Riksrevisor Per Kristian Foss er kritisk til den lange behandlingstiden i en rekke domstoler. Foto: Riksrevisjonen/Ilja Hendel
Riksrevisor Per Kristian Foss er kritisk til den lange behandlingstiden i en rekke domstoler. Foto: Riksrevisjonen/Ilja Hendel

- Svært alvorlig at domstolene ikke når målene for saksbehandlingstid

En ny rapport fra Riksrevisjonen avdekker omfattende brudd på lovpålagte frister, både i straffesaker og i tvistesaker. Revisjonen mener dette kan gå ut over rettssikkerhet, liv og helse.

Publisert

– At mange domstoler ikke når målene for saksbehandlingstid, særlig i straffesaker, er svært alvorlig. Det kan få konsekvenser for rettssikkerheten til enkeltmennesker og for tilliten til rettssystemet, sier riksrevisor Per-Kristian Foss i en melding.

Stortinget setter mål for gjennomsnittlig saksbehandlingstid i straffesaker og tvistesaker.

Riksrevisjonens undersøkelse viser at i 2018 nådde ingen av de seks lagmannsrettene målet om gjennomsnittlig behandlingstid på tre måneder i straffesaker.

I tvistesaker er det gjennomsnittlige målet på seks måneder. Mange tingretter og Borgarting lagmannsrett brukte lengre tid enn dette.

Les hele rapporten her!

Krever bedring

Straffeprosessloven og tvisteloven angir frister for oppstart av rettsforhandlinger. Fristene skal sikre at tiltalte får saken sin behandlet innen rimelig tid.

− Det er sterkt kritikkverdig at varetektsfengslede og personer under 18 år må vente langt utover lovens frister før behandlingen av deres sak starter. Dette er spesielt sårbare grupper, så her må domstolene bli bedre, tillegger Foss.

Ifølge undersøkelsen må varetektsfengslede og personer under 18 år vente lengre enn fristen tilsier i halvparten av tingrettssakene i 2018, mens lagmannsrettene brøt fristen i over 60 prosent av sine saker.

Rom for mer effektivitet

Undersøkelsen viser at tingrettene samlet kunne behandlet 8 prosent flere saker i 2018. 20 tingretter hadde et effektiviseringspotensial på mer enn 20 prosent. Det er særlig mindre tingretter som kan bli mer effektive. De mottar færre saker per ansatt, har en større andel dommerfullmektiger og har færre muligheter til å organisere arbeidet. Det er også en del større domstoler som kunne behandlet flere saker.

− Det er flere veier til økt effektivitet i tingrettene. Dommerressursene kan for eksempel brukes mer fleksibelt. Vi anbefaler at Justis- og beredskapsdepartementet og Domstoladministrasjonen vurderer dette, sier riksrevisoren i meldingen.

- Trengs kulturendring

I rapporten heter det at «for å korte ned saksbehandlingstiden i lagmannsrettene i årene framover ifølge intervju med Domstoladministrasjonen, og styreleder jobbes mot å få til mer overprøving og mindre omprøving i lagmannsrettene. Styreleder påpeker i intervju at dette har å gjøre med synet på lagmannsrettenes oppgaver. Ettersom saken skal belyses på nytt, fører det til nye vitner og nye bevis som det kan være vanskelig å avskjære, og sakene øker gjerne i omfang. Det er behov for en kulturendring hvor advokater, påtalemyndighet og parter innstiller seg på at bevisene hovedsakelig skal presenteres i tingretten».