- Brudd på barnekonvensjonen å kalle barn kriminelle

Forsvarergruppens høstseminar i helgen åpnet med en redegjørelse fra leder Mette Yvonne Larsen der hun fortalte om hvilke saker styret har jobbet med det siste året.

- Det vi er ekstremt opptatt av nå, er de som blir hengt ut i avisen hver dag som de «kriminelle barna». Vi snakker om barn ned i 13-års alderen. De blir kalt kriminelle, selv om de ikke har skyldevne, sa Larsen.

Hun mener at hverken pressen eller politikere har rett til, etter FNs barnekonvensjon, å omtale barn på denne måten.

- Dette har tatt helt av. Å si at et 13 år gammelt barn begår kriminelle handlinger, er en feilslutning. De gjør alvorlige ting, men det er ikke lov å kalle dem kriminelle. Man skal ikke bruke ord om barna som stigmatiserer dem, fortsatte hun.

- Departementet stikker kjepper i hjulene

Et annet, relatert tema som opptar Forsvarergruppen, er barn i norske fengsler. I to år har styret planlagt et prosjekt som skal kartlegge omfanget av barn i fengsel og hvilke forhold barna soner under.

- I 2008 gjorde Advokatforeningens menneskerettighetsutvalg en tilsvarende undersøkelse, som vi ønsker å følge opp. I to år har vi forsøkt å få tillatelse til å gjøre en slik undersøkelse i fengslene. Men Justisdepartementet stikker kjepper i hjulene for oss, og det siste vi fikk beskjed om, var at vi ikke får tillatelse med mindre vi har forskningskompetanse, eller knytter til oss en forsker. I går fikk vi knyttet til oss en forsker, Jon T. Johnsen, så nå kan vi gå i gang, sa Larsen.

Johnsen er professor emeritus ved Det juridiske fakultet i Oslo.

- Ekstremt mye som klausuleres

Andre temaer Forsvarergruppen har arbeidet med - og som ble et eget tema på høstseminaret, er politiets klausuleringen av dokumenter.

- Det er en ekstremt utvidet klausulering som brukes i alle saker nå. Vi er også bekymret for hvordan det vil bli med lyd- og bildeopptak. Vi har ikke fått delta i utformingen av regelverket, sa Larsen.

Mer fra forsvarerseminaret 2025:

Den palestinske advokatforeningen på Norges-besøk: - Vi har mistet tre hundre advokater

Flere hundre advokater i Gaza er blitt drept og lemlestet, og på Vestbredden stenges advokater ute fra domstolene, fortalte representanter fra den palestinske advokatforeningen på Forsvarergruppens høstseminar i helgen.

- Hva er formålet med å være en forsvarergruppe? I første rekke å ivareta de klientene vi har, altså rettighetene til folk som er i varetekt, som er under etterforskning, som sitter til soning og møter i retten; der skal vi være ved deres side, sa Mette Yvonne Larsen.

Hun oppfordret Forsvarergruppens medlemmer til å komme med innspill til styret om temaer som opptar dem.

- Vi synes det er litt stille fra medlemmene. Vi i styret har mange møter og sender alltid ut referater, og jeg ønsker meg flere forslag fra dere om hvilke temaer dere vil høre mer om, og hva dere trenger opplæring i. Vi ønsker ikke å være en Oslo 1-gruppe, men vil ha med oss folk fra hele landet, også i styret, sa hun.

Takket Advokatforeningens leder

Hun avsluttet sin åpningstale med å hylle Advokatforeningens leder, Siri Teigum.

- Vi jobber i helt forskjellige deler av advokatgjerningen, men jeg vil si, Siri, at du har imponert stort når det gjelder forståelsen av forsvareres hverdag. Du har virkelig vist at du skjønner hvordan vi har det, sa Larsen.

I slutten av august inngikk Advokatforeningen og Justis- og beredskapsdepartementet en avtale om en forskrift som sikrer en årlig prisjustering av rettshjelpssatsen. Avtalen innebar at budsjetteringen ble flyttet fra en post til en annen på statsbudsjettet, noe som gir en høyere årlig prisjustering. Videre lovte regjeringen å øke salæret med seksti kroner - til 1375 kroner - fra 1. januar 2026.

- At vi har fått på plass en mer bærekraftig salærsats, det skal du ha mye av æren for, sa Larsen til Teigum.

- Veldig viktig møteplass

Siri Teigum tok ordet, og sa at møteplasser som høstseminaret er svært viktig, spesielt i vår tid.

- Verden rundt oss viser oss at destruktive krefter er gode på å finne sammen og gjøre hverandre sterke. Derfor er det så viktig at også vi står sammen og styrker hverandre i det vi tror på, sa Teigum.

- Noe av det vi ser i Norge, er et sterkt press mot den kunnskapsbaserte humane strafferettspleien. Det dukker stadig opp forslag fra politikere om å øke straffenivåene og senke minstealderen, og utspill som søker å skape identifikasjon mellom advokat og klient, og andre angrep på forsvarerrollen. Å legge vekt på fellesskapet blant advokater er viktigere enn på svært lenge. 

- Vil bidra til byggingen av institusjoner i Palestina

Også hun gledet seg over besøket fra den palestinske advokatforeningen.

- Advokatforeningen har startet et samarbeid med foreningen, og den fortjener virkelig vår oppmerksomhet og solidaritet. Samarbeidet tar sikte på å legge til rette for myndighetskontakt med formål om å styrke byggingen av gode institusjoner i Palestina. 

Hun sveipet også innom avtalen som sikrer en årlig regulering av rettshjelpssatsen.

- Til nå har satsen kommet som en overraskelse i statsbudsjettet. Ett år hadde departementet rett og slett glemt å sette inn en regulering, så Merete Smith måtte ringe og spørre hva dette var for noe. Vi kan smile av en slik anekdote, men tenk på alvoret; at de faktisk glemte å legge inn posten. Nå er det forskriftsbasert at satsen skal være indeksregulert, og så har vi prosessen mot økning. Vi kommer til å fortsette det politiske arbeidet rundt dette, sa Teigum.