Avgjørelsen fra Høyesterett kom torsdag 2. september.
Avgjørelsen fra Høyesterett kom torsdag 2. september.

Rettsvern ved selvstendig rettsvernshevd knesatt i Høyesterett

Flertallet fraviker ordlyden i tinglysingsloven, og fastslår at rettsvern for fast eiendom kan oppnås ved selvstendig rettsvernshevd. Mindretallet mener lovgiver må på banen for å kunne etablere et slikt unntak.

Publisert Sist oppdatert

Høyesterett la til grunn at kjøperen av en eiendom hadde ervervet eiendomsretten ved avtale i 1998, og hadde brukt denne som sin egen i full hevdstid. Kjøpet ble ikke tinglyst, og han hadde derfor ikke oppnådd rettsvern slik tinglysingsloven krever for å ha vern mot eventuelle tredjepersoner. I 2019 tok selgerens bank utlegg i eiendommen.

I Høyesterett ble tolkningen av tinglysingsloven § 21 andre ledd andre punktum satt på spissen, med spørsmål om det kunne gjøres unntak fra hovedregelen om ordinær tinglysing for rettsvern.

Avtale og hevd likestilles

«Ordlyden i § 21 andre ledd andre punktum dekker i utgangspunktet bare tilfeller der selve rettservervet skjer gjennom hevd. Rettserverv med annet stiftelsesgrunnlag faller språklig sett utenfor», skriver Høyesterett.

Dermed ble det slått fast at et eiendomskjøp ved avtale i utgangspunktet ikke omfattes av unntaket i tinglysingsloven. Etter en gjennomgang av en mengde rettskilder på området – hensyn, forarbeider, juridisk teori og rettspraksis – kom flertallet med fire dommere likevel til at det måtte være grunnlag for å oppstille en regel om selvstendig rettsvernshevd.

«Dette innebærer at rettserverv ved avtale må likestilles med rettserverv ved hevd og følgelig har rettsvern mot kreditorbeslag uten tinglysing», skriver førstvoterende dommer Steinsvik. Kjøperen, som ervervet eiendomsretten ved avtale, måtte derfor anses å ha rettsvern mot selgerens bank.

Jussprofessor Hans Fredrik Marthinussen ved Universitetet i Bergen reagerer på flertallets lovanvendelse:

Mindretallet uenig

Mindretallet, dommer Noer, var uenig i flertallets konklusjon. Hun mener lovteksten og de øvrige rettskildene ikke gir tilstrekkelig rom for et slikt unntak.

«Hva som skal til for at en avtaleerverver skal få rettsvern uten tinglysing, er et praktisk viktig og vanskelig spørsmål. Eventuelle endringer i den avgrensningen som følger av en naturlig forståelse av loven, bør da foretas av lovgiver», skriver hun.

Med flertallets avgjørelse er rettsvern ved selvstendig rettsvernshevd like fullt knesatt som gjeldende norsk rett.

Les dommen her!

Powered by Labrador CMS