Høyesterett ser at høye sakskostnader smitter

Denne uken samlet forumet «Kvinner i skranken» over to hundre kvinnelige prosedyreadvokater i storsalen på Nasjonalmuseet til en paneldiskusjon om sakskostnader. 

Panelet bestod av høyesterettsdommer Kine Steinsvik, Thommessen-partner Henning Harborg, Simonsen Vogt Wiig-partner Anette Fjeld og juridisk direktør i Rambøll, Maria Dorthea Røste.

Høyesterettsdommer Kine Steinsvik fikk spørsmål om sakskostnadene har blitt for høye i sivile tvister mellom større kommersielle parter. 

Domstolen legger godt merke til at beløpene akselerer, svarte hun.

- Det er samtidig litt vanskelig å se årsakene til at kostnadene har økt så mye, og så fort. Kommersielle saker er i dette perspektivet litt spesielle, men jeg vet ikke om de standardforklaringene som ofte blir foregitt oss, kan begrunne den eskalerende økningen som vi dommere ser, sa Steinsvik.

Advokat Henning Harborg i Thommessen mener at i de virkelige store, kommersielle tvistene, er sakskostnadsnivået proporsjonalt.

- Dette er tvisteløsning mellom profesjonelle parter som har råd til det, sa han.

- Snakker for lite om timeprisene

Blant temaene på agendaen var høye timepriser, et tema høyesterettsdommer Kine Steinvik mener det snakkes for lite om. 

- Fra et domstolperspektiv er vi særlig opptatt av smitteeffekt. Det er klart at det er noen høyspesialiserte advokater som har høye timepriser, og det kan ofte forsvares, ettersom det blant annet gir seg utslag i en lavere tidsbruk, sa Steinsvik. 

- Men med en gang denne lille gruppen av høyspesialiserte øker sine priser, så følger resten av markedet etter. Dette selv om økningen hos de øvrige ikke kan forsvares på samme måte. Dette er et problem, fortsatte hun.

- Må bruke timene riktig

Partner Anette Fjeld i Simonsen Vogt Wiig var enig i at det generelle prisnivået for advokattjenester er blitt veldig høyt.

- Men dersom man har en erfaring eller kompetanse som er spesiell, så er det greit å ta en timepris som reflekterer det, så lenge markedet er villig til å betale summen. Dette skal ikke i seg selv tas til inntekt for at nivået er blitt for høyt, mente hun.

Programmet

• «Foreldelse og internasjonal rett», Marte Eidsand Kjørven, professor, Universitetet i Oslo.
• «Sakskostnader: Advokatenes rolle og ansvar» – paneldiskusjon.
  
• Sosialisering og tapas hos Wikborg Rein.
  

- Men dette krever samtidig at den faglige kompetansen som advokaten besitter, faktisk blir brukt på riktig måte, og at de timene som er medgått, er medgått til å rådføre innenfor denne kompetansen, fortsatte hun.

- Høyesterett kutter alltid 30 prosent

Steinsvik fremhevet i denne sammenhengen viktigheten av at advokatene begrunner kravene sine, og viser hvorfor de pådratte kostnadene faktisk har vært nødvendige.

- Det ligger en jobb her for advokatene. Dersom man skal få dekket kostnader som man forstår kan bli gjenstand for en nødvendighetskontroll, så bør man rett og slett begrunne kravet sitt. Hvorfor er disse kostnadene pådratt, og hvilken betydning har det fått for saken? Først da har vi dommere noe å bygge på når skjønnet skal utøves. Vi må ha et grunnlag å skjønne på, sa hun.

- Min erfaring med Høyesterett er at de alltid kutter tretti prosent. Det er iallfall forutsigbart, skjøt partner Henning Harborg inn.

- 25, spøkte Steinsvik.

- Ville stilt meg tvilende til sensur

På spørsmålet om det er hensiktsmessig at domstolene sensurerer sakskostnader i sivile tvister, var meningene delte.

- I utgangspunktet synes jeg det er greit at domstolene har adgang til sensur. Det kan være et reelt behov for det, også mellom kommersielle parter, sa juridisk direktør Røste i Rambøll.

- Men saksforholdet vil alltid være avgjørende. Det som særpreger de sakene som vi i Rambøll har i retten, er at de ofte er veldig teknisk kompliserte. Dersom omfattende sensur hadde skjedd i en av våre saker, tror jeg derfor at jeg ville stilt meg noe tvilende til domstolenes grunnlag for dette, sa hun.

- Domstolen skal ikke prøve kravet

Harborg mente domstolene i veldig liten grad skal ha mulighet til å sensurere sakskostnader når det dreier seg om likeverdige profesjonelle parter, spesielt der motparten ikke fremmer innvendinger mot kravet.

