Meninger
– Rom for flere nemndmøter?
– Jussbuss må gjerne ta til orde for flere nemndmøter. Inngangen til mitt tidligere innlegg var imidlertid en påstand om at UNEs praksis er lovstridig. Det mener jeg det ikke er dekning for, svarer avdelingsdirektør Ketil Larsen.
Illustrasjonsfoto
Foto: BrianAJackson/ iStock
Dette er et innlegg som gir uttrykk for skribentens meninger.
Øivind Sælid Steffensen i Jussbuss skriver i Advokatbladet 1. oktober at regelverket gir Utlendingsnemnda
(UNE) rom for å ha flere nemndmøter. Jussbuss må gjerne ta til orde for flere
nemndmøter. Inngangen til mitt tidligere innlegg 26. september var imidlertid en
påstand om at UNEs praksis er lovstridig. Det mener jeg det ikke er dekning for.
Terskel for nemndmøter
Etter utlendingsloven skal
saker med vesentlige tvilsspørsmål avgjøres av en nemnd. I tillegg anviser
regelverket at noen flere saker skal i nemnd uavhengig av vesentlige
tvilsspørsmål.
Andre saker "kan" avgjøres uten nemnd, men det er ikke
i strid med reglene å ha nemndmøte selv om loven ikke krever det. Jeg er derfor
enig i at dagens lov gir rom for å ha flere nemndmøter.
Det kan for eksempel
være aktuelt med nemndmøter for å teste en etablert praksis på et område. For
nemndmøter er ikke kun til for den enkelte sak, men innebærer også at flere er
med på å utvikle og kontrollere UNEs praksis.
Ikke styrt ovenfra
Det er
likefullt nemndleder i den enkelte sak som avgjør om en sak skal i nemnd,
basert på dagens regelverk og opplysningene i saken. UNEs praksis blir utviklet
gjennom vedtakene av selvstendige beslutningstakere, og blir ikke styrt av
direktøren ovenfra. UNEs direktør kan likevel gi interne retningslinjer om
saksbehandlingen. Det har direktøren gjort om valg av avgjørelsesform.
UNE er
åpne for innspill og Jussbuss er velkomne til å gi innspill til disse
retningslinjene. Om Jussbuss ønsker endringer som går lenger enn hva UNE kan
regulere i retningslinjer, er rett adressat Stortinget som lovgiver eller
departementet som forskriftsgiver.
Rettssaker
UNE er ikke fornøyd med at
medholdsprosenten i rettssakene i 2022 var på 55 prosent. Over tid har
medholdsprosenten vært 70 til 80 prosent. I 2024 var den på 87 prosent.
Det kan
være flere grunner til et tap i retten, for eksempel en svakhet i begrunnelsen
eller en endring i bevisbildet. Det betyr ikke at vedtaket burde ha blitt
truffet av en nemnd. Uansett er det tale om få rettssaker sett mot UNEs totale
antall vedtak, for eksempel 32 rettskraftige dommer i 2024. Det skal derfor få
dommer til før utslagene kan være markerte. Vi tar læring fra rettssakene, men
verken Jussbuss eller UNE bør overdrive hva denne statistikken i ett enkelt år
kan fortelle oss om UNEs saksbehandling i de mange sakene som ikke blir prøvd i
retten.
Rettssikkerhet
UNE skal ivareta
rettssikkerheten. Men sakens opplysning står ikke og faller på om den blir
avgjort i nemnd. Klageren har gode muligheter til å presentere skriftlig
informasjon og argumentasjon for UNE, uansett om det er en nemnd eller
nemndleder som treffer vedtaket.
Poenget
mitt med høy innvilgelsesprosent i UDI ser ut til å ha blitt misforstått. Når
UDI som førsteinstans innvilger et klart flertall av søknadene, tilsier ikke
det at de fleste avslagene er tvilsomme. Snarere er det blant UDIs avslag mange
klare avslag. Klagefrekvensen er likevel høy.