Noen grupper i samfunnet har tilgang til rettskilder, andre har det ikke. Det er dypt alvorlig, mener professor Anders Løvlie.
Noen grupper i samfunnet har tilgang til rettskilder, andre har det ikke. Det er dypt alvorlig, mener professor Anders Løvlie.

7 av 10 aner ikke hvor man får fri rettshjelp

Det er kritikkverdig at forvaltningen ikke følger med på befolkningens behov for rettshjelp, og at lover, regler og rettspraksis er lagt bak en betalingsmur. Disse to forholdene må ses i sammenheng.

Publisert

Det mener Anders Løvlie, professor ved Institutt for offentlig rett ved UiO og faglig leder i Jussbuss.

– At vi ikke har en overgripende institusjon som overvåker og følger med på behovet for rettshjelp i samfunnet til enhver tid, er forunderlig. Her har staten et ansvar. Rettshjelp er et undertematisert område, tatt i betraktning hva det betyr for folk, sier Løvlie.

- All honnør til Lovdata, som gjør et kolossalt redaksjonelt arbeid. Men det bør være statens ansvar å sørge for at borgerne gis lett og oversiktlig tilgang til rettspraksis, i tillegg til lovtekst, sier Anders Løvlie.
- All honnør til Lovdata, som gjør et kolossalt redaksjonelt arbeid. Men det bør være statens ansvar å sørge for at borgerne gis lett og oversiktlig tilgang til rettspraksis, i tillegg til lovtekst, sier Anders Løvlie.

Jussbuss får daglig tilførsel av saker hvor det er åpenbart at folk ikke har tilgang på reglene, eller får den rettshjelpen de har behov for, forteller han.

– Sakene dreier seg om alt fra å få gjort et lønnskrav gjeldende til å bli kastet ut av et hus man leier. Rettsreglene er vanskelig tilgjengelig for folk flest og rettshjelpen som tilbys er begrenset, sier Løvlie.

Det ligger mye god rettshjelp i forvaltningens veiledning, mener han, men kaller det «nokså optimistisk» å skulle ha tillit til at alt går riktig for seg i norsk forvaltning til enhver tid.

– Noe som kunne ha hjulpet veldig, var om forvaltningen opprettet en god informasjonsside som ga svar på rettshjelpsspørsmål fra folk flest. Og en annen sak er at ordningen med fri rettshjelp bør utvides, sier Løvlie.

Lovdata for privatpersoner

Nærmest hver dag møter Jussbuss mennesker som har behov for å kjenne til innholdet i rettsregler, forteller han.

– Det bør være statens ansvar å sørge for at borgerne i tillegg til loven har rettspraksis og øvrige kilder tilgjengelig. Kanskje vi burde ha hatt et «Lovdata for privatpersoner» som ga systematisk tilgang til lovforarbeider knyttet opp mot rettsavgjørelser og lovtekst. Samfunnsdebatten vil trolig bli mer innholdsrik dersom folk hadde tilgang til de juridiske kildene.

– Det ser ut til å være en viss bevegelse på feltet, blant annet har Lovdata en bibliotekversjon det er gratis tilgang til, og det er interessegrupper som arbeider aktivt for å gjøre rettskilder tilgjengelige.

Klasseskille

Fri rettshjelp og tilgang til rettskildene er to sider av samme sak, selv om de gjerne betraktes stykkevis og delt, mener han.

– Hvis du har god tilgang til rettsreglenes innhold, så har du fort ikke behov for rettshjelp. Informasjon skaper klarhet og demmer opp for konflikt. Men uten tilgang til reglenes innhold, så får man behov for rettsråd, sier Løvlie.

Fra et styringsperspektiv er det uhensiktsmessig at rettens kilder er vanskelig tilgjengelig, påpeker han.

– For noen uker sider avgjorde Høyesterett at det er straffbart å skrive melding på mobilen når man står stille i en bilkø, og løftet da også frem hensynet til trafikksikkerhet. Man skulle tro det var i statens interesse å formidle dette og andre rettslige budskap i størst mulig grad ved å gjøre dommene lett tilgjengelige.

Ny rettshjelpslov på høring

Rettshjelpsutvalgets forslag til ny rettshjelpslov er på høring med frist 23. november.

Situasjonen er faktisk svært alvorlig, mener han.

– Hvis du anlegger et klasseperspektiv her, så ser du at det er noen grupper i samfunnet som har tilgang til disse kildene, og andre som ikke har det. Det er korrelasjon mellom kapital og tilgang til siste nytt i rettsutviklingen. Det er lett å glemme for advokater og andre som benytter Lovdata hver eneste dag.

Lite kunnskap om fri rettshjelp-ordningen

  • 9 prosent av befolkningen kvalifiserte til fri rettshjelp i 2017, og antallet er synkende.
  • 66 prosent av befolkningen vet ikke hvor de skal henvende seg for å få fri rettshjelp.
  • 44 prosent vet ikke hvor de skal henvende seg for å få juridiske råd.
  • 58 prosent vet ikke at saksbehandlere i offentlige etater har plikt til å gi dem juridisk veiledning.

Kilde: Rettshjelpsutvalget / Respons Analyse / Juristforbundet.