armada av vitner gjør at sakene svulmer opp, og en sentral grunn til at hovedforhandlingene blir lenger. Derfor får man en dobbelteffekt ved å rasjonere både i forberedelsene og ved forklaringene i retten. 

Kaare A. Shetelig, Christian Reusch, Ola Ø. Nisja og Rikke Lassen.
Kaare A. Shetelig, Christian Reusch, Ola Ø. Nisja og Rikke Lassen.

- Kom til poenget raskt - og bli der

Kaare A. Sheteligs beste tips, var å dyrke sakens kjernepunkter. 

- I mange saker hører man mye om bredden, men lite om der hvor saken egentlig skal avgjøres. Den beste prosedyreadvokaten er den som kommer til poenget raskt - og blir der, sa han. 

- Man må fokusere på der hvor saken vipper. Typisk er det et bevisspørsmål hvor det er bevismidler i begge retninger. 

Det blir fort for mye bakgrunnskunnskap under innledningsforedraget, fortsatte han. 

- Det samme gjelder også i vitneførsel. Dyrk kjernen.

- Vi må ha respekt for rollene vi utøver

Da hun tok ordet foreslo Rikke Lassen at de tre prosedyreekspertene burde skrive en bok også til erfarne advokater. 

- Jeg kan med begeistring skrive under på alt som har blitt sagt, sa hun før hun kom med noen egne råd. 

Det første var ganske enkelt: Det er lov å være ny, men skjul det ikke. 

- Det er helt okay å være fersk, og vi møtes i gjensidig respekt. Men forsøker du å skjule det, vil du bli avslørt, sa hun. 

Det som derimot ikke er lov, er å møte uforberedt. 

- Mange tror de flinke advokatene har et hemmelig gen som gjør dem megagode. Slik er det ikke. Det som er avgjørende, er å være godt forberedt. Du må kunne saken, sette deg godt inn i jussen og være forberedt på spørsmål. En rettssak handler mye om kommunikasjon. Bli ikke fortvilet om dommeren lurer på noe, sa Lassen. 

Vær hyggelig, og invester i å være en god kollega. Ta de profesjonelle rollene på alvor og se den prinsipielle betydningen av det, fortsatte hun. 

- Jeg har et intenst kjærlighetsforhold til hva domstolene er i rettslivet og i samfunnet. Jeg vil holde det forholdet sunt og friskt, og mye av det ansvaret hviler på dere også. Vi må ha respekt for rollene vi utøver.

Ola Ø. Nisja og Rikke Lassen.
Ola Ø. Nisja og Rikke Lassen.

- Si hva du skal si, si det og si hva du har sagt

Da både Nisja, Reusch, Shetelig og Lassen var ferdig med å dele sine stalltips, ble det åpnet for spørsmål fra salen. 

- Hvordan oppleves det fra dommerbordet når advokatene på hver side begynner å krangle om tidsplanen eller liknende?

Lassen: -  Det er uverdig og irriterende, men det er forskjell på hvordan advokatene håndterer det. Bevarer man roen uten å krangle, er det best. At man skal lage så mye surr med tidsplanen er vanskelig for meg å forstå. Man må øve inn og lage et opplegg hvor du ikke legger inn mer enn det er tid til. At vi støtt må mase om tiden, er ikke noe ålreit og ikke noe tillitsvekkende overfor partene, synes jeg.

- Hva tenker du om å snike inn prosedyre i innledningsforedraget?

Lassen: - Litt prosedyre må man nesten ha, og jeg savner noen ganger at advokatene forteller hva som er poenget. Det er vanskelig å vite helt hvor grensen går for hva som er for mye prosedyre innledningsvis, men vær litt programleder: Forklar hva det er du kommer med, hvorfor det er viktig og hvorfor du ønsker å gå gjennom noe. Det må vi tillate.

Nisja: - Si hva du skal si, si det og si hva du har sagt – det fikk jeg som tips før min første prøvesak.

- Er det viktig å kunne manus utenat, eller kan man lese litt? 

Shetelig: - Det har nok neppe en egenverdi å kunne det utenat. Det viktigste er at du selv har laget det. Men - hvis man utelukkende leser, kan man fort miste dommeren underveis. Man må ha kontakt med dommeren. I tillegg er det veldig arbeidskrevende om man skal lære alle manus utenat. 

Reusch: - Verdien ligger i arbeidsprosessen. Det hender jeg leser direkte fra manus, men det er gjerne i korte sekvenser hvor det er viktig at ordene blir plassert helt riktig. På andre ting kan man være mer frigjort. 

Lassen: - Alle fungerer på ulike måter, og det er mange måter å opptre på som fungerer bra. Man trenger ikke være verdens mest elegante presentatør. Det ideelle er at du kan saken så godt at du kun trenger å forholde deg til noen huskepunkter. 

Nisja: - Selv de mest erfarne advokatene stiller med manus. Jeg har aldri vært i retten uten et form for manus, tror jeg. 

Mange hadde møtt opp på frokostseminaret hos Wikborg Rein.
Mange hadde møtt opp på frokostseminaret hos Wikborg Rein.

- Samtidig som at man skal forberede seg godt, øker også sakskostnadene veldig. Hvor bør man kutte tiden? 

Shetelig: - Det er en iboende spenning man ikke helt kommer rundt. Ifølge Regler for god advokatskikk, er vi pliktet til å gjøre det som er nødvendig. Kanskje er ikke dommeren enig, men det er din jobb å gjøre det du mener er nødvendig. Det er hovedregelen. 

Lassen: - Dette er et kjempestort og vanskelig spørsmål. Jeg konstaterer at en del advokater gjør veldig godt arbeid til mindre tid og mindre timesatser enn en del andre. Jeg konstaterer også at sakene svulmer opp. På et vis ligger det en iboende interessekonflikt mellom det klienten vil ha ut av en sak og det som advokaten styrer frem.

- Er det mulig som advokat å få tilbakemelding fra dommeren?

Lassen: - Absolutt. Jeg mener man skal kunne gi tilbakemelding både etter anmodning og uten. Advokatforeningen har laget et eget skjema som er en huskeliste for dommere som skal gi tilbakemelding. Send gjerne det til dommeren, men si fra før saken starter. Da er det lettere for oss å gi en tilbakemelding som faktisk er nyttig. 

Stalltips fra Nisja, Reusch, Shetelig & Lassen

JOBB MED FAKTUM: 

  • Bruk langt mer tid på faktum enn på juss
  • Vær den beste i rommet
  • Ha svart belte i utdraget
  • Les/gå gjennom utdraget på nytt etter at du er ferdig med å forberede innledningsforedraget

IKKE UNDERVURDER VITNENE: 

  • Tid til forberedelse av vitneforklaringer og tid under hovedforhandlingen
  • Risiko ved krysseksaminasjon
  • Hvilken vekt har vitnebeviset?
  • Trenger jeg virkelig alle disse vitnene?

SAKENS KJERNEPUNKTER: 

  • Kom frem til poenget og bli der
  • Jobb i dybden og ikke i bredden
  • La de ytre forter falle

REFLEKSJONER FRA DOMMERBORDET: 

  • Det er lov å være ny
  • Det er ikke lov å være uforberedt
  • Det er aldri feil å være hyggelig
  • Kollegial opptreden er en investering som gir god avkastning
  • Ta de profesjonelle rollene på alvor, se den store prinsipielle verdien
Powered by Labrador CMS