Dømt til fengsel for innlegg om en advokats seksuallovbrudd – nå skal Høyesterett se på saken

En anerkjent norsk strafferettsadvokat har for retten fortalt at han på 90-tallet blant annet ble dømt for seksuell omgang med mindreårige under 16 år, samt for tilfeller av vold og bedrageri. 

På 2000-tallet ble han også dømt for seksuelt krenkende atferd mot en kollega. Til tross for dette, har han senere fullført utdanningen som jurist og blitt autorisert som advokatfullmektig, før han fikk advokatbevilling. 

Sommeren 2023 valgte en 22 år gammel kvinne å dele opplysninger om dette i et offentlig innlegg på sin Facebook-profil, som på det tidspunktet hadde over fire tusen følgere. 

- Han er dømt for voldtekt

I det opprinnelige innlegget ble advokaten identifisert, og det ble også opplyst hvor advokaten jobbet. Innlegget inneholdt beskyldninger om voldtekt av mindreårig, og informasjon om tre tidligere forhold.

«Dessverre er det advokater som mister bevillingen for langt mindre alvorlige forhold, og D, som er dømt for flere overgrep, er ikke fratatt advokatbevillingen. Vær sikker på at det er den typen advokat du ønsker skal representere deg i saken din. Dom blir vedlagt nedenfor», het det blant annet i innlegget.

Innlegget hadde opprinnelig seks vedlegg, som senere ble fjernet. Kort tid etter publisering ble også innholdet endret: Navnet på den fornærmede ble erstattet med «X», og formuleringen «voldtekt» ble endret til «seksuell omgang». 

Samtidig la kvinnen ved et bilde av den fornærmede i arbeidssammenheng fra advokatfirmaet der han jobber. Ansiktet hans var imidlertid gjort ugjenkjennelig.

Høyesterett skal behandle saken

Kvinnen, som erkjente de faktiske forholdene, ble i Sør-Rogaland tingrett (TSRO-2024-47855) dømt til fengsel for brudd på straffeloven § 266 om hensynsløs atferd. Straffen ble fastsatt til 60 dagers fengsel, hvorav 30 dager ble gjort betinget med en prøvetid på to år. Dommen omfattet også to andre overtredelser av § 266 overfor to andre fornærmede. 

Det ble anket over både bevisbedømmelsen og lovanvendelsen, men straffen ble tidligere i år opprettholdt av Gulating lagmannsrett (LG-2024-168024), som var enig med tingretten i at publiseringen rammes av straffeloven § 266.

Høyesteretts ankeutvalg har nå tillatt anken over Gulating lagmannsretts dom fremmet til behandling (HR-2025-1220-U). 

Bendik Falch-Koslung i Larsen & Co var verken forsvarer i tingrett eller lagmannsrett, men har bistått kvinnen i forbindelse med anken til Høyesterett. 

- Anken til Høyesterett gjelder lovanvendelsen. Etter mitt syn er klientens ytringer ikke straffbare etter straffeloven § 266 og hennes ytringer er uansett vernet av ytringsfriheten, sier han. 

- Ønsket debatt

Ved vurderingen av den objektive siden av straffebudet i § 266, oppstilte lagmannsretten, i tråd med rettspraksis, er krav om at fredskrenkelsen må gå «markert ut over slike ubehageligheter som alminnelig menneskelig samkvem regelmessig kan føre med seg». En krenkelse rammes bare dersom den kan karakteriseres som «hensynsløs» eller som «kvalifisert klanderverdig». 

På denne bakgrunn måtte det gjøres en konkret helhetsvurdering av tiltaltes uttalelser.

Kvinnen hadde forklart at hennes formål med å publisere innlegget var at det, etter hennes syn, ikke var riktig at en advokat som tidligere var straffedømt for seksuallovbrudd, skulle forsvare i overgrepssaker, uten at både vedkommendes klienter, de fornærmede i straffesakene hvor han gjorde tjeneste og samfunnet for øvrig, hadde tilstrekkelig kunnskap om dommene. Hun ønsket også å skape debatt om vilkårene for å få advokatbevilling og Advokattilsynets praksis. 

- Ren hets og trakassering

Lagmannsretten mente at kvinnens engasjement for å ivareta og forbedre situasjonen for sårbare grupper, «åpenbart kunne være et aktverdig formål sett i lys av straffeloven § 266». 

Men:

«Det ligger imidlertid ikke innenfor hennes ytringsfrihet å opptre «hensynsløst» eller til å «krenke» andres «fred», og dette gjelder særlig for informasjon som hun visste var uriktig da hun la dette ut».

