SV vil strupe advokatkostnader i sivile saker

Neste uke starter Stortingets første behandling av Prop. 34 L med en rekke forslag til endringer i tvisteloven, blant annet hva gjelder regulering av sakskostnader i sivile saker.

Da endringene var til behandling i Justiskomiteen, foreslo SV en konkret utredning av makspris på advokatbistand for å presse sakskostnadene ned.

Flertallet i komiteen konkluderte til slutt med å fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan partenes sakskostnader i sivile saker kan bli lavere, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

- Jeg er glad for at det er flertall for å utrede hvordan man kan få ned sakskostnadene, men vi hadde håpet at justiskomiteen kom til å gå lenger og støtte forslaget som spesifikt ber om utredning av makspris på advokatkostnader, sier SVs justispolitiske talsperson, Andreas S. Unneland, til Advokatbladet.

- Kan den føre til at ressurssterke parter bruker prosessrisiko som pressmiddel

Unneland legger ikke skjul på at det er flere tiltak som kan bidra til å kutte i sakskostnadene, slik som økt dommerstyring, mer digitalisering, implementering av lyd- og bildeopptak og ankesiling av sivile saker.

- Men den virkelig store driveren når det kommer til sakskostnader, er prisen for advokat, mener han.

Ifølge Unneland kan den føre til at ressurssterke parter kan bruke prosessrisiko som et pressmiddel mot svakere motparter. SV ønsker nå at det skal settes et makstak for advokatkostnader i sivile saker.

LES OGSÅ:

– De sivile sakene forsvinner fra domstolene

- Det er totaliteten som vil være viktig for å få ned sakskostnadene, men det er ikke til å komme unna at advokatene er en stor del av kostnadsbildet her. Det er greit at folk selv vil betale for dyre advokater, men da må kostnaden lempes for tapende part. Eksempelvis ved at man ikke får erstattet mer enn en viss sum per time for advokatbistand, mener Unneland.

- Det vil være et viktig prinsipp å skille mellom om dette skal gjelde for bedrifter eller for enkeltpersoner. Derfor må det utredes. Domstolene har ikke klart å stagge kostnadsveksten. Da må politikerne på banen.

- Min grunnleggende frykt, er at domstolene skal bli irrelevante som tvisteløsningsorgan. Med en såpass høy med medianpris, betyr det i praksis at domstolene blir et organ for rike folk. Det vil på sikt svekke tilliten til hele rettsstaten, mener Unneland.

Sakskostnader 2022: Medianverdi på 175.000 kroner

Fra 2009 til 2018 økte det samlede nivået på sakskostnader i snitt med hele 92 prosent, ifølge Domstolkommisjonens andre delrapport fra 2020.

Målt ved median har sakskostnadene økt med 54 prosent i tingrettene, 82 prosent i lagmannsrettene, og 83 prosent i Høyesterett.

Ifølge Justis- og beredskapsdepartementet har utviklingen vært tilnærmet lik siden 2018 og frem til i dag, og det anslås at sakskostnadene har økt med om lag tjue prosent de siste fire årene, samt at medianverdien for sakskostnader i 2022 var rundt 175.ooo kroner.

Mener kostnadene trekkes opp av næringslivet

- Jeg er enig med Unneland i at sakskostnader i sivile saker er et stort problem, noe som også bekymrer Advokatforeningen. Men dessverre tror jeg ikke løsningen er så enkel som den SV og Unneland foreslår. Ved å innføre makstak for erstatning av advokatbistand, vil man bare løse en liten del av problemet – ikke det som den tapende part må betale til egen advokat, sier generalsekretær i Advokatforeningen, Merete Smith.

Tall fra Domstolkommisjonen viser at det primært er næringslivssakene som har drevet kostnadene opp.

I en gjennomsnittlig sak mellom foretak økte sakskostnadene med 96 prosent fra 2009 til 2018. I samme periode økte sakskostnadene i en gjennomsnittlig sak mellom privatpersoner med 39 prosent.

Samtidig økte timeprisen til advokater som hovedsakelig arbeider med privatklienter med 14 prosent, ifølge Advokatforeningen.

Ofte lenger saksbehandlingstid i lagmannsrett enn tingrett

Domstolkommisjonens kartlegging viser også at hovedforhandlingstiden i en gjennomsnittlig tvistesak i tingretten økte med 39 prosent fra 2009 til 2018, samt at om lag halvparten av sakene brukte lenger tid i lagmannsretten enn i tingretten.

Hvis man ser på det faktiske sakstilfanget, viser tallene at antall innkomne tvistesaker til tingretten falt med 12 prosent i perioden.

Mellom foretak falt antallet med 23 prosent, mens antall saker mellom privatpersoner falt med ti prosent.

- Skal sakskostnadene kuttes betydelig, må også lengden på rettssakene reduseres betydelig. Selv svært lave advokatpriser utgjør store beløp hvis rettssaken varer i mange dager, eller flere uker. I Norge tar sivile saker svært mye lenger tid enn i våre naboland, noe som tyder på at det er mulig å gjennomføre rettssaker raskere og likevel rettssikkert, mener Smith.

- Vil kreve kulturendring

Skal man få til en endring, må både advokater og dommere bidra, fortsetter generalsekretæren.

- I en artikkel som nylig kom i Lov og Rett har lagdommer Halvard Lervik poengtert nettopp det at også domstolene kan gjøre noe for å få mer effektive rettssaker. Han nevner blant annet tiltak som saksforberedelse basert på detaljert tidsplan, at det er samme dommer som forbereder saken og som har den i retten, mer skriftlighet og moderat spesialisering av dommerne, sier hun.

- Litt polemisk kan man si at den norske ordningen med lange innledningsforedrag og mye høytlesing av dokumentbevis, innebærer at partene må betale for at dommeren skal lære seg saken. I andre land må dommeren i større grad forberede seg før hovedforhandlingen starter.

- Gjennomføring av kortere rettssaker vil kreve kulturendring og bidrag både fra advokatene og domstolene, sier Smith.