- Dette er utmåling av erstatningskrav, og det er ingen reell grunn til at slike krav skal behandles annerledes i saker mellom profesjonelle parter, enn hva som er tilfelle for andre, alminnelige erstatningskrav. Dersom motparten ikke fremsetter innvendinger, så skal ikke domstolen prøve kravet, mener jeg, sa han. 

-  At man setter disposisjonsprinsippet til side for det angjeldende erstatningskravet, har jeg egentlig aldri skjønt noe særlig av, fortsatte Harborg.

- Jeg klarer ikke å se behovet

Steinsvik var ikke helt enig i disse betraktningene.

- For domstolene er ikke dette et hensiktsmessighetsspørsmål, men en lovpålagt oppgave: Vi er lovpålagt å sensurere unødige sakskostnader, også mellom kommersielle parter. Tvisteloven kapittel 20 gir eksplisitt hjemmel for å prøve oppgaver, også de det ikke er protestert mot, sa hun.

- Samtidig er det et veldig vektig moment ved vurderingen at det ikke er protestert, sa dommeren.

Ordstyrer Marie Nesvik spurte om det kan være tale om en potensiell interessekonflikt mellom advokaten og klienten.

- Vil ikke en advokat som selv har høye timepriser, og kanskje selv en høy sakskostnadsoppgave, kvie seg litt for å påpeke at motparten tar for godt betalt, spurte hun.

- Det er tungt for en advokat å si at motpartens krav er klart unødvendig i flere tilfeller, det er jeg enig, svarte Harborg.

- Men denne seansen blir ofte veldig rar i norske domstoler. Dette fordi spørsmålet kommer helt på tampen av siste rettsdag. Det er ikke én person på det tidspunktet som ikke vil fort ut av rettssalen. Likevel skal man gjøre dette de siste ti minuttene. Det er veldig snålt, mente han.

- Rart å lese høyt for dommeren

Paneldeltakerne ble også spurt om de hadde noen refleksjoner rundt hvordan den totale timebruken kan reduseres. 

LES OGSÅ:

Sakskostnadene til himmels

- Selv om jeg er glad i å stå i skranken og er glad i muntlighetsprinsippet, så føles ordningen av og til litt gammeldags. Det er noe rart med å stå og lese høyt for dommeren. Av og til når jeg går ut fra retten, så tenker jeg at dette blir litt voldsomt. Kanskje kunne en del av denne lesningen skjedd på dommerens forberedelsesrom, og ikke i salen, sa Fjell. 

- Kanskje bør vi vurdere en EFTA-tilnærming, der man har skriftlige innlegg for så å fremføre et mer konsentrert muntlig innlegg, med mulighet for dommerne til å stille spørsmål. Slik  kan man få til en mer effektiv prosess, fortsatte hun.

I USA dekker partene egne saksomkostninger, uansett utfall. Deltakerne var likevel ikke så sikre på at dette er en god løsning i Norge.

- Dette er ikke løftet frem som et helt realistisk alternativ i den store debatten vi har her til lands. Jeg har ikke helt tro på en slik omfattende helomvending, sa Steinsvik.

- Veldig godt fornøyd

De to ordstyrerne for anledningen, Oda Hellenes Ekre, advokat i Wiersholm og Marie Nesvik, partner i Wikborg Rein, var godt tilfreds med panelsamtalen. 

- Det ble en fin panelsamtale med interessante perspektiver fra både dommer-, advokat- og klientsiden. At så mange møtte opp, viser at Kvinner i skranken er en etterlengtet arena for målgruppen, sa Ekre. 

- Vi er veldig fornøyd med arrangementet, og er stolte over at Kvinner i skranken har etablert seg som et viktig forum for gode faglige diskusjoner og blitt en sentral møteplass for kvinner som jobber med sivilrettslig tvisteløsning, sa Nesvik.

- At vi i tillegg hadde gleden av å kunne være på Nasjonalmuseet, der Wikborg Rein gjennom hele vårt jubileumsår har invitert til en rekke faglige arrangementer, satte en ekstra spiss på det hele, sa partneren.

«Kvinner i skranken»

«Kvinner i skranken» ble etablert høsten 2021 etter et initiativ fra Aurora Orlin (Kommuneadvokaten i Oslo) og senioradvokat Ane Vilnes, som ønsket å skape en faglig og sosial arena for kvinnelige advokater som jobber med sivilrettslig tvisteløsning. Forumet arrangerer flere samlinger i året, og arrangeres formelt av Wikborg Rein, men en komité på til sammen elleve prosedyreadvokater fra private og offentlige advokatkontorer.

Komiteen består av Ane Vilnes, Aurora Orlin, Marie Nesvik, Hedda Rysst, Bodil Kristine Høstmælingen, Ina Aanerud, Hanne I. B. Jahren, Silje H. Bakkevig Dagsland, Oda H. Ekre, Mathilde Lund Meltvedt og Elisabeth Dolva Sandøy.