Lagmannsretten viste videre til at det ikke var fremkommet noen holdepunkter i saken som tilsa at kvinnens innlegg på Facebook ble gjort i en allerede etablert debatt om vilkårene for å få advokatbevilling. Etter lagmannsrettens syn var det heller ikke noe ved hennes innlegg som støttet hennes anførsel om at hun ønsket å starte en slik generell debatt. 

Publiseringen av gamle dommer fra lenge før fornærmede fikk advokatbevilling, kunne derfor «vanskelig anses som annet en ren hets og trakassering overfor fornærmede personlig, og som etter lagmannsrettens syn går ut over det fornærmede etter straffeloven § 266 må tåle.»

- Avhengig av tillit

Retten viste videre til at «fornærmede var avhengig av tillit for å utføre sin jobb som forsvarer», og at dette var kjent for tiltalte da hun publiserte innlegget. 

Den «hensynsløse» og «kvalifisert klanderverdig» atferden ble, ifølge lagmannsretten,  forsterket ved at tiltalte beskrev den ene domfellelsen som «voldtekt av mindreårige barn», selv om hun «visste» at fornærmede ikke var dømt for dette, men for overtredelse av straffeloven (1902) § 196 og seksuell omgang med barn under 16 år, da fornærmede selv var rundt 20 år. 

Lagmannsretten «merket seg» tiltaltes forklaring om at hun etter gjennomlesing av tingrettens premisser fant at «voldtekt av mindreårige barn» var en bedre beskrivelse, og at hun derfor valgte å omtale dommen slik. Tiltaltes henvisning til at hun ikke er jurist og derfor ikke hadde tilstrekkelig kompetanse til å forstå forskjellen på «voldtekt» og «seksuell omgang» «kunne ikke tillegges vekt». 

Retten mente tvert om at den manglende presiserende ordbruken «utvilsomt» ble brukt for å ramme fornærmede sterkere, og ytterligere svekke den tilliten han som forsvarer er avhengig av:

«Det er ingen tvil om at tiltalte har lykkes i sitt ønske om å ramme fornærmede, og konsekvensene for ham har blitt store, helt fra innlegget første gang ble publisert. Han ble etter kort tid kontaktet av både kjente og ukjente mennesker, og var nødt til å si fra seg de forsvareroppdragene som han hadde. Han har også vært sykemeldt fra dette tidspunkt.»

- Spredt feilaktig faktum

At innlegget ble lagt ut på tiltaltes åpne Facebook-side, hvor hun også hadde mer enn fire tusen følgere, forsterket hensynsløsheten i måten tiltalte hadde krenket fornærmedes fred, ifølge retten.

Lagmannsretten kunne heller ikke se at ileggelse av straffeansvar var i strid med Grunnloven § 100 eller EMK artikkel 10. Dette ble begrunnet slik:

«Tiltaltes fokus har her utelukkende vært på fornærmede og hans domfellelser, fra lenge før han fikk advokatbevilling. Tiltalte har i tillegg spredt feilaktig faktum ved angivelse av en strengere og mer belastende straffebestemmelse […].

Det er imidlertid ikke tvil om at fornærmede i egenskap av forsvarer i mediaprofilerte saker, også må tåle mer omtale og kritikk for sin utøvelse av oppdrag som forsvarer. Dette fratar ham imidlertid ikke vern etter straffeloven § 266, særlig for forhold som ligger klart utenfor forsvareroppdragene og i tillegg gjelder forhold lang tilbake i tid og som er uriktig referert. En slik uttalelse vernes ikke av ytringsfriheten og anses for å ha ren sjikanehensikt […]. Tiltaltes fokus var åpenbart først og fremst på fornærmede, og med et ønske å beskrive han med sterkere karakteristikk enn det som var riktig.»

Kvinnen ble på denne bakgrunn dømt for forsettlig overtredelse av straffeloven § 266. Ifølge lagmannsretten var det ikke tvilsomt at kvinnen holdt det som mest sannsynlig at innlegget ville komme til fornærmedes kunnskap, jf. straffeloven § 22 første ledd bokstav b. 

- Rett og slett ikke straffbart

Forsvarer Falch-Koslung er kritisk til lovanvendelsen. 

- Lagmannsretten har dømt henne for ytringer som rett og slett ikke er straffbare i Norge, sier han. 

- Ved å anvende straffeloven § 266 i foreliggende sak har lagmannsretten i realiteten utvidet bestemmelsens virkeområde. En slik utvidelse har ikke vært forutsatt fra lovgivers side og går utover det som har dekning i ordlyden. Ærekrenkelser ble avkriminalisert ved straffeloven av 2005, og lovgivers forutsetning var at ærekrenkelser i sin alminnelighet ikke skulle være straffbare etter § 266, sier han.