Lederne av de tre statsmaktene og av media - som kalles den fjerde statsmakt - tok imot Rettssikkerhetsprisen for 2020. (F.v.) Generalsekretær i Norsk Presseforbund Elin Floberghagen, høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øie, statsminister Erna Solberg og stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen.
Lederne av de tre statsmaktene og av media - som kalles den fjerde statsmakt - tok imot Rettssikkerhetsprisen for 2020. (F.v.) Generalsekretær i Norsk Presseforbund Elin Floberghagen, høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øie, statsminister Erna Solberg og stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen.

Reagerer på at Norge får rettssikkerhetspris - sammenlikner med Hviterussland

Jusprofessor Hans F. Marthinussen og advokat Torstein Bae er blant dem som er kritiske til juryens valg.

Publisert Sist oppdatert

Torsdag ble det klart at Juristforbundets rettssikkerhetspris for 2020 går til rettsstaten Norge.

At den norske rettsstaten får prisen i år, har allerede fått flere jurister til å reagere, deriblant jussprofessor Hans F. Marthinussen ved Det juridiske fakultet i Bergen, som på Twitter omtalte avgjørelsen slik;

Mens juryen roser hvordan rettsstaten Norge har fungert som en helhet under koronapandemien, mener Marthinussen tvert imot at rettsstaten har sviktet i krise.

- Dette er både innholdsmessig rart, og et totalt uforståelig valg av prisvinner. Min oppfatning er at koronakrisen har vist hvor porøs og sårbar rettstaten egentlig er, sier Marthinussen til Advokatbladet, og presiserer at han har stor respekt for jurymedlemmene.

Les juryens begrunnelse nederst i saken.

- Umusikalsk

Marthinussen synes det er merkelig å isolere rettstaten fra alle andre krisene vi har hatt i år ved å gi den en pris.

Professoren peker på saker som den ulovlige søringkarantenen, utreiseforbud for helsepersonell i strid med menneskerettighetene, massiv isolasjon i norske fengsler, og en rekke EMD-dommer mot det norske barnevernet i Strasbourg - i tillegg til NAV-skandalen.

- I en slik sammenheng blir det både merkelig, og utrolig umusikalsk å applaudere den norske rettsstaten i år, mener Marthinussen.

Jusprofessor Hans Fredrik Marthinussen mener årets Rettsikkerhetspris er uforståelig.
Jusprofessor Hans Fredrik Marthinussen mener årets Rettsikkerhetspris er uforståelig.

Forberedt på kritikk

– Kritikken er helt forutsigbar og veldig forståelig. Jeg har stor respekt for alle de kritiske bemerkningene jeg har sett så langt. Jeg kunne tenke meg at flere leste begrunnelsen før de kritiserte, men det er noen som har gjort det også, og det er akkurat slik det skal være, sier juryleder Anine Kierulf til Advokatbladet.

Allerede ved prisutdelingen mandag ble det klart at juryen var forberedt på kritikk, og Kierulf pekte på at det for flere kan fremstå underlig at rettsstaten Norge får rettssikkerhetsprisen samme år som EØS-skandalen har fått sin fasit.

– Det er nok å ta av dersom man ønsker å kritisere rettsstaten. Når vi likevel velger å gi den prisen, er det for å synliggjøre hva som skal til for at den faktisk kan fungere under press, sa Kierulf i en pressemelding i forbindelse med utdelingen.

Samtidig presiserte hun at årets pris baserer seg på den helt konkrete og avgrensede begrunnelsen om håndteringen av koronakrisen.

- Ingen hyllest av regjeringen

Også Advokatforeningens leder, og jurymedlem Jon Wessel-Aas oppfordrer kritikere til å lese juryens begrunnelse nøye.

– Dersom de etter å ha gjort det fremdeles er kritiske, har de full rett til det, presiserer Wessel-Aas.

Advokatforeningens leder, Jon Wessel-Aas, er medlem av juryen som ledes av Anine Kierulf.
Advokatforeningens leder, Jon Wessel-Aas, er medlem av juryen som ledes av Anine Kierulf.

– Dette er ikke en pris til enkeltpersoner, men til samspillet mellom folket, institusjonene, byråkratene, mediene, sivilsamfunnet og fagmiljøene.

Han mener koronakrisen er en påminnelse på at det norske rettstaten fungerer som en helhet

– Når enkeltinstitusjoner svikter har vi uavhengige institusjoner til å fange opp feilene, slik at vi kan lære av dem i fremtiden. Jeg mener det er blitt synlig den siste tiden, sier Wessel-Aas, og understreker at prisen ikke bør oppfattes som en hyllest av regjeringen eller enkeltinstitusjoner.

– Senest i dag har Merete Smith og jeg et innlegg i Aftenposten der vi peker på en mulig forklaring på NAV-saken, nemlig at jurister har fått for stor tillit til staten, sier Wessel-Aas.

«Vedvarende kritisk, men samspillende helhet»

I begrunnelsen for prisen er juryen tydelig på at det er mye å kritisere ved statens koronahåndtering – også fra et rettssikkerhetsperspektiv.

