– De sivile sakene forsvinner fra domstolene

STAVANGER: Det sa lagdommer i Gulating lagmannsrett, Roar Klausen, da Sør-Rogaland krets av Advokatforeningen arrangerte debatt om sakskostnader i sivile saker på sitt årsmøte i februar.

I panelet satt foruten Klausen, advokat og ordfører i Stavanger, Kari Nessa Nordtun (Ap), advokat og medlem av Domstolkommisjonen, Inger Marie Sunde, og generalsekretær i Advokatforeningen, Merete Smith.

Fra 2009 til 2018 økte det samlede nivået på sakskostnader i snitt med hele 92 prosent, ifølge Domstolkommisjonens andre delrapport fra 2020.

Målt ved median har sakskostnadene økt med 54 prosent i tingrettene, 82 prosent i lagmannsrettene, og 83 prosent i Høyesterett.

I Hurdalsplattformen har regjeringen slått fast at den ønsker å redusere den økonomiske risikoen det innebærer å få avgjort en sak for domstolene. Panelet var enige om målet, og i likhet med regjeringen mente alle at nivået må ned.

– Vi kan ikke ha et system hvor vi mister mange på veien til domstolene, sa ordfører Nordtun.

– Må regne med å kjenne det på pungen

Mens ordføreren kort gjennomgikk regjeringens oppfølging av Hurdalsplattformen, oppsummerte advokat Inger Marie Sunde resultatene i Domstolkommisjonens andre delutredning.

– Økende sakskostnader i domstolene har vært tematisert over lang, lang tid, sa Sunde.

– Det var fokusert på i forarbeidene til den nye tvisteloven, og da den trådte i kraft, håpet og mente man at man hadde gjort noen forenklinger, fått nye saksbehandlingsregler og andre ting som skulle gjøre det billigere å gå til domstolene. Men det ble ikke sånn.

– De som må overlate tvisteløsning til domstolene, må regne med å kjenne det på pungen. Det er alvorlig dyrt å bruke domstolene som tvisteløsningsorgan.

Sunde er nå oppnevnt som medlem av Baneheia-utvalget.

– Advokatene må spisse sakene

– Dette problemet gjelder ikke de store tvistene som involverer næringslivet. Men for vanlige folk er vi i ferd med å stenge tilgangen til domstolene. Det bør være en stor bekymring, sa lagdommer Klausen.

Ifølge ham, forsvinner de sivile sakene nå fra domstolene. De siste seks årene har en av fire saker falt bort, og foreløpige tall tyder på at utviklingen fortsetter.

Lagdommeren mener det skyldes sakskostnadene, men at problemet er sammensatt.

– Det jeg har prøvd på i sju år, uten særlig hell, er å få advokatene til å spisse sakene og til å bli klar over at dommerne er godt forberedt. I mange saker går det meste av dag én med til bevisførsel om ting vi allerede vet. Dette er prosesskulturen i Norge, men det er en dyr kultur som private parter betaler for, sa han.

Vil ha faste satser

Gulating lagmannsrett er i ferd med å etablere nye rutiner. Nå berammes det blant annet like mange dager i lagmannsretten som i tingretten, selv om rettsdagen i Gulating kun varer fra klokken ni til 15.

Lagdommer Klausen fortalte at domstolen kommer til å legge mer vekt på betydelig gjenbruk fra tingretten når det kommer til beregning av sakskostnader.

– I mine saker har jeg også innført rutine på å behandle sakskostnadsoppgavene sammen med partene i retten, slik at advokaten får anledning til å forsvare et eventuelt høyt sakskostnadsnivå. Dette for at domstolen bedre skal forstå hva som ligger til grunn, sa han.

– Jeg er ikke sikker på hva som er rett medisin, men hvis vi ikke gjør noe, tror jeg advokatene er i ferd med å bli lite relevante i disse sakene. Jeg tror personlig at vi må innføre faste satser, maksimalansvar for sakskostnader, og så får vi heller ta en nærmere diskusjon om det bare skal gjelde privatpersoner eller også foretak. Nederland har det slik, Danmark har veiledende takster og jeg tror også at vi må gå den veien, sa Klausen.

– Dommere må styre mer!

Ifølge Merete Smith henger mye av økningen i sakskostnadene sammen med økningen i hovedforhandlinger.

– Fra 2009 til 2018 økte advokatenes timepris i snitt med 16 prosent. For advokater som kun jobbet med private klienter, økte den med 14 prosent. I samme periode økte varigheten av en gjennomsnittlig tvistesak med 39 prosent, sa hun.

Timepris er et problem, men domstolene og politikerne kan ikke bare peke på advokatene, mener Smith.

– Vi må gjøre noe med tidsbruken. I snitt er det også mange saker som bruker lenger tid i lagmannsretten enn i tingretten til tross for at det er en overprøving. Skal vi få ned sakskostnadene, må vi kutte betydelig på hovedforhandlingene både i tingrett og lagmannsrett.

Samtidig må dommere styre sakene mer, mener hun.

– Dere sier at dere styrer, men dere styrer ikke nok. Og advokatene må la seg styre, slo hun fast.

Mangler insentiver

I dag har hverken dommere eller advokater noe insentiv til kutte i sakene, sa Smith.

– Det er fint for advokatene å få forklart saken skikkelig, og å føre alle vitnene de mener er relevante, og for dommeren er det kjekt med mange rettsdager. Da blir det færre saker gjennom året, dager til domsskrivning gjenspeiler antall rettsdager, og det er brysomt å krangle med advokatene. Det er mye greiere å være grei i retten, sa hun.

– I flere lagmannsretter er det også en helt annen dommer som har saksforberedelsen enn de som er i retten. Da er det ikke noe insentiv til å drive hard saksstyring på forhånd, for det er ikke en selv som har saken i retten uansett.

– Skal vi få gjort noe med galoppen på sakskostnader, må hovedforhandlingen ned, dommerne må tøffe seg opp og advokatene må la seg styre, sa Smith.