– Vi er redde for en økende advokatflukt fra straffesaksområdet, slik man ser en tendens til allerede. Da risikerer samfunnet å stå uten de enerne som graver i dybden og sikrer rett og hindrer urett, sier Solveig Høgtun.
– Vi er redde for en økende advokatflukt fra straffesaksområdet, slik man ser en tendens til allerede. Da risikerer samfunnet å stå uten de enerne som graver i dybden og sikrer rett og hindrer urett, sier Solveig Høgtun.

1900 i timen til bostyrere - forsvarere reagerer

Mens offentlig salærsats ikke blir økt med en krone i 2018, setter Oslo byfogdembete opp timesatsen med hele 370 kroner for advokater som jobber som bostyrere i konkurs.

Publisert   Sist oppdatert

I et brev til bostyrere i konkurs ved Oslo byfogdembete fra sorenskriver Inga Merete Vik, som Advokatbladet har fått tilgang til, heter det at dagens sats på 1530 kroner timen «ligger vesentlig under det advokatene kan få for andre typer arbeid, herunder det som det offentlig betaler ved mange andre typer advokatoppdrag».

«Oslo byfogdembete har funnet det nødvendig å øke salærsatsen for å beholde et kompetent bostyrerkorps og sikre fremtidig rekruttering», heter det i brevet, som også forteller at satsenes størrelse vil bli vurdert hvert annet år.

Oslo byfogdembete tilbyr derfor et pent prishopp: Bostyrere vil fra 1.januar 2018 få 1900 kroner pr. time som normalsats, og 2530 kroner ved «særskilt krevende arbeid». Tilsvarende blir satsen 1575 kroner / 2100 kroner for ansatte advokater, mens advokatfullmektiger vil få 1250 kroner som normalsats, og 1660 kroner pr. time for «særskilt krevende arbeid» (se tabell).

Pris og kvalitet

Arild Dyngeland var sentral i arbeidet med Advokatforeningens rettshjelpaksjon i 2015.
Arild Dyngeland var sentral i arbeidet med Advokatforeningens rettshjelpaksjon i 2015.

Advokat Arild Dyngeland, som har ledet Advokatforeningens aksjonsutvalg for salærsatsen og sitter i Advokatforeningens hovedstyre, synes salærhoppet for bostyrerne på ingen måte er urimelig.

– Byfogdembetet er opptatt av å få høy kvalitet på det arbeidet bobestyrere gjør, og de ser at det er en sammenheng mellom vederlag i denne sakstypen og i andre sakstyper. Så setter de opp satsen, for å unngå at de gode bobestyrerne går, og tar bedre betalte oppdrag. Det er akkurat dette vi har forsøkt å fremheve i forbindelse med offentlig salærsats, sier han.

– Det er veldig bra at en domstol ensidig anerkjenner betydningen av markedspris, og sikrer en forsvarlig konkursbehandling, sier Dyngeland.

Når den offentlige salærsatsen ikke justeres, er det en politisk beslutning nær sagt mot bedre vitende, mener han.

– Jeg kan legge til at jeg får de samme signalene fra dommere jeg snakker med, at de har stor forståelse for våre synspunkter. Det er vanskelig å forvente at advokatene skal være dem som hele tiden tar samfunnsansvar, og at de skal velge etter samvittighet, og ikke legge opp bedriften etter det som er mest næringsøkonomisk fornuftig, sier Dyngeland.

– Like krevende å være forsvarer

Takstene for bostyrere er langt høyere enn for advokater som jobber på offentlig salærsats.
Takstene for bostyrere er langt høyere enn for advokater som jobber på offentlig salærsats.

Å være bostyrer i konkursbo er ikke nødvendigvis mer krevende enn å være offentlig oppnevnt forsvarer, mener han.

– Det avhenger selvsagt av hva man sammenligner med. Noen konkursbo er veldig enkle, og noen straffesaker likeså. Men en økonomisk stor straffesak, som går over én, tre eller fire måneder – eller tilsvarende narkotikasak eller andre saker med utfordrende juridiske og prosessuelle problemstillinger - kan være like krevende som et komplisert konkursbo. Som forsvarer i økonomiske straffesaker må du ha like god kunnskap om selskapsrettslige og regnskapsrettslige regler om styreansvar, som en bobestyrer må ha, sier Dyngeland.

Ser ikke en eneste grunn

Solveig Høgtun i Advokatfirmaet Elden er fast forsvarer i Oslo tingrett og i Borgarting lagmannsrett, og ser ikke en eneste grunn til at det offentlige skal verdsette arbeidet til advokatene som holder på med konkurs høyere enn arbeidet til forsvarere i straffesaker.

– At en offentlig etat slår fast at de for å beholde et kompetent bostyrerkorps og for å sikre fremtidig rekruttering må øke satsene, er absolutt greit. Og nettopp de samme argumentene vi fremholder for å øke satsene i straffesaker også. Også fra et rettssikkerhetsperspektiv er dette viktig. Hvis ikke, beredes grunnen for dem som sluntrer unna og gjør så lite som mulig for å ha en forsvarlig inntjening, med den fare dette medfører for at siktede og tiltalte i straffesaker ikke får forsvarlig advokatbistand, sier Høgtun.

Hun spør seg om den store forskjellen har å gjøre med at bostyrere rekrutteres fra forretningsadvokatverdenen.

– Forretningsadvokatene har jo en portefølje som er vesentlig bedre betalt. Men jeg kan ikke se at det er noen grunn for at dette skal være retningsgivende, eller at det kreves mer kompetanse for å være bostyrer i enkle konkurssaker enn det som kreves av forsvarere i straffesaker, sier Høgtun.

Den offentlige salærsatsen burde ligge i det samme området som satsene Oslo byfogdembete opererer med, mener hun, og peker på at den offentlige salærsatsen i Danmark i år er oppjustert til 1740 danske kroner (2254 norske kroner) for vanlig arbeid, og 2250 danske kroner (2914 norske kroner) for helgearbeid.

- Provoserende

– Jeg må jo også få si at det nesten er en provokasjon at Oslo byfogdembetes takst for advokatfullmektiger er 1250 kroner pr. time, altså 230 kroner mer pr. time enn det jeg har som forsvarer, etter 35 år i jobben, sier Høgtun.

Advokater som jobber på straffesaksområdet flytter seg i økende grad over til politiet og påtalemyndigheten, påpeker hun.

– Samlet sett får de bedre vilkår i det offentlige. Det er gjort undersøkelser som viser at for å få den samme lønnen som politi og statsadvokater, må forsvarsadvokaten jobbe mellom ti og tolv timer pr. dag. Det sier seg selv at dette ikke går over tid, sier Høgtun.

– Man velger selsvagt ikke å bli forsvarer hvis målet er å bli rik, men inntjeningen må være så god at at det er av interesse for jurister å velge å bli forsvarer, i konkurranse med sammenlignbare yrkesvalg, sier Solveig Høgtun.

– Veldig mange flinke folk melder seg som advokatfullmektiger hos oss for å prøve seg som forsvarere, men det er ikke mange som blir. Jeg har ikke inntrykk av at så mange ser for seg en karriere gjennom livet som forsvarsadvokat. Dette er demotiverende og forferdelig trist, sier Høgtun.