«Når rettsstaten vår har fungert så godt som den har gjort i denne krisen, skyldes det samspillet mellom folket, institusjonene, byråkratene, mediene, sivilsamfunnet og fagmiljøene. Hver og én kan ha håndtert det press de ble satt i godt eller mindre godt, i ulike situasjoner, og av ulike grunner. Rettsstatens funksjon som rettssikkerhetsnett forutsetter at det alltid er noen som føler seg kallet til å ta den ballen noen andre burde tatt, men slapp forbi», heter det i begrunnelsen.

Juryen for Rettssikkerhetsprisen 2019 har bestått av:

  • Anine Kierulf (leder), ph.d, førsteamanuensis ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo, spesialrådgiver ved Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM).
  • Anders Anundsen, advokat i Advokatfirmaet Lønnum DA, tidl. justisminister
  • Eirin Eikefjord, jurist, politisk redaktør i Bergens Tidende
  • Susann Funderud Skogvang, lagdommer i Hålogaland lagmannsrett
  • Jon Wessel-Aas, partner/advokat (H) i advokatfirmaet Lund & Co DA, leder av Advokatforeningen

«Det er som helhet rettsstaten i sin håndtering av koronakrisen har vist at den i sum kan være større enn sine enkelte deler, når den må. Og det er som en vedvarende kritisk, men samspillende helhet den norske rettsstaten tildeles rettssikkerhetsprisen 2020.»

Juryen trekker frem en rekke eksempler på rettsstatsmekanismer som både har fungert og ikke fungert for å illustrere dette.

«Fra de særeste og mest inngripende lokale smitteforskrifter til Riksadvokatens tidlige advarsel mot å håndheve dem. Fra forslag om å kutte antall meddommere til retrett etter medial og faglig rettssikkerhetskritikk. Kriminalomsorgsdirektoratets snarinnkjøp av ipader til innsatte som i praksis ble isolert, for at de i alle fall skulle kunne møte familien via skjerm. Advokaters dugnadsgrupper for erfaringsdeling på Facebook og domstolenes strafferabattering for medvirkning til saksavvikling gjennom fjernmøter og samtykke til tilstålsesdom. Politiets bidrag til allmennopplæring i forsamlings- og demonstrasjonsfrihet i praksis. Medialt og sosialmedialt opplysningsarbeid. Høyesteretts understrekning av at smittevernbegrunnede rettighetsinngrep må vurderes konkret. Noen nevnt, ingen glemt, men alle får ikke plass.»

Koronaloven – et prisme for juryens vurdering

Juryen trekker også frem koronaloven som et eksempel til både hyllest og kritikk.

«Juryen har sett den som et prisme for sin vurdering», står det i begrunnelsen.

«Historien kan fortelles som historien om en regjering og et embetsverk som i en tidlig fase av denne krisen, da mye ennå var svært usikkert, gjorde det den kunne for å skaffe seg det handlingsrom den trengte for å fungere som utøvende makt: Den skulle sikre våre liv og vår helse – men også at samfunnet ikke knelte helt.»

Disse har vunnet Rettssikkerhetsprisen:

2019: Tor-Aksel Busch
2018: Nils Asbjørn Engstad
2017: Jan E. Helgesen
2016: Stiftelsen Lovdata
2015: Fahkra Salimi og Mira-senteret
2014: Advokatforeningens aksjons- og prosedyregruppe i utlendingsrett
2013: Asbjørn Kjønstad
2012: Juridisk Rådgivning for Kvinner (JURK), Oslo, Juss-Buss, Oslo, Jushjelpa i Midt-Norge, Trondheim, Jussformidlingen i Bergen og Jusshjelpa i Nord-Norge, Tromsø.
2011: Tore Sandberg
2010: Carsten Smith Æ
2009: Ada Sofie Austegard og Stine Sofies Stiftelse
2008: Gatejuristen (Cathrine Moksnes)
2007: Trygve Lange-Nielsen
2006: Anders Bratholm

«Og som historien om en opposisjon som prøvde å bidra til dette, samtidig som den ut fra det den overskuet prøvde å beskytte grunntrekk i maktfordelingen og Stortingets kontroll. Og om betydningen av folket og den fjerde, og kanskje femte statsmakt – mediene og de sosiale medier – for kritikk av alt de to statsmaktene ikke hadde overskuet.»

«Og om våre folkevalgte på Stortinget som trakk i nødbremsen, bad om råd og justerte kurs. Og om fagmiljøer som i turbofart gav slike råd. Og om en regjering som sa seg fornøyd med den justerte loven og som nyopprettet et stunthøringsinstitutt for koronalovforskrifter. Og om byråkrater som har utarbeidet disse forskriftene, om alle bidragsyterne som har spilt inn i de superkorte høringsrundene og om Stortingets hurtigbehandling av dem. Og om den forutsetning offentlighet om og innsikt i beslutningsprosesser er for dette samspillet: Uten ytrings- og informasjonsfrihet ville historien vært en annen.»

«Vi vil med dette understreke at rettsstaten beror på samspillet mellom sivilsamfunnet og statsmaktene. Et samspill som forutsetter vedvarende oppmerksomhet om og kritikk av de øvrige, men også forståelse og respekt for deres mandat. Samspillet er en forutsetning for rettsstaten i normaltilstanden, i en krise har det vist seg avgjørende», skriver juryen i sin begrunnelse.

Hele begrunnelsen finner du her!