Jørn Sigurd Maurud overtok som riksadvokat 1. november 2019.

Dette blir Riksadvokatens prioriteringer i 2021

Saksbehandlingstiden for seksuallovbrudd økte med 52,8 prosent fra 2016 til 2019. - Kapasitetsutfordringer og flere komplekse saker, forklarer embetet.

Publisert Sist oppdatert

I et nytt rundskriv som ble sendt ut onsdag morgen, gjør Riksadvokaten rede for hva som blir embetets mål for det nye året. Helt overordnet ser det slik ut:

  • Toppledelsen i politiet vier stor oppmerksomhet til etterforsking, påtalearbeid, iretteføring og virksomhetsstyring.
  • Størrelsen på de ulike straffesaksporteføljer må være hensiktsmessig og forsvarlig, slik at sakene kan behandles med nødvendig kvalitet. Vakanser hos påtalemyndigheten og etterforskingspersonell bør så langt mulig unngås.
  • Toppledelsen i politiet oppfyller sin plikt til å engasjere seg i viktige enkeltsaker.
  • Tilstrekkelig påtalefaglig og politifaglig etterforskingsledelse er tilgjengelig, og med den nødvendige kompetanse.
  • Påtalemyndigheten og politiet har oppmerksomhet mot kvalitetsmarkørene, riktig kompetanse på ulike nivåer, læring, porteføljestyring, restanseprofil og evaluering.
  • Statsadvokatene utøver god fagledelse, og bidrar til en koordinert oppfølging av forbedringspunkter fra riksadvokaten og Politidirektoratet.

Synkende oppklaringsprosent og økende saksbehandlingstid

I rundskrivet retter Riksadvokaten særlig oppmerksomhet mot at oppklaringsprosenten må stige, at saksbehandlingen må ned og at kriminalitet må møtes med «adekvate reaksjoner».

Ifølge rundskrivet har oppklaringsprosenten vært nedadgående de siste seks årene, og i andre tertial 2020 lå den på 50. «Denne negative utviklingen må snus», skriver Riksadvokaten.

Videre kan man lese at spesielt i saker som dreier seg om alvorlig vold og seksuallovbrudd mot både barn og voksne, kriminalitet rettet mot eller ved bruk av teknologi og datasystemer, samt organiserte kriminelle miljøer, er det viktig å heve oppklaringsprosenten.

Samtidig skal saksbehandlingen effektiviseres, og fristene for saksbehandlingstid i voldtektssaker (130 dager), voldssaker (90 dager) og saker med unge lovbrytere (tiltale avgjøres innen seks uker) videreføres i 2021.

Saksbehandlingstiden for seksuallovbrudd økte med 52,8 prosent fra 2016 til 2019 fra 22,7 uker til 34,7 uker.

«Dette kan forklares med kapasitetsutfordringer og flere komplekse saker, men for disse sakene må saksbehandlingstiden like fullt ned. For oppklarte seksuallovbrudd sank saksbehandlingstiden både i første og annet tertial 2020. Det er viktig å sikre at denne utviklingen fortsetter i 2021», står det i rundskrivet.

Straffeutmåling og reaksjoner

I rundskrivet omtales dagens straffeutmålingsnivå «i hovedsak som tilfredsstillende». Likevel understreker Riksadvokaten at «(...) straffenivået for seksuelle overgrep, grov voldskriminalitet og annen grov integritetskrenkende kriminalitet skal fortsatt vies oppmerksomhet, slik at nivået opprettholdes».

Riksadvokatene viser samtidig til at det også på andre felt er viktig å vurdere reaksjonsspørsmålet grundig. Deriblant:

  • At Riksadvokaten skal være en pådriver for bruk av omvendt voldsalarm.
  • At inndragning av utbytte skal være sentralt i bekjempelsen av profittbasert kriminalitet.
  • Administrative sanksjoner: Påtalemyndighet bør i større grad benytte muligheten til å henlegge saken og overføre den til forvaltningen.
  • De nye reglene om strafferettslig skyldevne må vies særlig oppmerksomhet.

Hele rundskrivet kan du lese HER. Riksadvokaten anbefaler at det leses i sammenheng med DISSE.

I følgende saker skal etterforskning prioriteres:

  • Drap og alvorlige voldslovbrudd som setter liv og helse i fare
  • Ildspåsettelser
  • Vold mot barn og andre særlig sårbare fornærmede og mishandling i nære relasjoner
  • Alvorlige seksuallovbrudd, herunder misbruk og overgrep mot barn via internett
  • Alvorlig internasjonal og organisert kriminalitet
  • Økonomisk kriminalitet av alvorlig karakter, særlig den som rammer fellesskapet, alvorlig IKT-kriminalitet, og alvorlig miljøkriminalitet som rammer det indre miljø (arbeidsmiljøet og arbeidsmarkedet) eller det ytre miljø (natur, forurensning, kunst og kulturminne)
  • Alvorlige trafikklovbrudd, herunder dødsulykker, ulykker med betydelig personskade og trafikkatferd som bærer preg av at gjerningspersonen aksepterte en risiko for en alvorlig ulykke
  • Straffbare handlinger motivert av fornærmedes hudfarge, nasjonalitet, religion eller livssyn, seksuelle orientering eller nedsatte funksjonsevne (hatkriminalitet)

KILDE: Rundskriv nr. 1/2021

Powered by Labrador CMS