Rettshjelpssatsen økes til 1375 kroner

I forslaget til statsbudsjett for 2026, som regjeringen la frem klokka ti onsdag, kommer det frem at rettshjelpssatsen økes til 1375 kroner.

Dette er en økning på seksti kroner pr. time.

Dette tilsvarer en økning på 290 kroner i perioden 2022–2026, eller om lag 27 prosent, ifølge departementet.

Totalt foreslår regjeringen å bruke 1829 millioner kroner på forsvarere, bistandsadvokater, tolker og sakkyndige.

133 kroner mindre enn Salærrådets forslag

Salærrådets anbefalte sats ved inngangen til 2025, var på 1508 kroner, 133 kroner høyere enn forslaget for 2026.

Salærrådets forslag nevnes i årets budsjett, men departementet kommenterer ikke hvorfor forslaget ikke følges.

For tolker, reduseres satsen fra 4/5 av den offentlige satsen, til 2/3 av satsen.

Reisefraværet, som utgjør 70 prosent av rettshjelpssatsen, vil for neste år utgjøre 962,50 kroner pr. time.

Lovte økning i august

På et pressemøte den 28. august lovet justisminister Astri Aas-Hansen at rettshjelpssatsen fra 1. januar 2026 skulle økes med seksti kroner. 

Regjeringen lovte samtidig at den skulle legge frem en forskrift som sørger for en årlig prisjustering av den offentlige satsen. Videre tok regjeringen et budsjetteknisk grep som ifølge Aas-Hansen vil føre til en høyere årlig justering.

Endringen innebærer at advokaters salær flyttes fra en såkalt 01-post til en 70-post i statsbudsjettet. Mens rettshjelpssatsen i snitt økte med 2,67 prosent årlig fra 2018 til 2025 som en 01-post, var økningen i snitt på 3,63 prosent på 70-postene.

Dette grepet skal ifølge Aas-Hansen hindre at en økning i prisomregningen heller prioriteres til andre formål enn rettshjelpssatsen, noe som har skjedd i enkelte år tidligere, før dagens regjering tiltrådte.

Dette har derfor gitt en mindre økning i satsen enn prisomregningen på posten skulle tilsi.

Advokattilsynet fortsatt egen post

Det har vært knyttet spenning til om Advokattilsynet fortsatt vil ha en egen post i statsbudsjettet. I fjor bestemte regjeringen størrelsen på gebyret advokater skal betale til Advokattilsynet.

Dette fikk Advokatforeningen til å reagere.

«Det er hverken departementets eller Stortingets oppgave å foreslå hva gebyret til Advokattilsynet skal være. Det er styret i Advokattilsynet som skal fastsette dette», sa Siri Teigum til Advokatbladet.

Også flere politiske partier reagerte.

SV fremmet et forslag om å fjerne Advokattilsynet fra inneværende budsjett, men fikk ikke flertall på Stortinget, Men justiskomiteen forventet likevel at Advokattilsynet ikke er synlig i statsbudsjettet for 2026. 

Også Høyre, Venstre og Frp var enige med Advokatforeningen. 

- Faglig selvstendighet skal ivaretas

Advokattilsynet har fortsatt en egen post, Kap. 461. Her viser regjeringen til at medlemmene i justiskomiteen har stilt spørsmål ved behovet for at Advokattilsynet nettopp skal være en egen post.

«Det vart bl.a. vist til at det kan svekke det formelle og reelle sjølvstendet til tilsynet og gjere det utsett for politisk press», skriver departementet.

Departementet er opptatt av at rammene rundt Advokattilsynets faglige selvstendighet skal ivaretas, og er i gang med å se nærmere på dette, påpekes det videre.

«Dette må utgreiast grundig, og det vil mellom anna vera naturleg å sjå hen til løysingane for fleire andre uavhengige statlege verksemder, som Domstoladministrasjonen, Den høgare påtalemakta, Gjenopptakingskommisjonen, Spesialeininga for politisaker og Finanstilsynet. Sjølvstendet til desse verksemdene er heimla i lov, slik det òg er for Advokattilsynet.»

Brosveet: - Vanskelig å se relevansen

Styreleder Anders Brosveet i Advokattilsynet synes det - ut fra forutsetningene som lå til grunn ved utarbeidelsen av advokatloven - er vanskelig å se relevansen av sammenligningen av Advokattilsynet med organene som trekkes frem i budsjetteksten.

- Det vises til virksomheter som avleder sine mandater direkte fra staten, i motsetning til Advokattilsynet, der fire av fem styremedlemmer er oppnevnt av sivilsamfunnsorganisasjoner - to fra Advokatforeningen, en fra Dommerforeningen og en fra Revisorforeningen, sier Brosveet.

Advokattilsynet er opptatt av å markere ikke bare faglig uavhengighet, men også institusjonell uavhengighet av statsmakten, påpeker han.

-  I lys av at det tidligere Tilsynsrådet - der styret var oppnevnt av Justisdepartementet - ikke var en del av statsbudsjettet, er det vanskelig å se begrunnelsen for at det mer uavhengige Advokattilsynet bør være en del av budsjettet når finansieringen i sin helhet kommer fra advokatene, sier Brosveet.

Bidragshopp for alle advokater på 1000 kroner

Bidraget til Advokattilsynet for 2026 blir 5500 kroner for advokater og 800 kroner for jurister registrert i jurist-registeret, foreslås det i budsjettet.

Dette er et hopp på tusen kroner fra 2025. I inneværende år er bidraget 4500 kroner.

I fjor økte bidraget med 400 kroner, fra 4100 kroner til 4500 kroner.

Departementet og Advokattilsynet har sammen fastsatt driftsutgiftene for Advokattilsynet til 59,6 millioner kroner for neste år.

MDG: For lite

Miljøpartiet De Grønne, som er ett av få partier som har programfestet at det vil følge Salærrådets forslag til rettshjelpssats, er ikke imponert over regjeringens foreslåtte økning.

- Budsjettet er et løftebrudd fra Ap, som har programfestet styrking av rettshjelpstiltakene. De har lovet å styrke rettshjelpssatsen, men styrker den nå med bare 60 kroner i timen. Det holder ikke, sier Julie Stuestøl, som er partiets representant i justiskomiteen.

- Rettshjelpen er helt nødvendig for mange mennesker med dårlig økonomi, og for å sikre folks rettssikkerhet. MDG mener tilskudd til fri rettshjelp og ordninger og organisasjoner på feltet bør styrkes, sier Stuestøl.

Les også: Enighet om salærforskriften

Regjeringen lover årlig økning i rettshjelpssatsen