– Det er rom i lovverket til å endre UNEs praksis

UNE publiserte 26. september et svar på en kronikk fra Jussbuss som ble publisert i Advokatbladet den 24. september. I innlegget kritiserte vi UNE sin praksis med å avgjøre 96,7 prosent av alle saker med kun nemndleder, uten at flere involveres. 

Vi mente at dette får som konsekvens at flere vedtak vurderes feil, noe som kommer til syne ved den høye omgjøringsprosenten av UNEs vedtak i norske domstoler.

Fagansvarlig i UNE, Ketil Larsen, begrunnet praksisen med at de opererer innenfor Utlendingsforskriftens definisjon av "vesentlige tvilsspørsmål", om at det foreligger tvil når forhold kan være avgjørende for utfallet av en sak.

Jussbuss mener at det er rom innenfor utlendingsforskriften til å bruke nemndmøter hyppigere enn UNE gjør i dag.

– Lovverket åpner for en mer generøs bruk av nemdmøter

En sak skal by på vesentlige tvilsspørsmål dersom (i) det foreligger tvil om klagerens troverdighet knyttet til anførsler om faktiske forhold, (ii) det er usikkerhet omkring vurderingen av retursituasjonen for utlendingen, (iii) det finnes tvil omkring juridiske tolkningsspørsmål, eller (iv) det er usikkerhet knyttet til hvordan skjønn skal utøves, så lenge dette kan ha “avgjørende betydning for utfallet av saken”.

At UNE mener at terskelen er høy, skyldes deres egen praksis. Vi mener at lovverket åpner for en mer generøs bruk av nemndmøter enn det UNE praktiserer i dag.

Isolert sett kan vi skjønne at det er utfordrende å vurdere om tvil har «avgjørende betydning for utfallet av saken». Vi mener likevel at når omgjøringsprosenten i tingretten tidvis har vært på 45 prosent, mens kun 3,3 prosent av UNEs saker er vurdert i nemnd, gir dette klare indikasjoner på at mange saker er langt mer tvilsomme enn UNEs vurderinger tilsier.

– Hensynet bak nemndmøte er å styrke rettssikkerheten

I forlengelse av dette vil vi minne om at de bærende hensynene for at klager hovedsakelig skal behandles i nemndmøter med adgang til å møte opp personlig, er å sikre kontradiksjon og å styrke individets rettssikkerhet. Behovet for rettssikkerhet henger tett sammen med hvem som er søkergruppen.

Søkerne er mennesker som ofte har vanskeligheter med norsk og engelsk, og som har flyktet fra krigsutsatte land hvor erfaringer gjør det vanskelig å stole på myndigheter. Jussbuss erfarer at disse menneskene får ivaretatt sin rettssikkerhet i mye større grad når de får forklare sin sak fysisk - fordi det å kunne bruke kroppsspråk og snakke samtidig som man viser dokumenter gjør menneskene mer egnet til å få frem saken sin.

– Vi har løsningen

Vi mener også at dette vil hjelpe UNE med å få avklart faktum i tvilsomme saker. Med økt informasjonsflyt vil også tvilen reduseres. Dette kommer både utlendingsmyndighetene og søkeren til gode.

Jussbuss er ikke uenig i at UNE sine saker er vanskeligere å behandle siden UDI allerede vil ha innvilget de mindre tvilsomme tilfellene ved første behandling. Samtidig kan man ikke overse at en omgjøringsdom viser at UNE rent faktisk har vurdert feil.

UNE kan godt unnskylde dette med at mange saker de får inn er tvilsomme, men dette underbygger nettopp vårt poeng. Når sakene er tvilsomme, øker behovet for rettssikkerhet. Løsningen er klar: Behandling av saker i UNE må være grundigere. Dette løses gjennom flere nemndsmøter.